Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Den kurdiske sivilbefolkningen flykter fra Ras al-Ain, en av grensebyene som tyrkiske fly bomber. Kvinnen og barnet på bildet rømte fra bomberegnet på onsdag. Det samme gjorde tobarnsmora Haifa Mohamed. – Vi hørte bombene og skjønte at det var alvor. Vi var livredde for barna våre, sier hun til Klassekampen. FOTO: RODI SAID, REUTERS/NTB SCANPIX
• Tung bombing av syriske byer • Store menneskemengder på flukt
– Alle har forrådt oss
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.

SYRIA

Da krigen kom måtte Haifa Mohamed flykte. Tobarnsmora bor i Ras al-Ain, helt nord ved grensa til Tyrkia. Onsdag ettermiddag begynte tyrkiske bomber å falle ned over byen.

– Jeg kunne høre ambulansenes sirener, og vi kunne se røykskyer ved utkanten av byen. Bombene kom nærmere, og vi var livredde for barna våre. Vi pakket en sekk med klær, tok med de viktigste papirene og flyktet ut av byen, sier hun til Klassekampen på telefon.

Haifa reiste sørover til den syriske byen al-Hasakah sammen med mannen sin, dattera Tillin på fire år og sønnen Ahmed på ett.

– Det var fullstendig kaos, med lange kolonner av biler og folk som tok seg ut av byen, forteller hun.

Tobarnsmora gråter på telefonen, men sverger på at hjemlandet ikke er tapt.

– Vi kan ikke bare gi fra oss landet vårt og glemme alle som har betalt med sitt blod for det, sier hun.

Fakta

Tyrkias invasjon:

• Onsdag satte tyrkiske styrker sammen med den allierte syriske militsen Den frie syriske hær (FSA) i gang militæroffensiven «Operation Peace Spring» i Nord-Syria. Det skjedde etter at USAs president Donald Trump meldte at amerikanske styrker trekker seg ut av området.

• Grensebyene Ras al-Ain, Tal-Abyad og Qamishli og flere landsbyer langs grensa bombes. Torsdag ble det meldt at bombingen vedvarte.

• Det bor rundt to millioner kurdere i Syria, de fleste i de nordøstlige grenseområdene i nærheten av Tyrkia.

• Som følge av Tyrkias invasjon er titusenvis sivile nå drevet på flukt, ifølge FNs høykommissær for flyktninger.

Kilder: BBC og NTB

Fryktet tortur og voldtekt

Haifa Mohamed sier at hun og familien har levd med trusselen om en tyrkisk invasjon i lang tid. Hun hadde håpet at det bare var ord.

– Vi hørte bombene, og skjønte at det var alvor. Det er ikke bare bombene som skremmer oss, men også de syriske militssoldatene som kjemper for Tyrkia. Vi var redde for at de ville ta seg inn til våre hjem, plyndre og torturere og voldta oss. Vi måtte flykte, sier hun.

Tyrkia startet invasjonen av det kurdiske selvstyrte området i Nord-Syria onsdag denne uka.

Det skjedde etter at USAs president Donald Trump annonserte at amerikanske styrker skulle trekke seg ut av området, og tilsynelatende ga den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan frie tøyler.

USA har vært alliert med de kurdiske selvstyremyndighetene i Syria i fem år. Kurderne har kjempet harde kamper mot den islamistiske terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). Krigen har kostet svært mange kurdiske liv.

– Vi visste at USA ikke var til å stole på, og at de alltid lar sine allierte i stikken når det virkelig gjelder, sier Haifa.

– Alle har forrådt oss

Tobarnsmora er dypt skuffet over at heller ikke europeiske land vil stanse den tyrkiske invasjonen.

– Alle har forrådt oss. Ingen stater har brydd seg om oss, eller beveget seg en tomme for å forhindre Tyrkias krig mot oss, sier hun.

Hun er bitter for behandlingen kurderne har fått etter den lange og harde krigen mot IS.

– Kurderne kjempet mot IS, og kurderne ga alle som flyktet til våre områder trygghet. Dette er takken vi får. Vi kastes ut av våre hjem og blir selv flyktninger. Men vi kommer tilbake, sier hun.

Haifa forteller at verken hun eller mannen hennes har deltatt i krigen så langt, men at det ikke lenger er like sikkert.

– Nå vurderer mannen min å slutte seg til fronten, sier hun.

– De fleste ofrene er sivile

Den kurdiske ortopeden Jwan Hame befinner seg i Qamishli, en av de større grensebyene som ble bombet av Tyrkia på onsdag. Bombene traff et hus i nærheten av der han bor, og to personer ble kraftig såret.

«De fleste av ofrene er sivile. Jeg har behandlet ti personer så langt, for åpne lårhalsbrudd og lårbeinsbrudd og åpne overarmsbrudd», skriver kirurgen i en tekstmelding til Klassekampen.

«Folk her er veldig redde», skriver Hame.

Den kurdiske legen har familie og barn i Sverige. Da Afrin-provinsen i Syria ble angrepet av Tyrkia i januar 2018, dro han ned for å hjelpe til med de sårede. De siste seks månedene har han jobbet som lege på et sykehus i Qamishli.

– Kona og barna mine er i Sverige og er veldig bekymret for meg og vil at jeg skal komme hjem. Men hvordan kan jeg reise herfra og overlate de skadde til sin egen skjebne, sier han.

– Det er grusomt

Amerikanske spesialstyrker har i flere år vært stasjonert ved grensa til Tyrkia. Det har hindret et tyrkisk angrep på kurderne.

USA inngikk i august i år en sikkerhetsavtale med de kurdiske selvstyremyndighetene og Tyrkia. Avtalen gikk ut på at Syrias demokratiske styrker (SDF), hvor den kurdiske militsen YPG-YPJ utgjør den militære ryggraden, skulle trekke sine styrker 5 til 14 kilometer unna den tyrkiske grensa, mot at Tyrkia ikke angrep de kurdiske områdene. Den sikkerhets­garantien gjelder ikke lenger.

Den amerikanske tv-kanalen Fox News har intervjuet en amerikansk spesialsoldat som er stasjonert i Syria. Den anonyme spesialsoldaten sier til tv-kanalen at de kurdiske styrkene har fulgt opp sikkerhetsavtalen, og at det er USA og Tyrkia som nå bryter den.

– Jeg er skamfull for første gang i min karriere, sier soldaten til Fox News.

– Tyrkia gjør ikke det de avtalte. Det er grusomt. Vi fulgte opp alle deler av avtalen. Kurderne fulgte opp alle deler av avtalen. Det var ingen trussel mot Tyrkia – ingen – fra denne siden av grensa, sier den anonyme soldaten.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.