Torsdag 17. oktober 2019
SELFIE: Her poserer en militssoldat i den ekstremistiske gruppa Jaysh al-Islam sammen med tyrkiske soldater, på den tyrkiske siden av grensa mot Syria. FOTO: JAYSH AL-ISLAM, TWITTER
• Bruker islamistgrupper i invasjonen • Flere av militsene har tidligere fått våpen fra USA
Tyrkias hær av ekstremister
FANGER: Her har militssoldater fra gruppa Ahrar al-Sharqiya tatt fanger under den Tyrkiske invasjonen av Nordøst-Syria. FOTO: AHRAR AL-SHARQIYA, TWITTER
LETTE VÅPEN: De syriske militssoldatene er for det meste lett bevæpnet, og får støtte fra tyrkisk artilleri og tyrkiske stridsvogner. FOTO: AHRAR AL-SHARQIYA, TWITTER
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.

SYRIA

Opprørskrigerne i Jaysh al-Islam forsvant brått fra nyhetsmeldingene. Gruppa lå i krig med den syriske presidenten Bashar al-Assad i nesten sju år og kontrollerte flere av forstedene utenfor Syrias hovedstad Damaskus.

Jaysh al-Islam styrte forstadsbyen Douma med jernhånd. Da Douma ble bombet av russiske fly i 2016, satte militssoldatene ut fanger i jernbur, som menneskelige skjold mot bombene. Soldatene i Jaysh al-Islam ble flere ganger dratt fram som noen av de mest ekstreme i borgerkrigen.

Den daværende amerikanske utenriksministeren John Kerry omtalte i 2016 gruppa som et underbruk av IS og al-Qa’ida. En rekke andre kilder bekrefter at gruppa har hatt bånd til al-Qa’ida i Syria.

Nå tyder mye på at militssoldater fra Jaysh al-Islam deltar i den tyrkiske invasjonen av Nordøst-Syria.

Fakta

Krigen nordøst i Syria:

• Etter at Den islamske staten i 2014 erobret store områder i Syria, ble den kurdiske YPG-militsen USAs viktigste allierte i kampen mot ekstremistgruppa. Under offensiven mot IS tok kurderne kontroll over store deler av Nord-Syria.

• I mars 2016 proklamerte kurderne nordøst i Syria en autonom, føderal region kalt Rojava. Det møtte motstand både fra regimet og opposisjonen i Syria. Også USA og Tyrkia protesterte.

• Kurderne anser områdene Afrin, Jazira, Eufrat, Raqqa, Tabqa, Manbij og Deir ez-Zor for å være en del av Rojava.

• Høsten 2016 innledet Tyrkia en militæroffensiv over grensa, ifølge president Recep Tayyip Erdogan rettet mot den ytterliggående islamistgruppa IS og kurdisk milits.

• De tyrkiske styrkene skar gjennom det kurdiskkontrollerte området og skilte Afrin fra resten av den selvproklamerte Rojava-regionen.

• I 2018 rykket tyrkiske soldater og alliert FSA-milits inn i Afrin og tok kontroll over stort sett hele regionen rundt den kurdiskbefolkede byen.

• 9. oktober innledet Tyrkia en lenge varslet militæroffensiv mot det nordøstlige Syria, der Erdogan vil opprette en drøyt 30 kilometer brei «sikkerhetssone» på syrisk side av grensa.

• Begrunnelsen er å holde syriskkurdisk milits på avstand, og Tyrkia ønsker også å sende millioner av syriske flyktninger tilbake til Syria og bosette dem i «sikkerhetssonen».

Kilde: NTB

Måtte rømme fra Syria

Jaysh al-Islam ble nødt til å gi opp krigen mot Assad i april 2018, og 13.000 soldater ble evakuert til den syriske byen Jarabulus, der Tyrkia hadde tatt kontrollen. Islamistene ble satt under tyrkisk kommando og deltok i den tyrkiske invasjonen av Afrin-provinsen nordvest i Syria.

Nå deltar Jaysh al-Islam igjen i krig for Tyrkia. De siste dagene har militssoldater fra gruppa delt en rekke bilder på sosiale medier. Bildene viser den tyrkiske invasjonen, og på ett av dem poserer det som skal være en militssoldat fra Jaysh al-Islam sammen med tyrkiske soldater.

Det tyrkiske nyhetsbyrået Andaoly Agency publiserte i forrige uke en liste over væpnede grupper som deltar i den tyrkiske invasjonen. Her er Jaysh al-Islam inkludert.

Flere av militsgruppene som nå kriger for Tyrkia, er kjent for en svært brutal framferd i den syriske borgerkrigen. Dette gjentar seg nå under tyrkisk kommando.

Den kurdiske politikeren Havrin Khalaf ble drept lørdag i forrige uke, da bilen hun satt i ble stanset av militssoldater fra den syriske islamistgruppa Ahrar al-Sharqiya. Soldatene dro Khalaf ut av bilen. Hun ble torturert og drept, og overgrepet ble filmet og lagt ut på nett. Filmen ble omtalt av en rekke medier, men ble siden fjernet.

Klassekampen har gått igjennom materialet som Ahrar al-Sharqiya har publisert i sine kanaler på sosiale medier. Gruppa bekrefter at den tok kontroll over hovedveien mellom Aleppo og Hasaka på det tidspunktet Khalaf ble drept.

Ramy Abdul Rahman, lederen for Syrian Observatory for Human Rights, sier til BBC-Arabic at så mange som 36 personer kan ha blitt henrettet langs denne veistrekningen lørdag i forrige uke.

Ahrar al-Sharqiya har selv lagt ut en video som viser det som skal være fangede soldater fra den kurdiskdominerte YPG-militsen.

Tidligere støttet av USA

Ahrar al-Sharqiya består for det meste av arabiske militssoldater fra det sørøstlige Syria, spesielt fra områdene rundt Deir az-Zur.

Gruppa brøt ut fra den beryktede og ekstreme opprørsgruppa Ahrar al-Sham i 2016. Al-Sham har samarbeidet tett med al-Qa’ida i flere år.

Forholdet mellom de ulike opprørsgruppene i Syria har vært kaotisk, og grensene mellom dem er ikke klare.

En rekke av militsgruppene som Tyrkia nå bruker for å angripe Nordøst-Syria, har tidligere mottatt våpen fra USA. Amerikanske myndigheter begynte å bevæpne syriske opprørsgrupper i 2013, og avsluttet støtta i 2017.

– Slapp IS-krigere fri

Tyrkia har gått til angrep på områder der flere tusen tidligere IS-krigere holdes fanget. Over 700 tidligere IS-soldater skal ha rømt fra minst ett fengsel som følge av den tyrkiske militæroperasjonen.

Tyrkia har lagt skylda på den kurdiske YPG-militsen, som inntil nylig kontrollerte fengslene.

Påstanden blir imidlertid imøtegått i en rekke amerikanske medier, der anonyme amerikanske offiserer benekter at de kurdiske selvstyremyndighetene i Nordøst-Syria står bak.

To anonyme amerikanske tjenestemenn sier til magasinet Foreign Policy at det er Tyrkias militser som bevisst har sluppet IS-krigerne fri.

Magasinet skriver at det sitter minst 10.000 tidligere IS-krigere i fangenskap i kurdiskkontrollerte områdene i Syria.

utenriks@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.
Onsdag 27. november 2019
UTRYGT: Bolivias politikere har blitt enige om å arrangere nye valg uten Evo Morales. Samtidig fortsetter den politiske forfølgelsen av partifellene hans.