Lørdag 12. oktober 2019
GRUNDIG DEKKET: NRK har hittil laget 28 nyhetssaker om dramaserien «Exit», hvorav to var innslag på «Dagsrevyen». Her er serieskaper Øystein Karlsen (i midten) med skuespillerne Tobias Santelmann (til venstre) og Simon Berger (til høyre) under innspilling av serien. FOTO: FREMANTLE/NRK
• NRK omtaler egne programmer daglig i nyhetssendinger • Medieforsker advarer mot brudd på presseetikk
NRK får reklame-kritikk
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.

Medier

Fredag 26. september hadde NRK premiere på sin nye serie «Exit». I Lørdagsrevyen dagen etter fulgte nyhets­anker Ingvill Bryn opp med å introdusere et fire minutter langt innslag om den samme serien:

«I den nye NRK-serien ‘Exit’ blir det norske finansmiljøet framstilt som utagerende, fylt av fester, prostitusjon og rus».

At NRK lager omtaler av egne tv-serier og programmer på nyhetsplass, er blitt kritisert tidligere. På forespørsel fra Klassekampen har mediebyrået Retriever undersøkt hvor hyppig denne formen for egenomtale skjer i NRKs egne nyhetssendinger, enten det er på tv, radio eller på nett.

For å begrense søket ble fem av høstens største NRK-satsinger valgt ut: de nye tv-seriene «Exit» og «Nudes» og nye sesonger av «Stjernekamp», «Parterapi» og «Folkeopplysningen».

Retrievers søkeeksperter fant at NRK hittil i år har omtalt disse seriene 243 ganger. Søket omfatter nrk.no og over 70 nyhetssendinger på radio og tv – blant annet «Dagsrevyen», samtlige distriktssendinger, «Dagsnytt atten», «Ukeslutt» og «Kveldsnytt».

Fakta

NRK i alle kanaler:

• NRK har hittil i år omtalt fem av sine mest populære tv-programmer 243 ganger i nyhetssaker på nett, tv og radio, viser tall fra mediebyrået Retriever.

• «Stjernekamp» har fått mest oppmerksomhet i NRK, med i alt 87 nyhetsomtaler.

• Dersom man bare ser på artikler på nett og i papiravis, har ingen mediehus omtalt «Stjernekamp» oftere enn Altaposten (37 artikler). En av favorittene til å vinne årets «Stjernekamp» er Bilal Saab fra Hasvik i Finnmark.

Viser til etisk plakat

Av andre riksdekkende medier er det ingen som kommer i nærheten av å omtale disse seriene like ofte som NRK selv. Nærmest kommer VG, som har omtalt de samme programmene 105 ganger på vg.no og i papiravisa.

Professor Svein Brurås ved Institutt for journalistikk ved Høgskulen i Volda mener NRK bryter med den pressetiske regelen om å skille mellom egne markedsaktiviteter og journalistikk.

– NRK har et sterkt behov for å pusse støv av Vær varsom-plakatens punkt 2.7, sier Svein Brurås.

I pressens etiske regelverk står det at «journalistisk omtale av produkter, tjenester, merkenavn og kommersielle interesser, også mediets egne, skal være journalistisk motivert og ikke framstå som reklame».

– NRK undervurderer sitt publikum når de tror at de ikke ser forskjell på uavhengig journalistikk og egenreklame, sier Brurås.

– Dessuten ødelegger NRK for seg selv. Når det som presenteres som nyheter på «Dagsrevyen», handler om egne, kommende underholdningsprogrammer, så svekker det troverdigheten til hele redaksjonen.

For hvordan er nyhetsvurderingen i resten av sendingen, når den er så svak i disse innslagene?

Nekter for regelbrudd

Programredaktør Kyrre Nakkim i NRK tilbakeviser at NRK bryter med regelverket, eller at omtalen går på troverdigheten løs.

