Torsdag 24. oktober 2019
LEI AV RØDBLYANT: – Forfattere finner på ting og setter sammen ord på en uventa måte. Det er denne leken med språket som driver språket videre, sier Erlend Loe.
• Korrekturlesere fant rundt 500 feil i Dag Solstads nye roman • Forfatterkolleger er delt i synet på korrektur
Gir blaffen i skriveregler
Undersak

Utvalg advarer: Slurv kan få følger

– Jeg har ingen betenkeligheter med å sende ut et signal om at forlagene må ta korrektur og språkvask på alvor, sier Rolf Enger.

Som leder for Kulturrådets vurderingsutvalg for prosa leser han mye av det som kommer ut av ny norsk skjønn­litteratur.

Han har merket seg at flere av bøkene som er oppmeldt til innkjøpsordningen, har språklige mangler.

Dette gjelder også utgivelser på de store og etablerte forlagene, ifølge Enger.

Når utvalgsmedlemmene vurderer bøker til innkjøpsordningen, skal de ifølge Kulturrådets retningslinjer ta stilling til om utgivelsene:

• Framstår som helhetlige litterære verk.

• Innehar tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter.

• Har vært underlagt et nødvendig redaksjonelt arbeid.

Hender det at dere «nuller» bøker fra etablerte forlag på grunn av manglende korrektur?

– Vi ser på helhetsbildet, men det spiller absolutt en rolle at det er blitt gjort en god jobb med språket.

Enger sier han har fulgt godt med på norsk skjønnlitteratur i mange år. Hans inntrykk er at slurv med korrektur og språkvask er blitt verre de siste åra.

– Noen ganger har jeg kommet over setninger som er totalt uleselige. Dette må tas tak i, sier han.

Hva tror du er grunnen til at språkvask og korrektur på generell basis holder et lavere nivå nå enn før?

– Det er vanskelig å si, men en nærliggende hypotese er at det kanskje brukes mindre ressurser på språkvask og korrektur enn før. Dessuten kommer det jo svært mange utgivelser fra forlagene, sier Rolf Enger.

Terje Holtet Larsen
Erlend Loe tror korrekturlesere ville funnet like mange feil i hans bøker som i Dag Solstads siste roman. – Jeg ler av kommareglene, sier forfatteren.

Bøker

Helt siden romandebuten med «Tatt av kvinnen» i 1993 har Erlend Loe hatt et avslappet syn på grammatikk og skriveregler. For eksempel var han tidlig ute med å droppe innrykk etter avsnitt.

– Jeg setter også komma akkurat som jeg vil, det vil si på steder hvor jeg vil ha en pause i teksten. Hva korrekturlesere og andre måtte mene, bryr jeg meg ikke om. Romaner er ingen fasttømra størrelse, men har en emosjonell dimensjon, sier Loe.

Forfatterens uttalelser kommer som reaksjon på Klassekampens språkvask av Dag Solstads siste roman, «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen». To korrekturlesere fikk i oppdrag av avisa å gå gjennom boka for å se etter stavefeil, kommafeil og andre grammatiske unoter. Resultatet ble henholdsvis 442 og 558 merknader i teksten.

Fakta

Solstad-korrektur:

• På oppdrag fra Klassekampen gikk to korrektur­lesere gjennom Dag Solstads nyeste bok, «Tredje, og siste, roman om Bjørn Hansen», for å se etter skrivefeil.

• Korrekturleserne la inn henholdsvis 442 og 558 merknader i boka, som er på bare 112 sider.

• Forlaget Oktober, som har utgitt boka, mener de mange feilene er et uttrykk for kunstnerisk frihet.

– Reglene er provoserende

Erlend Loe er ved flere anledninger blitt kritisert for å ta for lett på skrivereglene. Da gjennombruddsromanen «Naiv Super» utkom i 1996, påpekte språkforsker Sylfest Lomheim at den var skjemt av mange kommafeil.

