Onsdag 23. oktober 2019
HARDHENDT: Sikkerhetspolitiet arresterer her et medlem av det prokurdiske partiet HDP i Tyrkia, under en demonstrasjon i Istanbul søndag 13. oktober. Partiet er kritisk til den tyrkiske invasjonen av Syria. FOTO: AKIN CELIKTAS, AP/NTB SCANPIX
• Tyrkiske myndigheter slår hardt ned på opposisjon mot krigen • Hundrevis er arrestert
Arresterer kritikere
KNEBLET: Politikere og journalister som kritiserer den tyrkiske invasjonen av Syria, blir arrestert. – Det er ingen plass til kritiske røster, sier en tyrkisk journalist til ­Klassekampen.

TYRKIA

Hun er en tyrkisk journalist. I alle fall var hun det inntil i fjor, da hun mistet jobben i en av Tyrkias største aviser og ble stilt for retten sammen med flere andre tyrkiske journalister, anklagd for å ha fornærmet den tyrkiske staten. Alle hadde skrevet kritisk om president Recep Tayyip Erdogans politikk.

Hun ønsker ikke å stå fram med navn, men Klassekampen er kjent med identiteten hennes. Vi kaller henne Jamila Ahmed.

– Flere titalls er arrestert for å ha kritisert Tyrkias krig mot Nord-Syria, som i mediene her bare omtales som «operasjonen», sier hun over telefon fra Istanbul.

Det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu melder at 150 politikere og fire ordførere fra det kurdisk-tyrkiske partiet HDP også er arrestert. HDP er det eneste partiet som har kritisert invasjonen.

Fakta

Invasjonen av Syria:

• 6. OKTOBER: USAs president Donald Trump trekker sine styrker ut av Nord-Syria og gir klarsignal til Tyrkia om å starte den planlagte aksjonen.

• 9. OKTOBER: Tyrkia invaderer Nord-Syria, for å etablere en «sikkerhetssone» der.

• 13. OKTOBER: De kurdiske selvstyremyndighetene i nord inngår avtale med Russland og Syrias regimehær, som rykker inn i Nord-Syria.

• 18. OKTOBER: USA og Tyrkia blir enige om våpenhvile, men kampene pågår fortsatt.

– Tragikomiske journalister

Ahmed er skremt over den voksende tyrkiske nasjonalismen. På sosiale medier verserer bilder av tyrkiske reportere i militære klær, mens de gjør militær honnør.

– Dette er tragikomisk. Jeg kaller dem ‘nasjonalistiske patriotiske journos’. De glemmer at deres ansvar som journalister er å informere folket, sier Ahmed.

I 2016 ble Tyrkia rammet av et mislykket kuppforsøk. Erdogan hevder Fethullah Gülen står bak. Gülen var tidligere Erdogans venn og allierte, men etter korrupsjonsanklager mot Erdogans familie og nære krets, ble de to erkefiender.

77.000 mennesker har siden 2016 havnet bak lås og slå, og minst 150.000 tyrkere har mistet jobben etter mistanker om bånd til Gulen-bevegelsen.

– Dette har skremt journalister. I dag applauderer alle mediene den militære offensiven. Ingen stiller kritiske spørsmål om noe som helst, sier hun.

Tabuer i Erdogans Tyrkia

Erdogans erklærte mål med invasjonen av Nord-Syria er å etablere en sikkerhetssone langs grensa som skal gå 32 kilometer inn i Syria. Sikkerhetssonen skal være fri for den kurdiske YPG-militsen, som har nære bånd til Det kurdiske arbeiderpartiet PKK, en organisasjon Tyrkia, USA og EU stempler som en terrorgruppe.

Ironisk nok har YPG og Syrias demokratiske styrker (SDF), som YPG dominerer, vært en alliert med USA og en spydspiss i kampen mot terrorgruppa Den islamske staten (IS).

Tyrkia gjester i dag over tre millioner syriske flyktninger. Misnøyen mot Erdogans flyktningpolitikk har vokst, og Erdogan prøver å lette presset ved å flytte opp mot to millioner flyktninger til den planlagte sikkerhetssonen.

– Spørreundersøkelser viser at 72 prosent av tyrkerne støtter Erdogans ønske om en sikkerhetssone, men jeg tror at støtta er synkende, sier Ahmed.

Ifølge henne snakker tyrkiske medier ikke om de syriske flyktningene, langt mindre med dem.

– Ingen spør flyktningene her hva de mener om offensiven og ideen om å bli flyttet til disse områdene – dersom Erdogan skulle lykkes med planen sin, sier Ahmed.

Hun mener også at de tyrkiske mediene ikke stiller kritiske spørsmål om hvilken politikk Erdogan fører overfor IS.

– 10. oktober 2015 gjennomførte IS den største terroraksjonen i Tyrkia. Angrepet i Ankara kostet over 100 mennesker livet, og mer enn 500 ble såret. Det er ironisk at Erdogan startet offensiven mot Nord-Syria samme dag som minnemarkeringer av terroraksjonen foregikk under strengt politikontroll og uten en eneste representant fra regjeringen. Politikere fra partiene HDP og CHP var de eneste som deltok i markeringen, sier hun.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.
Lørdag 11. januar 2020
TRAGEDIE: Vestlige land og Iran er uenige om årsaken bak flystyrten i Teheran. Etterspillet kan styrke USA i striden med Iran.
Fredag 10. januar 2020
SKYTS: Donald Trump bruker Iran-konflikten til å sverte det han ser som en hovedutfordrer i årets valg: Venstresenator Bernie Sanders.
Torsdag 9. januar 2020
I SKUDDLINJA: Iran skryter av angrep på USA-basen i Irak. Nå holder folk i området pusten. – Vi orker ikke en ny krig, sier en klans­talsmann til Klassekampen.
Onsdag 8. januar 2020
REDDE: Australia står i flammer, og folk fortviler. – Er vi redde? Ja, vi er veldig redde, sier Karen Hughes, med utsikt til flammehavet i brannherjede New South Wales.