Mandag 21. oktober 2019
I LOUNGEPOSITUR: Og faktisk kan komponisten fortelle Musikkmagasinet at han slipper et muzak-album neste sommer, med seg selv på saksofon, Henry Mancini-aktige strykere og bidrag fra så vel jazzbasslegende Henry Grimes som «en 93 år gammel sangerinne», under prosjektnavnet Spark Division. Ja vel? FOTO: DANILO PELLEGRINELLI
Død og gjenfødsel: Om en evig outsider som omsider slo gjennom ved å la sin egen fortid smuldre opp i intet.
Forgjengelighetens fyrverkeri
William Basinski laget det ­definitive musikk­verket om 11. september. Nå besøker han ­Bergen med en plate bygd på lyden av to svarte hull som knuller.

INTERVJU

– Selve karrieren min ble lansert gjennom døden av musikken min. Det var rett og slett et mirakel, en ekstraordinær ting som bare skjedde av seg selv, forklarer William Basinski over telefon fra sin nåværende hjemmebase i Los Angeles.

Før han med en forbausende antydning til genuint engasjement og entusiasme skisserer opp disse ekstraordinære omstendighetene, et handlingsforløp han nok har brukt uforholdsmessig mye av tiden sin de siste tiårene på å oppsummere, i møte med engasjerte lyttere og/eller musikkpresse. For et sett unike omstendigheter resulterte i et verk som uvanlig raskt har gått inn i den moderne kanonen, og som stadig dukker opp på dagsaktuelle listeoppsummeringer av vårt tusenår så langt. Men det begynte altså med at den gang førtitreårige Basinski, blakk og deprimert på grensen til det suicidale, med en noenogtjue år lang karriere som avantgardekomponist bak seg som så langt hadde resultert i to utgitte verk (i begrenset opplag med minimal oppmerksomhet), bestemte seg for at det var på tide å digitalisere noen tjue år gamle båndsløyfer.

En serie fysiske loops tatt opp fra muzak-radiostasjoner på kortbølgeradio tidlig på åttitallet, på spolebånd innkjøpt sammen med båndspillere, for en billig penge i bruktbutikker.

Fakta

WILLIAM BASINSKI

• Komponist, musiker og tidligere aktmodell/bruktbutikkinnehaver født i Houston, Texas 1958.

• Arbeidet i nærmest total obskuritet gjennom åtti- og nittitallet, som del av et skeivt avantgarde-kunstnermiljø sentrert rundt Brooklyn-loftet Arcadia, der han og partneren James Elaine bodde frem til 2008.

• Verket «Disintegration Loops» vakte stor oppmerksomhet langt forbi samtidsmusikalske kretser da første av fire deler kom ut 2002. Lyden av gamle tapeloops som gradvis går fysisk i oppløsning blir allment regnet som musikalsk allegori for terrorangrepet i New York 11. september 2001.

• Verket og den tilhørende videoen ble i 2012 innkjøpt som permanent del av samlingen til det nasjonale minnesmerket og museet ved World Trade Center-tomten.

• Basinski har i årene etter gitt ut verker minst en gang i året. Denne uka fremfører han «On Time Out of Time», sluppet på plate i vinter, i Bergen domkirke som del av Ekko Festival.

– Så jeg visste hva som kunne skje og det var på tide å overføre dem, for å ha mulighet til å fortsette å bruke dem. Og så skjedde dette ekstraordinære, ved at loopene gikk i fysisk, gradvis oppløsning, hver av dem på sitt særegne vis, metallet flasset av båndet mens de gikk rundt og rundt på båndspilleren. Jeg visste ikke at dette ville skje, egentlig jobbet jeg med en ny komposisjon, men da forandret alt seg. Jeg innså at jeg måtte holde meg ute av veien og bare lytte, passe på at innspillingsnivåene var der de burde være, og se hva som skjedde. Og det var det som skjedde i løpet av to dager i et studio i Brooklyn, sommeren 2001.

