Tirsdag 15. oktober 2019
ANTITERROR: Den tyrkiske militæroperasjonen i Nordøst-Syria handler om å bekjempe terror, sier Tyrkias ambassadør til Norge Fazli Çorman.
Tyrkias ambassadør til Norge: – Vi vil sette en stopper for trusselen, selv om hele verden er imot oss:
Bøyer ikke av for press
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.

SYRIA

Fazli Çorman har vært Tyrkias ambassadør til Norge i ni måneder. Den erfarne diplomaten har på kort tid bygd opp en stor frustrasjon, spesielt mot norske journalister. Sympatien for kurderne har gått for langt, mener han. Spesielt sympatien for kurderne i den såkalte YPG-militsen i Syria.

Onsdag i forrige uke angrep Tyrkia de kurdiske styrkene i Nord-Syria med voldsom styrke. Det er en krig som handler om Tyrkias egen sikkerhet, sier Çorman.

– Vi har lidd under terror i lang tid, og denne terroren kommer i hovedsak fra en organisasjon som vil dele opp Tyrkia og lage en ny stat. Det er PKK, sier han.

I samtalen med Klassekampen hamrer ambassadøren inn budskapet mange ganger: YPG-militsen i Nord-Syria er egentlig det samme som PKK, den kurdiske militsen i Tyrkia. Når Tyrkia nå angriper Nord-Syria, er det for å sikre hjemlandet, hevder han.

– Da USA planla den globale koalisjonen mot Da’esh (IS), så allierte de seg med denne gruppa av en eller annen merkelig grunn. Men vi vet at dette er PKK. De bærer de samme flaggene, og de samme plakatene med bildet av Öcalan, sier Çorman.

Abdullah Öcalan er den tidligere lederen for PKK. Han har sittet i fengsel i Tyrkia i 20 år. PKK har ligget i væpnet konflikt med den tyrkiske staten siden 1980-tallet.

Fakta

Kurdere i Syria:

• I Syria bor det om lag to millioner kurdere, de fleste i nordøst mot grensa til Tyrkia.

• Kurderne i Syria sluttet seg tidlig til opprøret mot Syrias president Bashar al-Assad.

• I 2012 trakk regjeringsstyrker seg ut av de kurdiske områdene og ga kurderne utvidet selvstyre.

• Partiet for en demokratisk union (PYD) og deres YPG-milits har kontrollert de tre enklavene Eufrat, Jazira og Afrin nord i Syria, mot grensa til Tyrkia.

• I mars 2016 proklamerte kurderne Rojava som en autonom region.

• YPG har fått amerikansk støtte i kampen mot IS, men president Donald Trump har varslet tilbaketrekning av de 2000 amerikanske soldatene i området.

• YPG har tette bånd til den kurdiske PKK-geriljaen i Tyrkia, som står på terrorlista til USA, EU og Tyrkia. Et stort antall PKK-soldater kjemper i YPGs rekker.Kilde: NTB

– USA har gjort en feil

Årsaken til det tyrkiske angrepet på Nord-Syria er den amerikanske strategien i krigen mot IS, sier Çorman. Ambassadøren bruker det arabiske ordet Da’esh og vil helst ikke si IS om Den islamske staten.

– YPG drev ikke en veldig kraftfull krig mot Da’esh, som de påsto seinere, sier han.

– De ble hardt angrepet av IS.

– Da’esh angrep alle.

– De ble angrepet av IS i Kobane, for eksempel. Byen ble smadret.

– Ja, men det er interessant at du bare vet hva som skjedde i Kobane. Nyhetene som kommer til Norge, er filtrert gjennom en veldig interessant mekanisme. Jeg er veldig overrasket over hvor skeiv informasjonen her er. Ja, de ble angrepet av Da’esh, men hvem ble ikke det. De kriget ikke mot Da’esh slik de har blitt portrettert. De var ikke den kritiske styrken.

– YPG beseiret IS i Raqqa.

– De beseiret ikke Da’esh i Raqqa. La meg fortelle deg noe. Krigerne fra Da’esh fikk dra til andre steder. YPG ryddet bare området slik at de kunne kreve det seinere. Det er ikke å kjempe.

– Det amerikanske militæret har selv veldig tydelig sagt at YPG var avgjørende i krigen mot IS.

– Hvis det amerikanske militæret sier det, tror du at det er sant? Det er problemet. De skulle ikke ha tatt side med én terrororganisasjon for å krige mot en annen terrororganisasjon. Du er reporter i en avis som heter Klassekampen, og du forteller meg at det amerikanerne sier må være sant? USA gjorde en feil da de samarbeidet med en terrororganisasjon, og de forsøker å dekke over den, sier Çorman.

Terror og etnisk rensing

– Hva gjør YPG til en terror­organisasjon?

– De bærer plakater som viser Öcalan.

– Hvordan rettferdiggjør det krig å bære plakater?

– Nei, nei. Dette er ikke krig. Vi kjenner PKK godt. De har utført terrorangrep i de østlige delene av Tyrkia de siste to årene. Hvorfor skriver du ikke om det? Norge er ikke interessert når ofrene er tyrkiske.

