Tirsdag 22. oktober 2019
BLIR: Det amerikanske forsvarsdepartementet vurderer nå å beholde spesialsoldater ved oljefeltene i Øst-Syria, på tross av den amerikanske tilbaketrekningen fra resten av de kurdiske områdene. Her er en amerikansk patrulje ved grensa til Tyrkia, 8. september i år. FOTO: AFP, NTB SCANPIX
Amerikanske soldater kan fremdeles kontrollere oljebrønnene i Øst-Syria:
Vil beholde ­oljefeltene
SORT GULL: USA trekker seg ikke helt ut av Syria likevel. Donald Trump ­vurderer å beholde kontrollen over de syriske oljefeltene.

SYRIA

For litt over to uker siden beordret den amerikanske presidenten Donald Trump full uttrekning fra Syria. USA hadde omtrent 1000 spesialsoldater i landet, for det meste stasjonert i de kurdiskdominerte områdene nordøst i landet.

Søndag kjørte en stor kolonne langs landeveien mot Irak. Mer enn 100 militære kjøretøyer tok seg ut av Syria ved grensa til Nord-Irak. Det ble ikke en varm avskjed med sivilbefolkningen.

Ifølge det kurdiske nyhetsbyrået Hawar kastet demonstranter steiner og tomater mot den amerikanske militærkolonnen. Kurderne demonstrerte mot den amerikanske tilbaketrekningen fra Syria.

Det skjedde på søndag. Mandag viser det seg at amerikanerne kanskje ikke trekker seg helt ut av Syria likevel.

Fakta

Krigen i Nord-Syria:

• Etter at Den islamske staten (IS) i 2014 erobret områder i Syria, ble den kurdiske YPG-militsen USAs viktigste allierte i kampen mot IS.

• Under offensiven mot IS tok kurderne kontroll over store deler av Nord-Syria. I mars 2016 proklamerte kurderne nordøst i Syria en autonom region kalt Rojava, til Tyrkias protester.

• 9. oktober 2019 innledet Tyrkia en militæroffensiv mot det nordøstlige Syria, der Erdogan vil opprette en drøyt 30 kilometer brei «sikkerhetssone» på syrisk side av grensa.

• Begrunnelsen er å holde syriskkurdisk milits på avstand, og Tyrkia ønsker også å bosette millioner av syriske flyktninger i «sikkerhetssonen».

• Etter omfattende press, først og fremst fra USA, gikk Erdogan 17. oktober med på å innstille angrepene i fem døgn, for å gi kurdisk milits anledning til å forlate området.

Vil ha oljefeltene

Avisa The New York Times meldte mandag morgen norsk tid at Donald Trump vurderer en plan for fortsatt amerikansk kontroll over oljefeltene i Øst-Syria.

90 prosent av oljeforekomstene i Syria ligger øst for elva Eufrat, mot grensa til Irak. De syriske oljereservene er små sammenlignet med de store oljelandene i Midtøsten, men en viktig del av landets økonomi. Olja er nå kontrollert av den hovedsakelig kurdiske SDF-militsen.

Den amerikanske forsvarsministeren Mark Esper bekreftet mandag morgen at USA fremdeles har spesialsoldater ved oljefeltene.

Amerikanske myndigheter har ennå ikke fattet en endelig beslutning om hva som skal skje med olja, sa Esper til tv-kanalen NBC.

Støtter fremdeles kurderne

The New York Times skriver at det amerikanske forsvarsdepartementet diskuterer muligheten for å beholde 200 soldater i grenseområdene til Irak. Det vil gjøre det lettere å bekjempe Den islamske staten (IS), dersom terrororganisasjonen gjenoppstår som følge av den tyrkiske invasjonen i Syria.

Spesialsoldatene vil også gjøre det mulig for kurderne å beholde oljefeltene i området. Slik kan USA forhindre at den syriske staten og Russland får kontroll over olja, skriver ­avisa.

Oljefeltene ligger i grenseområdene mot Irak, helt øst i Syria. Dersom amerikanske soldater fremdeles skal stasjoneres der, er det likevel mulig for USA å holde seg utenfor krigssonen lenger nord, der Tyrkia har invadert.

Vil opprettholde Tanf-base

Amerikanske jagerfly har patruljert luftrommet over Øst-Syria i flere år. Disse patruljene kommer til å fortsette, melder den London-baserte arabiskspråklige avisa Asharq Al-Awsat.

Avisa hevder at den har fått tilgang til de amerikanske planene for Syria, og at planene innebærer fortsatt amerikansk militær tilstedeværelse i landet.

Planene inkluderer opprettholdelse av militærbasen i al Tanf, sørøst i Syria. Der har amerikanske, britiske og norske spesialsoldater trent opp arabiske militser til krig mot IS i flere år.

Ifølge Asharq Al-Awsat har det amerikanske forsvarsdepartementet også planer om å flytte militærbasene i Øst-Syria, slik at basene ligger tett opp til de syriske oljefeltene.

Opp til Putin

Den amerikanske tilbaketrekningen fra Syria har gitt den syriske presidenten Bashar al Assad langt større innflytelse i landet.

Assads viktigste allierte, Russland, har også fått mer makt. Det er derfor knyttet stor spenning til møtet mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin i Moskva i dag.

Etter at USA trakk seg ut, er det nå Russland og Tyrkia som avgjør om Syria-kartet skal tegnes på nytt.

Møtet mellom Erdogan og Putin finner sted samtidig som våpenhvilen mellom Tyrkia og den hovedsakelig kurdiske SDF-militsen går ut.

Det er ikke klart om kampene gjenopptas.

En del av grenseområdene er nå under tyrkisk kontroll, mens den syriske regjeringshæren har posisjonert seg i områder der den tyrkiske hæren ennå ikke har rukket å rykke inn. Syriske regjeringsstyrker deltok i kamper mot tyrkisk-støttede militser i dagene før våpenhvilen.

Tyrkiske baser i Syria

Tyrkia offentliggjorde i helga en plan om å lage tolv såkalte observasjonsposter på syrisk jord. Det er i realiteten snakk om små militærbaser.

Tyrkia har fra før lagd militære observasjonsposter i Idlib-provinsen, men vil nå bygge slike baser også i Nordøst-Syria. Basene vil støtte de syriske militsene som nå kjemper på tyrkisk side i krigen.

Russiske myndigheter har vært kritiske til planen, og krever at Tyrkia skal gjenopprette Syrias «territorielle integritet».

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa i en tale i Ankara i går at han vil legge fram de tyrkiske planene for Vladimir Putin i dag.

– Jeg vil diskutere prosessen med herr Putin, og så skal vi ta alle de nødvendige stegene, sa han.

Den russiske avisa Vedomosti skriver mandag at russiske diplomater og eksperter nå ser på det som sikkert at Tyrkia ikke kan fortsette invasjonen uten russisk godkjenning.

magnusl@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. oktober 2019 kl. 09.33
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.