Det som så skjedde noen måneder seinere, september samme år i samme by, er vel rimelig allment kjent. Basinski, som slet med ubetalte regninger for både kredittkortet og husleia, hadde opprinnelig et jobbintervju (til en kunstkuratorstilling) i selve World Trade Center på formiddagen 11. september. I stedet endte han opp med å filme branntomta fra taket i Brooklyn utover ettermiddagen, tonesatt av den første av denne serien med «Disintegration Loops». Et stillbilde fra den resulterende (kunst)filmen endte opp som det ikoniske omslaget da det første av fire volumer av verket kom ut våren 2002. Innen den tid hadde kompisen Anohni, den gang selv et stykke på vei til kommersiell suksess som «frontmann» for Antony & The Johnsons (Basinski spilte klarinett på debutskiva utgitt 2000), rukket å spre ryktet om det usedvanlige verket til sine venner i britisk musikkpresse. Og dermed populariserte det innflytelsesrike britiske magasinet The Wire alt ved utgivelsen ideen om verket som en kraftfull allegori over den menneskelige dimensjonen ved tragedien 11. september – tydelig understreket ved den medfølgende dedikasjonen av verket til ofrene.

Samtidig gir det også mening å betrakte verket, født som det ble ut av alle disse unike og ugjenskapelige omstendighetene, som en elegi eller et rekviem over et ganske annet tapt New York, fjernt fra tårnene som ruvet i horisonten.

En elegi over New York som fristed for avantgarde-vagabonder og skeive outsidere fra hele det nordamerikanske suburbia, som den Texas-fødte og Florida-oppfostrede komposisjonsstudenten Basinski, som trakk inn til en storby i forfall der husleienivået ga kunstnerisk luft under vingene. Representert ved prosjekter som Basinski og Elaines loftsstudio i Williamsburg, kalt Arcadia, der de arbeidet og bodde fra tidlig åttitall og fram til 2008. Men også der Anohni/Antony spilte inn sin aller første kassettutgivelse i 1995 med William bak produsentspakene, der Jeff Buckley knipset omslagsbildet til klassikeren «Grace» etter en opptreden i dagligstua, som også var åsted for konserter, performance og ekstravagant festing.

– Vi gikk ikke ut på klubber, vi hadde ikke penger til sånt, og vi visste ikke at vi kunne komme inn på Studio 54 bare fordi vi var så søte, som vi altså var på den tida. Vi skapte i stedet vår egen ... nattklubbscene. Det så ut som et romskip der inne, det var ganske awesome, et svært loft der alle vi kjente kom til høytider eller for å feste eller henge ut. I dag er alle spredt ut over hele verden, så jeg ser dem ikke så ofte lenger.

Et mindre diskutert spørsmål er hvorvidt og hvordan disse to dimensjonene av «The Disintegration Loops» henger sammen – akselererte hendelsene 11. september også den definitive enden på denne æraen og dens særegne skeive avantgardekultur, som for Basinskis egen del fikk endelig punktum da husleieøkning drev ham ut av loftet i 2008?

– For å si det slik – den greia vi dreiv med er fortsatt i live. Se hva som skjer rundt i verden, herregud! Men alt ble forandret den dagen. På så mange nivåer. Og i kjølvannet av 11. september forandret borgermester Bloomberg (valgt knappe to måneder seinere i 2001, journ.anm.) zoning-politikken (boligpolitiske grep som ifølge motstandere førte til aggressiv utbyggervirksomhet, journ.anm.). Og det kom inn masse funny money overalt, hvitvasking og russiske oligarker sto bak denne utbyggingen som metastaserte ut av kontroll. Ikke bare i New York, det har skjedd overalt.

Men ut av den samme asken ble altså også selve komponistkarrieren født. Siden har han forsøkt å lage nye verker hvert år, gitt ut plater og turnert verden over – «The Disintegration Loops» ble fremført i Norge i 2013 på Henie-Onstad utenfor Oslo og i Bergen, i regi av Ekko, der han opptrer igjen denne uka. Men ikke med disse selvutslettende lydsløyfene. For egentlig er det jo en umulighet å fremføre verket, siden selve prosessen fysisk tilintetgjorde kildematerialet.

Men fra og med en urfremføring av «første loop» på ærverdige The Met under tiårsmarkeringen for terrorangrepet i 2011, har Basinski samarbeidet med forskjellige orkestratører med å transkribere hele serien for symfoniorkester. Hittil er del 1 til 3 ferdigstilt som notasjon, og håpet er at verket i sin helhet etter hvert blir en del av det symfoniske repertoaret.