– Regelen hos oss er at nyhetskriteriet skal legges til grunn for omtale av egne produkter. Dersom disse produktene – enten det er «Exit» eller «Stjernekamp» eller andre NRK-programmer – skaper stort engasjement i befolkningen, så skal dette engasjementet også gjenspeiles i våre nyhetssendinger, sier Nakkim.

– Nordmenn engasjerer seg for så mangt. Er engasjement i seg selv et nyhetskriterium?

– Nei, engasjementet må også fortelle om noe mer. Ta eksempelet med «Exit», som utløste en stor debatt om norsk finansmiljø. I andre tilfeller kan det være at NRK omtaler egne programmer i konkurranse med andre medier, som for eksempel Melodi Grand Prix. Men vi har uansett ganske gode sperrer mellom programskapermiljøene og nyhetsredaksjonene.

– Blander kortene

I forbindelse med «Dagsrevyens» 60-årsjubileum i fjor rykket flere tidligere nyhetsankere og «Dagsrevyen»-sjefer ut og kritiserte utviklingen.

Tom Berntzen, som var nyhetsdirektør i NRK fra 1992 til 2002, mener Nakkim blander kortene.

– Jeg synes ikke denne formen for egenpromotering av programmer hører hjemme i «Dagsrevyen». Jeg har heller ikke forståelse for at man lemper på kravet om vesentlighet. «Dagsrevyen» er Norges suverent viktigste nyhetsprogram, og skal NRK klare å opprettholde denne posisjonen, er det avgjørende at publikum har tillit til at de får de viktigste nyhetene presentert fra inn- og utland, sier Berntzen.

– Har du forståelse for at «Dagsrevyen» må justere litt på disse kravene for eksempelvis å tiltrekke seg nye seergrupper?

– Nei. Dersom det blir formen som skal bestemme hva som skal være med i en nyhetssending på NRK, er vi ute å kjøre. Vi laget også nye formater da jeg var sjef i NRK, som «Lørdagsrevyen». Men vi la alltid til grunn at «Dagsrevyen» skulle være til å stole på, at her kunne seerne vite at de fikk de viktigste nyhetene. I dag kan «Dagsrevyen» gi folk et skeivt bilde av hva som er viktig, sier Berntzen.

– Må favne alle lag

Kyrre Nakkim svarer at nyhetskriteriene ikke er skrevet i stein, og at det var litt andre kriterier som gjaldt for hans forgjenger Tom Berntzen.

– NRK ønsker å nå hele befolkningen. For å få dette til må vi avveie reint journalistiske beslutninger opp mot å forstå hvem brukeren er og hva som er vesentlig i vedkommendes hverdag, sier Nakkim.

– I gamle dager ble «Dags­revyen» laget for eldre menn med høy utdanning. Det er en type program som vi ikke kan lage i dag. NRKs oppdrag er å favne alle lag i befolkningen.

– Bryter ikke NRK med Vær varsom-plakaten når kanalen bruker så mye plass og sendetid på å omtale egne programmer?

– Nei. Det hender at vi gjør journalistikk om egne nyhetsprogrammer, som når vi omtaler «Brennpunkt» på «Dagsrevyen». For underholdningsprogrammer som «Stjernekamp» mottar NRKs nyhetsredaksjoner pressemeldinger som er sendt fra vår markedsavdeling. Vi vurderer nyhetsverdien i disse på samme måte som redaksjonene i andre mediehus gjør, forklarer Kyrre Nakkim.

Medieprofessor Svein Brurås understreker at det kan være journalistiske vurderinger som ligger til grunn for en del av NRKs omtale av egne programmer.

– Inntrykket jeg får av NRK, er at de er veldig raske med å omtale seg selv i en positiv og promoterende ramme, sier han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.
Onsdag 27. november 2019
Reklameekspert mener Equinor er den store vinneren i annonsesamarbeidet med Aftenposten. – Kan hende vi trenger et nytt etisk regelverk, sier Maria Egeland.