– Hvordan rettferdiggjør det det å begynne en ny offensiv i ­Syria-krigen?

– Mener du at vi burde sitte stille og akseptere terror­angrepene? De kommer over grensa, angriper oss og drar tilbake.

– Har dere beviser som viser at YPG står bak disse angrepene?

– De utfører dem ikke selv, men de gir den tyrkiske delen av PKK et frirom i Nord-Syria. Det er en terrororganisasjon på den andre siden av grensa.

– Likevel er dette en fredelig del av Syria, i alle fall sammenlignet med resten av landet?

– Du tar feil. Mange arabere har flyktet fra disse områdene, fordi de blir undertrykt av YPG. Det er fredfullt for dine øyne fordi du bare ser deler av historien. Når jeg hører at den norske utenriksministeren er bekymret for at Tyrkia skal utføre etnisk rensing, så er ikke det sant. Vi er det landet som har flest syriske flyktninger, og vi vil at de skal kunne reise tilbake. Vi håper at de skal kunne gjøre det i de områdene vi nå sikrer.

– Er ikke det selve grunnen til bekymring, altså at dere erstatter befolkningen i områder som hovedsakelig er kurdiske?

– Nei, de var ikke hovedsakelig kurdiske. De var hovedsakelig arabiske, men ble renset for arabere av YPG og av den amerikanske militære operasjonen. Området er etnisk renset for arabere. Kanskje vi kan endre det. Vi vet nøyaktig hvilke nabolag som var kurdiske, og hvilke som var arabiske. Verden mener at alle disse områdene er kurdiske og jeg forstår ikke hvorfor. Vi er villige til å gjenopprette situasjonen slik den var før krigen i Syria, hus for hus.

– Du mener altså at hele EU tar feil?

– Ja, hele EU tar feil. Vi kommer ikke til å stanse, det er ikke mulig. Vi vil stabilisere regionen, vi vil gjøre syrerne lykkeligere der og vi vil lette noe av byrden som Tyrkia nå bærer, som vertsland for fire millioner flyktninger. Dette er en antiterroroperasjon, ikke en invasjon. Vi vil trekke oss ut når krisa er over. Vi er fullstendig klare over trusselen mot Tyrkia, og vi vil sette en stopper for denne trusselen selv om hele verden er imot oss.

«Har nøytralisert 550»

Dette intervjuet fant sted lørdag ettermiddag. I går fikk Klassekampen denne oppdateringen fra den tyrkiske ambassaden:

«Siden begynnelsen av ‘Operation Peace Spring’ har de tyrkiske væpnede styrkene klarert Rasulayn og Tell Abyad fra terrorister og tatt kontroll over 42 andre byer og landsbyer i Nord-Syria, der terror-elementer fra PYD/YPG har vært stasjonert. Operasjonen har nøytralisert 550 terrorister og 24 terrorister har overgitt seg til operasjonsstyrkene».

magnusl@klassekampen.no

Tirsdag 12. november 2019
KAOS: Bolivia er i kaos etter at president Evo Morales har flyktet fra presidentpalasset. «Vi har låst oss inne i huset, situasjonen er veldig stygg», sier en tidligere Morales-tilhenger til Klassekampen.
Lørdag 9. november 2019
KAOS: Bilder av en skamklipt boliviansk borgermester går viralt. – De rasistiske trekkene i samfunnet har ikke forsvunnet under Morales, sier forsker.
Fredag 8. november 2019
SKURK: Donald Trump brukte presidentmakta til å konspirere mot sine politiske motstandere. Det er historien som nå kommer fram i riksrettshøringene.
Torsdag 7. november 2019
I FRONT: Utslippsgiganten Kina hegner om Parisavtalen i en ny klimapakt. Men handelskrigen kan føre til at økonomiske hensyn blir satt over klima.
Onsdag 6. november 2019
STRAFF: Advokater reiser søksmål mot president Sebastián Piñera som følge av sikkerhetsstyrkenes voldsbruk under protestene. Piñera avviser eget ansvar.
Tirsdag 5. november 2019
URO: Bolivias høyreradikale krefter har meldt seg inn i striden som har oppstått etter presidentvalget 20. oktober. – Det er fare for borgerkrig, sier forsker.
Mandag 4. november 2019
NEDGANG: Kinas eksportindustri er svekket av USAs nye tollmurer, og pilene peker nedover for landets økonomi.
Lørdag 2. november 2019
FØNIKS: Labour starter valgkampen langt bak de konservative på målingene. Men Jeremy Corbyn kan likevel bli statsminister.
Fredag 1. november 2019
PLAN: Det konservative partiets nye målgruppe er den såkalte Workington-mannen, en sosialt konservativ arbeiderklassemann som liker lov og orden. – Urealistisk strategi, mener britisk sosiolog.
Torsdag 31. oktober 2019
RETTSSAK: Kongressen vil sannsynligvis åpne en riksrettssak mot presidenten i dag. Det skjer i så fall for tredje gang i USAs historie.