Onsdag 16. oktober 2019
PÅ OFFENSIVEN: Hans Anton Grønskag har ledet opprøret mot vindkraft på Frøya i Trøndelag. Nå mener NVE motstand mot vindmøller kan bety at stans i nye konsesjoner til vindkraft i flere tiår. Foto: Fartein Rudjord
Energidirektoratet er usikre på vindkraftas framtid i sine egne prognoser:
Vindopprørerne kan vinne
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.

Vindkraft

Vindkraft ligger an til å ta av i Sverige, Danmark og Finland de neste tiårene, spår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), mens i Norge kan naturvernere og lokal motstand stagge vind­eventyret.

Vind i vinden Tirsdag kveld publiserte NVE sin langsiktige kraftmarkedsanalyse for 2019–2040, som ser på antatt energiutvikling i de nordiske landene de neste to tiårene.

Bedre teknologi, gode priser og behov for fornybar energi gjør at vindkraft vil vokse enormt i de nordiske landene fram mot 2040. Samlet vil Sverige, Norge, Danmark og Finland vil bygge ut 140 terawattimer (twh) i ny energikapasitet fram mot 2040. En slik kraftproduksjon tilsvarer hele Norges årlige energiforbruk.

Så mye som 110 twh av energiutbyggingen vil komme fra vindkraft. Men det er ikke sikkert alle vil være med på vindbonanzaen.

Fakta

Energispådommer:

• Norges Vassdrags -og energidirektorat (NVE) har kommet med langsiktige analyser av det nordiske kraftmarkedet fram mot 2040. Island er ikke med i analysen.

• NVE spår at de nordiske landene vil bygge ut vindkraft tilsvarende 110 twh fram mot 2040. Det tilsvarer energi­forbruket til cirka 5,5 millioner eneboliger.

• Politisk og lokal motstand gjør at det er stor usikkerhet knyttet til utbygging av vindkraft i Norge.

Opprør skaper usikkerhet

«Med fallende kostnader for vindkraft blir det lønnsomt å bygge ut vindkraft flere steder i Norge. Motstanden mot vindkraft har imidlertid økt, og det er usikkert om hvor mye ny utbygging av vindkraft vi vil få framover i tid» skriver NVE.

På grunn av den store usikkerheten skapt av lokale opprør mot vindkraftutbygging lanserer direktoratet tre scenarioer – lavt, middels og høyt – for vind­kraftutbygging i Norge.

I scenarioet «lav utbygging» åpner NVE for politikerne ikke gir noen nye vindkonsesjoner fram til 2040. Dette innebærer at hele NVEs forslag til nasjonal rammeplan for vindkraft, som åpner for vindutbygging i 98 kommuner, forkastes fullstendig.

Samler opprørere

– Dette viser at folkets stemme blir lagt merke til. Folks engasjement kan vinne over kreftene som vil selge vår felles natur til utenlandsk storkapital, sier Hans Anton Grønskag, nestleder i organisasjonen Motvind.

Organisasjonen samler de ulike lokale opprørene mot vindkraft under en nasjonal paraply. Grønskag forteller om stor folkelig støtte i kampen mot vindmøller.

– Kombinerer du lokale initiativ, facebookgrupper, partier og organisasjoner, snakker vi flere hundre tusen som har tatt aktivt standpunkt mot ny vindkraft, sier Grønskag.

Fortsatt ikke null

Selv med full stans i nye konsesjoner vil det bli mer vindkraft enn i dag.

– Det er gitt mange konsesjoner, og vi forventer at flesteparten av disse blir bygd ut. Selv i det lave scenarioet vil kapasiteten øke sammenlignet med i dag, sier NVE-direktør Kjetil Lund til Klassekampen.

Per i dag er utgjør vindkraft som er i drift eller under bygging i Norge 13,9 twh. Med det laveste scenarioet vil dette øke til 19 twh i 2025 etter hvert som eksisterende konsesjoner bygges ut. Deretter stopper veksten helt.

I det høyeste scenarioet anslår NVE at det vil bygges ut dobbelt så mye, slik at produksjonen er på 38 twh i 2040.

Lund har ikke noe foretrukket scenario. Det er politikerne som må sette ambisjonene for norsk vindkraftpolitikk, sier han.

– Mindre vindkraft vil vel ha noen konsekvenser?

– Alt annet likt, peker våre analyser mot at scenarioet med minst vindkraft vil gi noe høyere kraftpriser enn i andre scenarioer, sier Lund.

–Usolidarisk

Miljøstiftelsen Bellona mener Norge har et ansvar for å bygge flere vindmøller.

– I NVEs lave scenario for vindkraft vil det være svært vanskelig å fase ut all fossil energi i Norge – og tilnærmet umulig å bidra i særlig grad til våre naboland i Nord-Europa. Dette er en usolidarisk utvikling som vi i Bellona mener må unngås, sier fagsjef Christian Eriksen i Bellona.

Han mener tempoet i vindutbygginger må opp.

– Med dagens tilnærming, konsesjonsprosess og ordskifte risikerer vi at vi ikke klarer det lave scenarioet engang. Nå haster det å finne løsninger, sier Eriksen.

innenriks@klassekampen.no

Onsdag 29. januar 2020
VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.
Tirsdag 28. januar 2020
OMKAMP: For fem måneder siden brukte Erna Solberg 20 milliarder kroner på bompengeforliket som skulle berge regjeringen. Nå varsler Frp at avtalen ikke gjelder lenger.
Mandag 27. januar 2020
HJELP: Universitetet på Ås kan allerede i år bli tvunget til å gi fra seg byggene sine til Statsbygg. Tillitsvalgte frykter økt husleie.
Lørdag 25. januar 2020
KRITISKE: Den svenske eiendomsmagnaten Ilija Batljan vil kjøpe velferdsbygg i Norge og leie dem tilbake til det ­offentlige. Men han får motstand.
Fredag 24. januar 2020
EIENDOMSBARON: Den tidligere sosial­demokratiske topp- politikeren Ilija Batljan har tjent seg søkkrik på kjøp av offentlig eiendom i Sverige. Nå står Norge for tur.
Torsdag 23. januar 2020
NYE TIDER: Flere Frp-topper vil lokke Sp over i et framtidig borgerlig regjeringssamarbeid. «Komisk», svarer Sp.
Onsdag 22. januar 2020
VIKEN: Med Frp tilbake i Stortinget kan det gå mot oppløsning av Viken før 2021.
Tirsdag 21. januar 2020
EXIT: Frp-nestor Carl I. Hagen maner sitt gamle parti til å drive nådeløs opposisjonspolitikk. Nå forventer han kamp om ledervervet.
Mandag 20. januar 2020
IGJEN: På Aps landsmøte i fjor vant partileder Jonas Gahr Støre slaget mot dem som vil utvide grensa for selvbestemt abort. Men krigen er ikke vunnet.
Lørdag 18. januar 2020
PLAN: SV vil nå måla i Parisavtalen gjennom prosjektet «grøn ny deal». Eit av tiltaka er å kjøpe kriseramma norske verft, for å gjere dei ­grøne og sikre at arbeidsplassane blir i Noreg.