Lørdag 19. oktober 2019
FRIKVARTER: Lotta Elstad i passiar med sin tyske oversetter, Karoline Hippe (til venstre). Forfatteren har et travelt program på bokmessa i Frankfurt: litteraturtog, avisintervjuer, bokbad, samtaler med agenturet – det går slag i slag. – Jeg må nok si at bok­messa ikke er mitt sted, innrømmer Elstad. 8FOTO: PHILIP WEISS TORNES
Over 100 norske forfattere har gjort sine hoser grønne i Frankfurt denne uka. En av dem var Lotta Elstad:
Jo visst kan Lotta selge
OMSVERMET: Lotta Elstad er blitt intervjuet av flere tyske storaviser, men påstår at hun ikke leser det som skrives om henne. – Det gir meg samme følelse som når jeg hører min egen stemme i opptak.
AGENTMØTE: Anette Garpestad forsøker å selge Lotta Elstads bok til en finsk forlegger.
Lunken kaffe, rare intervjuspørsmål og kaos på hotellrommet: Klassekampen fulgte forfatter Lotta Elstad gjennom en dag på bokmessa i Frankfurt.

BØKER

Lotta Elstad er sliten allerede idet hun ankommer bokmessa i Frankfurt.

Hun har vært i Düsseldorf for å delta i en forfattersamtale med Matias Faldbakken og Lars Mytting. Samtalen skulle vare i to timer. Etter en time og tre kvarter var Lotta ennå ikke kommet til orde. Hun var sulten – og glad for at det bare var 15 minutter igjen da det ble hennes tur. Men arrangementet varte, og tok ikke slutt før det hadde gått nærmere tre timer.

– Typisk tyske litteratur­arrangement, sier Lotta.

Etterpå hamstret hun småretter fra et bord i lokalet og takket høflig nei til å bli med Lars Mytting på «irish pub». Hun la seg tidlig. Sto opp tidlig. Altfor tidlig. Hun ville ikke komme for seint til kronprinsessas litteraturtog.

Fakta

Lotta Elstad:

• Norsk forfatter og journalist, født 1982.

• Debuterte med sakprosaboka «En såkalt drittjobb» i 2008. Har siden skrevet tre romaner.

• «Jeg nekter å tenke», hennes tredje roman, utkom i Frankrike og Tyskland i august, i Danmark i september. Den skal også utgis i Nederland.

• Den franske utgiveren har også kjøpt rettighetene til «Et eget rom».

• Denne uka deltok Elstad på bokmessa i Frankfurt, sammen med over 100 norske forfatterkolleger.

Lotta tar toget

Lotta Elstad er nemlig blitt en slik forfatter. En som ankommer verdens største bokmesse sammen med den norske kronprinsessa, en skjebne 18 andre forfattere delte med henne.

Lotta fikk følelsen av å være på klassetur. Forfatterne gikk pent og pyntelig i en lang rekke, to og to, inn på toget. Tut tut!

– Hvordan føles det å være en del av et slikt følge?

– For å være ærlig så var jeg så sliten at jeg ikke rakk å tenke så mye over det.

Lotta har heller ikke tenkt så mye på hva avisene skriver om henne i Tyskland. Hennes siste bok, «Jeg nekter å tenke», har vært ute på tysk i cirka to måneder, og Lotta har fått mer oppmerksomhet enn det en vanlig norsk forfatter kan forvente.

Hun er blitt intervjuet av store aviser som Die Zeit og Spiegel, i tillegg opptredener på diverse radiostasjoner, men Lotta påstår at hun ikke vet hva som skrives om henne.

– Nei, det må du nesten spørre forlaget mitt om, sier hun.

– Du har vel fulgt med selv også?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Fordi det gir meg samme følelse som når jeg hører min egen stemme i opptak.

Hun kikker på klokka. Må komme seg videre til en intervjuavtale med en tysk avis.

