Lørdag 19. oktober 2019
GÅR FOR SEIER: Bolivias president Evo Morales har meningsmålingene med seg før søndagens presidentvalg. FOTO: JORGE SAENZ, AP/NTB SCANPIX
Evo Morales vil trolig vinne morgendagens valg i Bolivia:
Lukter ny triumf
MAKT: Venstre­sidas Evo Morales har overlevd høyrebølgen i Latin-Amerika. Nå ligger han an til å vinne sin fjerde periode.

BOLIVIA

Mens Latin-Amerikas venstresideledere har falt som dominobrikker de siste årene, ser Bolivias Evo Morales ut til å stå støtt etter 13 år ved makta. Ifølge en meningsmåling utført av tenketanken Celag forrige uke lå han på 38,8 prosent og ledet dermed med 13,4 prosentpoeng over erkerivalen: høyresidas Carlos Mesa.

Det betyr at Morales kan gå av med seieren allerede ved første valgrunde, som går av stabelen i morgen.

Ifølge valgloven kan andre runde unngås dersom lederkandidaten har fått 40 prosent oppslutning med en ledelse på minst 10 prosentpoeng.

Hvorfor er den bolivianske lederen fortsatt populær?

Fakta

Valg i Bolivia:

• President Evo Morales leder på meningsmålinger før søndagens presidentvalg.

• Hans hovedmotstander er høyresidas Carlos Mesa, tidligere president og visepresident i Bolivia.

• Morales er den lengstsittende lederen i Sør-Amerika i dag.

• Grunnloven forbød i utgangspunktet Morales i å stille til gjenvalg, men høyesterettsnemnda ga han i 2017 grønt lys til å stille.

Sosial suksess

Latin-Amerikas politiske liv er kjent for å være styrt av et sterkt oligarki. Slik var det også i Bolivia før Morales’ tid.

Men Morales er urfolksmannen fra trange kår som steg til makten. I Bolivia er majoriteten av befolkningen urfolk, og Morales’ reise har gitt mange fattige håp om en bedre framtid.

Da han onsdag rundet av valgkampen, var budskapet det samme som da han ble innsatt som president i 2006:

– Søstre og brødre, vi skal slå de nyliberale. Vi kommer til å slå de som privatiserte naturressursene våre, sa han under en tale i byen El Alto onsdag.

Som landets president har Morales nasjonalisert strategiske industrier som landets store gassreserver.

Inntektene har blitt brukt på å rulle ut sosiale programmer i storskala, og han har styrket infrastrukturnettet mellom by og land, særlig i områdene rundt hovedstaden La Paz. Mellom 2002 og 2012 hadde fattigdommen i landet blitt halvert.

Den sosiale suksessen til tross: Morenos styre blir omtalt som «demokratiet med to ansikter». I utgangspuntket hadde han nemlig ikke loven med seg da han valgte å stille som president for fjerde gang.

Derfor organiserte Moreno i 2016 en folkeavstemning for å avgjøre hvorvidt han kunne stille til gjenvalg. Den tapte han med knapp margin.

Presidenten aksepterte imidlertid ikke folkets beslutning, og i 2017 slo høyesterettsnemda fast at å hindre Morales i å stille til gjenvalg ville krenke hans menneskerettigheter.

Opposisjonen roper nå varsko om at Morales vil bli Bolivias variant av Nicaraguas Daniel Ortega eller Venezuelas Nicolas Maduro. Høyesterettsnemda, som ga Morales grønt lys, er valgt av en folkeforsamling som er dominert av politikere fra Morales’ parti, og partiet kontrollerer også deler av landers medier.

På den andre sida har Bolivias demokrati kommet lengre enn andre latinamerikanske land: Det har verdens nest høyeste andel av kvinnelige folkevalgte, og 36 av parlamentarikerne er urfolk.

Svekket etter skogbranner

Selv om Morales nå regnes som populær, er han vant til å vinne valg med over 60 prosents oppslutning.

Presidenten falt hardt på meningsmålinger som følge av Amazonas-brannene i september, og i flere byer demonstrerte folk mot myndighetenes manglende evne til å raskt stanse brannene.

Mange holder dessuten Morales ansvarlig for brannene. Avskogingen i Øst-Bolivia er fordoblet siden 2015. For å finansiere de sosiale programmene, har myndighetene ekspandert gruvedriften og økt både soyaproduksjonen og storfeoppdretten. Flere av prosjektene er finansiert av Kina, som har fått økt innpass i landet.

Mot sentrum

Ifølge Bolivia-korrespondenten Linda Farthing fra avisa The Guardian, har Morales sakte, men sikkert beveget seg mot det politiske sentrum.

Valgkampen er nå i større grad dominert av lovnader om økonomisk stabilitet, heller enn revolusjonær endring, skriver hun.

Men Morales mener selv at han vil forvalte den radikale tradisjonen og har klare løfter for de neste fem årene:

– Vi ønsker fem år til, slik at Bolivia fortsetter å vokse økonomisk […] Slik skal vi sørge for å redusere det ekstreme fattigdomsnivået til under 5 prosent innen 2025, sa han onsdag.

benedictes@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.