Mandag 21. oktober 2019
I BAKGRUNNEN: 19 norske forfatterne var med kronprinsparet da det såkalte Litteraturtoget dro fra Köln til den internasjonale bokmessa i Frankfurt. Forfattergruppa, som besto av både gamle travere og nye stjerneskudd, inkluderte blant andre Erika Fatland, Erik Fosnes Hansen, Lotta Elstad, Lars Mytting, Maria Parr, Edvard Hoem, Maja Lunde og Simon Stranger. FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX
I kampen om oppmerksomheten på bokmessa i Frankfurt var kronprinsesse Mette-Marit en av vinnerne:
Mette-Marit stjal showet
LITEN I DET STORE BILDET: Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener mange nordmenn får et feil inntrykk av hvor stor del av bokmessa den norske paviljongen utgjør. FOTO: PHILIP TORNES
GODT FORNØYD: Norla-direktør Margit Walsø mener Norge har fått betydelig gjennomslag på verdens største bokmesse.
I forrige uke viste Mette-Marit fram norsk litteratur i Frankfurt. Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen mener forfatterne kan ha kommet i skyggen av blitz­regnet – selv om det også har dryppet på klokkeren.

Bøker

– Jeg har noen rekorder jeg ønsker å fortelle om, sier Norla-direktør Margit Walsø da Klassekampen møter henne mot slutten av bokmessa i Frankfurt.

Med seg har hun en liten notatbok, hvor hun raskt har kladdet ned tilbakemeldinger hun har fått fra bokmesse-­administrasjonen. Walsø forteller at det ser ut til å bli publikumsrekord, med over 300.000 besøkende på messa.

– Men vi kan ikke konkludere før i morgen, sier Norla-direktøren.

Andre tall kan hun derimot banke i bordet med. Walsø forteller at den offisielle bokhandelen i Norges paviljong har hatt det beste boksalget på en bokmesse-lørdag noensinne. Det skal ha blitt solgt rundt 1000 norske bøker på tysk.

– Bokhandelen har også satt rekord i boksalg etter en programpost. Jostein Gaarder solgte 130 bøker fra signeringsbordet like etter at han hadde vært på scenen.

Noen timer før gjestelandstatusen skal overleveres til Canada, er Walsø godt fornøyd med Norges gjennomføring.

– Vi opplever en enorm interesse for norsk litteratur. I tyske medier har det vært en flott og brei presentasjon av norske forfattere.

Fakta

Bokmessa i Frankfurt:

• Forrige uke var Norge gjesteland på bokmessa i Frankfurt.

• Prosjektet beskrives som den største utenrikskulturelle satsingen i moderne tid.

• Norla har organisert gjestelandsprosjektet, og har samarbeidet med forfattere, forlag, agenter, kunstinstitusjoner og andre kulturaktører om å lage programmet.

• Kronprinsesse Mette-Marit har vært tilknyttet prosjektet som en ambassadør for norsk litteratur i utlandet.

Fokus på Mette-Marit

Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen, skribent og bloggeren bak «Tysktime», hadde tre fulle dager på messa. Han tilbrakte mye tid på messeområdet og fulgte også sporadisk med på hvordan den norske gjestelandsatsingen ble dekket av tyske medier.

Aase-Nilsen så at spesielt litteraturtoget til kronprinsesse Mette-Marit fikk mye omtale i starten av uka.

Kronprinsessa har fra 26. april 2017 og fram til i går hatt rollen som ambassadør for norsk litteratur i utlandet

– Har norsk litteratur kommet i skyggen av kronprinsessa på bokmessa?

– Det kan godt hende. ­Tyskerne har jo fra langt ­tilbake hatt et sterkt roman­tiserende bilde av Mette-­Marit. Og når man så ser at «Die Märchenprinzessin» også liker bøker, blir det reint for lite. Avisa Faz hadde for eksempel en kommentar som var en nesegrus beundring. Jeg trodde det var ironi, men det var det ikke, sier ­Aase-­Nilsen, og viser til ­avslutningen av kommen­taren:

«Mette-Marit er, på noen annen måte lar det seg ikke si, kledd i en aura. Hun er prinsessa fra folket, hennes ynde er som en prinsesse i eventyrene. Etter at hun hadde forlatt selskapet beholdt kvelden glansen fra henne».