Lotta blir intervjuet

En ung tysk kvinnelig journalist fra avisa TAZ møter opp for å intervjue Lotta på standen til det tyske forlaget hennes. Journalisten holder to lydopptakere i hendene sine, kikker ned på notatblokka, spør:

– Din hovedkarakter vil ha en abort, men det er en lov i Norge som gjør at hun må ta noen betenkningsdager. Hva synes du om denne reguleringen?

– Vi er nødt til å klargjøre noe, svarer Lotta.

Hun forteller den tyske journalisten at denne loven egentlig ikke finnes i Norge, at den var et forslag fra «det kristne partiet» i 2016. Hun forteller at det ble «hat og sinne» da forslaget kom, men at loven om tenketid altså bare finnes i boka, og ikke i virkelighetens Norge.

– Ah, skjønner! Men mener du at en slik lov ville vært et tilbakeskritt? spør journalisten.

Lotta flirer kjapt.

– Vil du at dette skal være et politisk intervju eller vil du snakke om b …

– Ja, det er fint, sier journalisten.

Klassekampens journalist er usikker på hva de egentlig ble enige om, men Lotta tar ordet. Hun forteller at hun blant annet ville utforske litterært hva det betyr å tenke. Hun sier hun husker det var sjakk på tv da hun skrev «Jeg nekter å tenke». Hun nevner Magnus Carlsen – «we have the Norwegian chess champion», sier hun – at han tok et dårlig trekk, med en påfølgende kommentar fra kommentatorene om at han åpenbart hadde tenkt for lenge. Lotta sier at hennes erfaring er at man ikke alltid blir klokere av å tenke for lenge.

– Men dette var et veldig langt svar, sier Lotta fem minutter seinere.

Journalisten spør videre om bokas karakter, Hedda, er en representant for generasjon Y.

– Hvem er generasjon Y, spør Lotta tilbake.

Journalisten virker litt usikker, men foreslår folk som er født på 1980- eller begynnelsen av 90-tallet.

– Jeg vil egentlig ikke si noe om én generasjon. Hedda er en litterær karakter, hun er ikke en representant for en generasjon, svarer Lotta.

Lotta forteller mer om karakteren Hedda, før hun avbryter seg selv:

– Skal jeg bare fortsette å snakke om Hedda, eller har du flere spørsmål?

Lottas har vært slem

Slem, ja. Det synes i hvert fall Klassekampens journalist. Før han modererer seg. Du var litt streng, sier han.

– Å nei! sier Lotta.

Hun henvender seg til Lena Schweins, som er presse­ansvarlig i det tyske forlaget:

– Han sier jeg var for streng med journalisten.

– Virkelig?

– Han reagerte på måten jeg snakket med henne.

– Men han er jo kollega av henne. Synes du spørsmålene var dårlige?

– Jeg lyttet egentlig ikke til spørsmålene. Jeg tok kontroll over intervjuet.

– Vi er vant med å være mer direkte her i Tyskland, så det tålte hun sikkert fint.

Lotta trenger frisk luft. Hun finner veien ut.

Klassekampen lurer på om hun ble irritert av spørsmålene hun fikk.

– Absolutt ikke, så det er litt dumt om hun oppfattet det slik. Men det er jo sant at jeg tok styringen. Whatever. Hun tåler jo det, da.

– Liker du egentlig ikke snakke om politikk og norske forhold når du bli intervjuet som forfatter?

– Nei, eller jo, men ikke på måten det skjedde her. Det er jo ikke relevant for boka hva jeg mener om en eventuell regulering av abortloven. Jeg kunne jo skrevet denne boka selv om jeg var for tenketid.

– Er du sliten?

Lotta nikker.

Lotta skal selges

På den norske fellesstanden gir agent i Cappelen Damm Agency, Anette Garpestad, en klem til den finske forleggeren Leena Balme. De setter seg ned ved et lite rundt bord, omkranset av andre forleggere og agenter som er på speeddating.