– Den typen kritikk ler jeg av. Forfattere finner på ting og setter sammen ord på en uventa måte. Det er denne leken med språket som driver språket videre, sier Loe.

Han har akkurat satt seg ned med Solstads siste bok og har merket seg en og annen feil her og der. Men det forringer ikke leseropplevelsen.

– Jeg synes det er noe menneskelig ved disse feilene. De viser også at skriveprosessen har funket. Den kunstneriske friheten er uansett mye viktigere enn å overholde noen grammatiske regler. De er i veldig stor grad provoserende og uinteressante.

Loe forteller at han ikke møter protester fra verken forlag eller korrekturleser dersom han ønsker at skrivefeil skal bli stående.

– Mener du at vi skal slutte helt å snakke om skrivefeil?

– Nei, de som har dette som jobb, må gjerne få fortsette med det. Men jeg hører ikke på det. Litteratur er noe annet enn en skolestil eller et brev fra et departement.

Irriterer seg over feil

Den prisbelønte forfatteren Terje Holtet Larsen deler ikke Loes bekymring for at troskap til skrivereglene skal gå på bekostning av formidling og kunstnerisk frihet.

Larsen, som i likhet med Dag Solstad utgir sine bøker på Forlaget Oktober, føler sjelden behov for å bryte med språkreglene.

– Det går fint an å uttrykke seg personlig innenfor reglene. Nå er jeg også velsignet med en forlagsredaktør som kan alt. At hun er så nøye på å korrigere språket, gjør at jeg kan slippe meg mer fri.

Larsen lar seg ofte irritere over språklige feil både i bøker og i aviser. Nivået på korrekturlesing er blitt dårligere med årene, mener han.

– Det er forholdsvis sjelden jeg leser en bok hvor det ikke er feil, sier han.

I Klassekampen i går framholdt Oktobers forlagssjef Ingeri Engelstad at Solstad er en kunstner som ofte bruker språket på overraskende måter. «Solstads poetikk handler blant annet om at han er tro mot skriveøyeblikket og den temperaturen noe er skrevet fram med, og det betyr for eksempel at substantiver ikke nødvendigvis bøyes konsekvent», skrev Engelstad.

– Feil utgangspunkt

Også Terje Holtet Larsen er åpen for at forfattere kan benytte språkfeil som et litterært virkemiddel, men han synes at teksten i så fall må godt­gjøre hvorfor den bryter med reglene.

– En tekst kan godt være dønn inkonsekvent, men leseren må forstå hvorfor den er det. Hvis ikke framstår det bare som feil, og ikke som et bevisst kunstnerisk virke­middel.

Kjersti Annesdatter Skomsvold, en annen Oktober-forfatter, mener det er galt å bruke en Solstad-roman som utgangspunkt for en debatt om skriveregler.

– Noe av det fantastiske med Solstad er jo forfatterens tilstedeværelse i teksten og skriveøyeblikket. Om romanene hadde vært mer uttenkte og konstruerte, ville det sikkert oppstått færre såkalte feil, men de ville også vært mye kjedeligere som litteratur, sier hun.

Selv setter hun pris på arbeidet korrekturleserne gjør.

– Men det er slett ikke alltid jeg velger å høre på dem, legger Skomsvold til.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
• I 27 år har verdens land vært samlet til internasjonale klima­toppmøter. I år er vertslandet Spania etter at Chile i siste liten trakk seg fordi landet sto midt i en protestbølge mot ulikhet og manglende sosialt sikkerhetsnett. Protestene...
Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Lørdag 7. desember 2019
WHO: Holths bok gir innsyn og innsikt i den kompliserte Syria-krigen.
Fredag 6. desember 2019
• Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan bekrefter overfor Utdanningsnytt at partiet vil stemme for å pålegge fylkene karakterbasert opptak i videregående skoler. Partiets primærstandpunkt er at det ønsker å...
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.