Naturlig nok er det samtidig sentralt å holde fokus på virket som skapende, samtidig komponist. Han er tilbakeholden når det gjelder å identifisere eventuelle tematiske tråder i arbeidet før og etter det sene gjennombruddet. Det er ikke slik han jobber. Hvert verk må få springe ut fra en gnist av et eller annet, og så tar han det dit det virker som det ønsker å gå. Men han begynner aldri med noe filosofisk tema eller slikt. Tittel og tankegangen bak kommer vanligvis inn seinere i prosessen.

Gnisten som antente «On Time Out of Time», som fremføres i Bergen domkirke denne uka, var et tilfeldig møte med forskere tilknyttet det eksperimentelle observatoriet LIGO i California. To musikkinteresserte astrofysikere og «Disintegration Loops»-fans som entusiastisk ordnet tilgang til unike opptak som kildemateriale – lyden av to svarte hull som kolliderte for 1,3 milliarder år siden. Eller for å være helt nøyaktig, det lydmessige avtrykket av gravitasjonsbølgene fra kollisjonen, slik de ble registrert av forskerne i observatoriet da de traff vår planet i november 2015. En perfekt match, tør vi anta, for en komponist som gjennom hele sitt virke har arbeidet med nettopp gjenklang som sentralt virkemiddel. I konsertversjonen kommende torsdag ytterligere forsterket av selve kirkerommet.

– Det handler om to svarte hull som knuller, OK? En storslagen kjærlighetshistorie, de var så tiltrukket av hverandre at de skapte en rift i romtiden, for Guds skyld! Så jeg forsøkte å forestille meg disse gravitasjonsbølgene, og hvordan de forandret seg på veien gjennom rom og tid, fram til de nådde jorda, i løpet av 1,3 milliarder år. Så det er et veldig romantisk verk.

Og parallelt med turnévirksomheten, er komponisten godt på vei til å fullføre neste prosjekt, forhåpentligvis klar for utgivelse neste vår. Visstnok betraktelig mørkere greier, betegnet som «klagesanger over utslettelsen av planeten vår».

– Det er en serie loops, kortere stykker som er melankolske på et vis. Vi får se hva tittelen blir. Jeg har en i bakhånd som er ganske sjokkerende, men som jeg allerede har møtt litt motstand på, så jeg vil ikke si det foreløpig. Vi får se!

I sin knappe og kokette tilbakeholdenhet får denne beskrivelsen av verket likevel Musikkmagasinet til å reflektere og undre litt høyt videre på eventuelle røde tråder i kunstnerskapet, særlig sett opp mot «The Disintegration Loops» og «On Time Out of Time». Er det mon tro riktig å si at død og gjenfødsel er temaer som vender tilbake i verkene hans, med jevne mellomrom og gjennom hele karrieren?

– Vel, sånt skjer. Haha. Død og gjenfødsel er jo sånt som skjer hele tiden! Men ja. Det er nok rimelig å si det sånn.

martinb@klassekampen.no

William Basinski fremfører «On Time Out of Time» i Bergen domkirke torsdag, som del av et ambient-program i regi av Ekko Festival. 18.30 samme dag inviterer Musikkmagasinet og Ekko til Østre for samtale med komponisten selv, med gratis inngang og fri aldersgrense.

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2019 kl. 14.51
Mandag 11. november 2019
Nordicana er i ferd med å bli et internasjonalt begrep. Det er en ­frodig og variert scene, ­anført av flere talentfulle norske artister.
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 4. november 2019
Ute med nok en kritikerrost skive, som nå skal framføres på flere europeiske scener, og likevel regner ikke Jenny Hval seg lenger seg som musiker.
Mandag 28. oktober 2019
Hun ble deprimert av å synge sine egne sanger. Med sitt nye minialbum «Det går bra» vil Bendik motivere også publikum til å smile litt mer.
Mandag 28. oktober 2019
Oslo World-aktuelle Nihiloxica produserer industriell tradisjonsmusikk med bakgrunn sørvest for Nilen i Uganda.
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 21. oktober 2019
En vanskelig og ugjestmild prosess til tross, med en møysommelig jakt på de rette byggeklossene: Fredag er det endelig tid for Helge Sten sitt første Deathprod-album siden 2004.
Mandag 21. oktober 2019
William Basinski laget det ­definitive musikk­verket om 11. september. Nå besøker han ­Bergen med en plate bygd på lyden av to svarte hull som knuller.
Mandag 21. oktober 2019
Væpna med høgt hår og eyeliner jaktar Michael Monroe stadig på den perfekte plata.
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...