På bordet ligger en møteplan, seigmenn, visittkort og tre bøker. Ingen rører seigmennene. Det er bøker som står på menyen. Garpestad har med seg tre av dem.

Men først litt småprat. Litt enighet. Om hva de synes om Peter Hanke som mottaker av Nobelprisen i litteratur, om hvem de trodde skulle vinne, om hvor vinnerne burde vært fra, om hvilket kjønn de burde hatt, om hva de tenker om at Erika Fatland sendte en skarp melding til Erna Solberg da hun holdt åpningstale på bokmessa.

Jo da, Garpestad og Balme er enige. Det har gått tre minutter.

– Men ja, la oss snakke om bøkene, sier Garpestad og løfter opp Lotta Elstads «Jeg nekter å tenke».

Hun forteller at Elstads bok er blitt lansert i blant annet Tyskland og Frankrike.

– Lotta er av de forfatterne det gjelder å holde seg i nærheten av. Det er så mye som skjer rundt henne. Hun er smart, feministisk – så riktig for vår tid. Dessuten er boka veldig lett å selge til pressen.

Finske Balme har hørt om boka før. Hun fått tilsendt en prøveoversettelse.

– Jeg lover at jeg veldig snart kommer tilbake til deg angående denne, sier hun.

– Hun gjør en prat med Vigdis Hjorth på hovedscenen i morgen. Hvis du har tid, det er en samtale om feministisk litteratur, det ville jeg ikke gått glipp av, sier Garpestad.

Garpestad blir prikket på ryggen. En utenlandsk redaktør mener at de har en avtale. Garpestad kikker kjapt i kalenderen.

– Nei, sorry, møtet er i morgen, sier hun.

De blir enige om å prøve igjen i morgen.

Møtet mellom Garpestad og Balme tar bare 15 minutter. For en utenforstående journalist er det vanskelig å forstå hva som vil skje videre, om det blir noe kjøp.

– Vurderer du seriøst å kjøpe Elstads bok, Leena?

– Ja, selvfølgelig, svarer hun, før hun spøkefullt legger til at hun ikke har penger på seg akkurat nå.

De to agentene ler. Garpestad spøker med at hun skal finne fram en kortmaskin.

Lotta skal bokbades

Samtidig som Garpestad har forsøke å selge Lottas bok til Finland, har forfatteren selv tatt seg tid til en kjapp middag med sin oversetter Karoline Hippe. Nå tar hun seg en røyk utenfor hotellet. Klassekampens fotograf løfter kameraet. Nei, sier Lotta, uten at Klassekampens utsendte skjønner om hun synes det er for pretensiøst å røyke på forfatterbilder, eller om hun ikke har fortalt foreldrene sine at hun røyker.

Klassekampen får heller ikke være med inn på rommet hennes. Selv om vi spør pent.

– Jeg visste dere kom til å spørre om det, sier Lotta.

– Så vi får ikke være med?

– Nei.

– Fordi?

– Fordi det er kaos.

Bokbad er greit. Klassekampen får være med inn på rommet som har det forhåpningsfulle navnet «backstage». Hva har Lotta på sin rider, tro? Ikke så mye mer enn lunken kaffe, viser det seg.

Inne bak scenen er også den tyske journalisten Claudia Cosmo på plass. Det er knapt et døgn siden hun sist intervjuet Lotta. Hun blar i den norske utgaven av «Jeg nekter å tenke», siterer en blurb med sin tyske aksent: «feministisk innertier».

– Innertier. Det er et dyr, ikke sant, sier Cosmo spørrende.

Alle ler. Den halvt tyske fotografen til Klassekampen får i oppgave å forklare hva uttrykket betyr, og så er det bokbad.

Cosmo setter seg på scenen. Forteller om Lotta på tysk.

– Lotta, jeg har sagt fine ting om deg, nå kan du komme opp, sier hun.

Lotta kommer. Cosmo spør om hvordan det er å være på bokmessa.

– Jeg må nok si at bok­messa ikke er mitt sted, svarer Lotta.

thomase@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.