Torsdag 24. oktober 2019
TIL GATENE: Siden fredag har titusener av chilenere protesterert mot tiår med økte priser på sosiale ordninger og lave lønninger. Mange krever nå at staten tar større ansvar for folks velferd. FOTO: ESTEBAN FELIX, AP/NTB SCANPIX
• 15 drept i protester i Chile • Opptøyene fortsetter
Krever større del av kaka
Undersak

– Myndighetene skjuler politivold

Internasjonale medier rapporterer om brutale gatekamper mellom demonstranter og chilensk politi. 15 skal være drept som følge av de seks dager lange protestene, ifølge tall fra myndighetene.

I tillegg er minst 2600 personer arrestert.

Etter voldelige opptøyer fredag erklærte president Sebastián Piñera unntakstilstand i hovedstaden Santiago, som seinere utvidet seg til å gjelde flere byer.

Unntakstilstanden gir militæret rett til å patruljere i ­gatene.

Piñera uttalte like etter at Chile er i «krig med en mektig fiende som ikke respekterer noen».

Beslutningen har satt demonstrantenes sinne i fyr, som mener situasjonen minner om Augusto Pinochets militærdiktatur (1973–1990).

– Med den nyliberale politikken har myndighetene spist oss, absorbert oss, og nå dreper de oss, sier den 37 år gamle chilenske psykologen Marcelo Garrido Romero.

Han har deltatt i protestene i Santiago og mener myndighetene skjuler politivolden.

– Pressen viser ikke det som skjer. Men filmene som deles på sosiale medier, viser hvor voldelige politiet er, sier han til Klassekampen.

Klassekampen har blitt tilsendt mer enn 100 videoer fra sosiale medier. De viser omfattende protester og brutalt maktmisbruk fra politiets side.

Mandag rapporterte det chilenske instituttet for menneskerettigheter, INDH, om alarmerende forhold blant skadde og arresterte.

Ifølge instituttet skal flere av de arresterte skal ha blitt utsatt for vold, tortur og seksuelle overgrep. På sykehusene Felix Bulnes, San Juan de Dios, Clínica Dávila og San Borja ble det dessuten registrert alvorlige skader hos minst 22 personer, inkludert en mann som ble skutt av spesialstyrkene på kloss hold. Blant de skadde var det også mindreårige, og en av dem er registrert med skuddkuler i leveren, nyrene og beina.

SINNE: Chiles president kaller landet en oase i et rystet Latin-Amerika. De voldsomme protestene i landet forteller en annen historie: om ekstrem sosial ulikhet og opprør.

CHILE

– Det chilenske folk har lenge blitt fortalt at om de bare jobber hardt nok, vil de kunne klatre opp den sosiale stigen. Når de ikke har fått det til, har de blitt fortalt at det er på grunn av latskap. Det er en fortelling folket ikke lenger kjøper, sier den chilenske sosiologen Lucia Dammert.

Hun er forsker ved universitetet i Santiago. Hjemlandet hennes har siden fredag vært gjenstand for de største protestene siden demonstrasjonene mot Augusto Pinochets militærdiktatur på 1980-tallet. Men det er ikke bare sittende president Sebastián Piñera folk i gatene er sinte på. Hele den politiske eliten har opprettholdt de nyliberale sosiale ordningene fra Pinochet-regimet, mener Dammert.

– Siden overgangen til demokratiet i 1990 har det vært en konstant økning i priser på helsehjelp, utdanning og vann, mens lønningene og pensjonene har blitt lavere, sier Dammert.

Fakta

Protester i Chile:

• Fredag startet voldelige opptøyer i hovedstaden Santiago som et svar på økte metrobillettpriser.

• President Sebastián Piñera har erklært unntakstilstand i flere byer. Hittil er minst 15 drept og 2600 arrestert.

«Det handler om 30 år»

Det er altså Piñera som nå har fått begeret til å renne over ­etter at han forrige uke annonserte at han ville øke metrobillettprisene med 4 prosent. I gatene dominerer nå slagordet «Det handler ikke om 30 pesos, det handler om 30 år!».

Slagordet kan virke paradoksalt i et land som økonomer har trukket fram som en latinamerikansk suksesshistorie de siste tiårene:

Mellom 2010 og 2017 ble andelen chilenere som lever under fattigdomsgrensa på fire dollar dagen redusert fra 31 til 6,4 prosent, ifølge Verdensbanken. Da Peru og Ecuador var lammet av kriser for et par uker siden, uttalte Piñera at Chile var en «oase i et rystet Latin-Amerika».

Men suksesshistorien skjuler at Chile har et av de høyeste sosiale ulikhetsnivåene i verden. I 2017 eide den rikeste ettprosenten 26,5 prosent av landets formuer, mens de 50 prosent fattigste bare sto for 2,1 av den, ifølge FNs økonomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia.

Dammert forteller at de som formelt er løftet over fattigdomsgrensa, fortsatt lever under prekære forhold.

– Det er en voksende følelse av at selskaper tjener seg rike på sosiale ordninger.

Mot velferdsprofitt

Hun trekker pensjonssystemet fram som et eksempel, som siden Pinochet har vært eid av seks private fondsforvaltere. Ordningen ble innført med løfter om at pensjonene ville tilsvare folks respektive lønnsnivå. I 2017 mottok imidlertid 90 prosent av pensjonistene pensjoner som er lavere enn minstelønna, ifølge det chilenske analyseinstituttet Fundación Sol.

– Befolkningen blir stadig eldre, og flere ser at de må jobbe til de dør, dersom de skal overleve. De har heller ikke råd til behandling om de blir syke på grunn av de skyhøye medisinprisene, sier Dammert.

I Chile finnes det både offentlige og private helsetilbud, men det offentlige er dårlig finansiert og krever gjerne en stor egenandel. Utdanningssystemet er også delt mellom private, offentlige og private med statlige subsidier. Også her omtales kvaliteten på det offentlige tilbudet som elendig, og svært få fattige kvalifiserer seg til videre utdanning. Studieavgifta er dessuten blant de høyeste i verden, på tross av store studentprotester i 2011.

Presidenten sa unnskyld

Chiles fagforeninger ble knust under militærdiktaturet, noe som har vært med på å kraftig svekke arbeidsvernet i landet. Nå er imidlertid fagforeninger på banen. Sammen med politiske partier og grasrotorganisasjoner har de lagt fram krav om blant annet økt minstelønn og pensjon og reduserte priser på vann, strøm og medisiner.

Tirsdag la Piñera fram en ny velferdspakke, som blant annet vil øke basispensjonen med 20 prosent. Han ba samtidig om unnskyldning for å ikke ha forutsett protestene. Om det vil stoppe protestene, er usikkert.

– Mange av dem som protesterer, krever mer enn enkelt­reformer – de ønsker større grad av sosial trygghet og bedre offentlige ordninger, ikke bare fokus på konsum og konkurranse, sier Latin-Amerika-forsker Benedicte Bull.

– Det er dessuten viktig å huske på at de som fremmer kravene, ikke er de samme som har organisert demonstrasjonene. Det er mange løsrevede prosesser og et svært kaotisk bilde, og det spørs om samtlige av demonstrantene er villige til å gi seg, selv om Piñera innfrir noen av kravene, sier Bull.

benedictes@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.