Norla-direktør Walsø mener imidlertid at Mette-Marit har fått godt gjennomslag for norsk litteratur i tyske medier.

– Har det ikke vært mest ­fokus på temaer som ikke nødvendigvis handler om forfattere og litteratur?

– Det er ikke mitt inntrykk. Jeg opplever at tyske medier har vurdert det som veldig ­positivt at den norske kronprinsessa løfter fram norske forfattere.

– Er Mette-Marit fortsatt ambassadør for norsk litteratur i utlandet etter Frankfurt-messa?

– Ambassadør-rollen har vært knyttet til Frankfurt-prosjektet, men jeg håper og tror hun vil fortsette med å engasjere seg for norsk litteratur.

Misforstått omfang

Aase-Nilsen tror mange nordmenn har misforstått omfanget av bokmessa og hvor liten andel den norske utstillingen faktisk utgjør.

– I hovedsak er det jo bare én etasje av i alt seks fleretasjers paviljongbygg. De gigantiske og svært tettpakkede tyske utstillingsområdene for skjønnlitteratur i hallene 3 og 4 er enorme i forhold til den norske, som virker puslete i sammenlikning, sier han.

Han mener at tyskernes interesse for hva som foregår på messa, alltid har handlet mest om de tyske utgivelsene og debattene. I Die Zeits store litteraturmagasin i anledning messa var det eneste «norske» innslaget et langt intervju med Siri Hustvedt. I Der Spiegels spesialmagasin var det kun funnet plass til et intervju med Jo Nesbø.

– Ser man på de ­gigantiske arrangementsprogrammene til de store mediene på messa, altså tv-overførte forfatterintervjuer, er det kun noen veldig få som får plass, og da gamle og kjente travere på det tyske bokmarkedet som Jo Nesbø, Jostein Gaarder og Erik Fosnes Hansen.

Aase-Nilsen understreker samtidig at den norske gjestelandsatsingen naturligvis har ført til økt fokus på norsk litteratur i Tyskland.

– Går man rundt i den norske messepaviljongen er det smått utrolig hvor mange titler som er oversatt, ikke minst av nyere litteratur og av unge norske forfattere, sier han.

Fornøyde agenter

Også agentene som har sittet i møter for å selge norsk litteratur til utlandet, er godt fornøyde.

Evy Tillman, som jobber i Oslo Literary Agency, forteller at det har vært mange flere mennesker på den norske fellesstanden enn tidligere år. Nå ser hun fram til å reise hjem for å vente på bud fra utenlandske forlag.

– Jeg har en veldig god følelse, sier hun.

– Det er gjerne nordisk litteratur, og ikke isolert den norske, som har vært populær i Tyskland de siste 25 årene. Får den norske litteraturen en tydeligere rolle etter messa?

– Det tror jeg. I går var jeg på middag med et tysk forlag og noen forfattere. Den ene forleggeren sa hun alltid hadde sett på Skandinavia som ett, men når hun nå så på kartet så hun bare Norge.

Rettighetssjef i Gyldendal Agency, Anne Cathrine Eng, velger å krysse fingrene i stedet for å konkludere om messas betydning.

– Vårt håp og mål er at all fokus på bredden av norsk litteratur disse dagene har bidratt til at enda flere land har fått øynene opp for norsk litteratur, sier hun.

Trude Kolaas Ciarletta i Immaterial Agents er derimot mer sikker på effekten av statusen som gjesteland.

– Det som har skjedd nå, er at Norge har vist seg som en kulturnasjon vi kan være stolte av – via mange kulturformer – ikke bare litteratur. Jeg er sikker på at vi vil se positive resultater av dette på mange områder.

thomase@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.