Torsdag 10. oktober 2019
TYNNES UT: Kværner Stord har store oppdrag for norsk offshoresektor og jobber blant annet med prosjekter knyttet til utbyggingen av Johan Castbergfeltet. Her er det ein boligplattform som skal til Johan Sverdrupfeltet. FOTO: ANNE KARI HINNA
• To av tre arbeidere ved Kværner Stord er innleide • – Et problem, sier klubbledere
Stålkjempen ruster bort
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.

Arbeidsliv

– Det er en negativ utvikling om vi blir mindre og mindre, og det blir mer innleie. Hvis industribedriftene lener seg mer på innleid arbeidskraft enn fast ansatte, er det et problem, sier Amram Hadida.

Han er klubbleder ved en av de virkelige gigantene i norsk industri, Kværner Stord. Hadidas forbund, Fellesforbundet, er med 600 medlemmer den største fagforeningen på verftet. I alt er de rundt 1200 LO-medlemmer av 1600 ansatte, et sterkt kollektiv av organiserte fagarbeidere. Men de er på ingen måte i flertall.

– Vi har i dag omtrent 3000 innleide arbeidere her. Situasjonen de siste årene har vært slik at når vi skal ta unna toppene, blir det innleie som regel, ikke som unntak, sier Hadida.

Klassekampen har vært i kontakt med flere store industribedrifter langs kysten, som tegner et lignende bilde:

Ved Kværner Verdal i Trøndelag har de i perioder hatt fem ganger så mange innleide som fast ansatte i enkelte faggrupper.

Ved Rosenberg Verft i Stavanger oppgir fagforeningen at det er rundt 300 fast ansatte og 600 innleide arbeidere.

Havyard i Leirvik har 180 faste arbeidere, av totalt 700.

Alle oppgir at de innleide arbeiderne primært er østeuropeiske fagarbeidere, særlig polakker og rumenere.

Fakta

Fellesforbundet:

• Fellesforbundet er det største fagforbundet i privat sektor. Det har landsmøte på Folkets Hus i Oslo 11. til 16. oktober.

• Fra 1. januar 2015 til 1. januar i år gikk medlemstallet fra 148.695 til 142.591. I etterkant har Transportarbeiderforbundet, med sine rundt 20.000 medlemmer, blitt med i forbundet.

• Forbundet hadde medlemmer og tariffavtale ved 5292 bedrifter ved utgangen av 2018. 4395 hadde mellom 0 og 20 medlemmer, 897 hadde 21 medlemmer eller flere. Det har blitt færre av de store bedriftene, og flere små.

Blød medlemmer

I norsk fagbevegelse stiller industriarbeiderne i Fellesforbundet i en særstilling. De utgjør de såkalte frontfagene. Det vil si at det er deres forhandlinger som legger lista for lønnsutviklingen i hele det norske arbeidslivet.

Det er også de LO setter sin lit til når tunge krav skal kjempes gjennom. Det var blant annet frontfagene som først fikk på plass avtalefestet pensjon.

Den posisjonen har de fordi de representerer bedrifter i hard internasjonal konkurranse og fordi de sitter på en streikemakt få kan matche.

Spørsmålet er hvor mye som blir igjen av makta når det er en krympende stokk av fast ansatte og voksende omfang av innleie.

Tallene i forbundsledelsens rapport til landsmøtet som starter fredag, er knusende: I tida fra forrige landsmøte i 2015 har det vært nedgang i antall bedrifter der forbundet har mer enn 20 medlemmer, og oppgang i bedrifter med færre medlemmer.

I 2015 var det 109 bedrifter der forbundet hadde 100 eller flere medlemmer. I 2018 er det 93.

– I konflikter med arbeidsgiverne er det viktig å ha de store industriklubbene. Det monner mer å ta ut 470 i streik enn 5. Det at man flytter ting inn i mer midlertidige løsarbeiderforhold, svekker mulighetene i en arbeidskonflikt, sier Ståle Johansen i verkstedklubben ved Kværner Verdal.

Økt korttidsinnleie

I byggebransjen har omfanget av innleid østeuropeisk arbeidskraft over lang tid skapt utfordringer.

De store entreprenørbedriftene har over tid fått stadig mindre fast arbeidsstokk. Det igjen har svekket både fagorganiseringen og produktiviteten.

I forkant av statsbudsjettet så LO sentralt seg nødt til å advare om at noe av det samme kan være på gang i industrien: Mens tallet på fast ansatte i bygging av skip og oljeplattformer var 25.000 før oljekrisa i 2014, er det nå 16.800. Samtidig er omfanget av innleid arbeidskraft nå oppe på samme nivå som før oljekrisa.

«I årene etter finanskrisa kom veksten i utleie av arbeidskraft på landsbasis i all hovedsak innen bygg og anlegg. Bransjeorganisasjonene rapporterer om store endringer i byggebransjen disse årene, og utviklingen settes gjerne i sammenheng med økt omfang av sosial dumping og useriøsitet og svakere produktivitetsutvikling», skriver LO.

Mangler arbeidskraft

Fagforeningene oppgir alle at de aktivt presser på sine egne arbeidsgivere for å ansette flere fast, og i mindre grad basere seg på innleie, men samtidig er ikke det alltid lett å få til.

– De har jo lyst, men sliter med å finne folk, er det vi får høre, sier Erlend Nygård, klubbleder ved Rosenberg Verft.

– Det har også med å gjøre at politikerne har snakket oljebransjen ned. En del ungdommer tenker kanskje at det ikke er noen framtid her.

Morten Langeland, klubbleder ved Havyard Leirvik, peker på oljekrisa i 2014 som en årsak.

– Permitteringsperiodene etter 2014 gjorde at mange flyttet arbeidsmarked rett og slett, så det er ikke så enkelt å få tak i norske ansatte, sier han.

Peker på EØS

Arbeidsinnvandringen fra EØS-området har lenge vært et betent tema i Fellesforbundet. For å demme opp mot sosial dumping har minstelønnssatsene i tariffavtalen for verftsindustrien blitt allmenngjort, det vil si at alle som jobber i bransjen er lovpålagt å følge dem. I årevis har det versert en strid om de også kunne kreve at innleide arbeidere skal få dekket reise, kost og losji. For en del i forbundet har konfliktene gjort at de har blitt kritiske til hele EØS-avtalen. En av dem er Ståle Johansen ved Kværner Verdal.

– Vi må få kontroll på arbeidslivet, ha kontroll med hvordan ting avgjøres. Det kan ikke være Brussel som bestemmer. Arbeidslivsdirektivene er laget av EU for det europeiske arbeidsliv, i sterk kontrast til arbeidslivet i Norge. Det er lav produktivitet og kompetanse som en del av modellen. Vi baserer oss på høy kompetanse og produktivitet hos fagarbeiderne og et annet lønnsnivå. Det må forsvares, sier han.

Vanskelig å organisere

LOs svar har vært at man må jobbe for å fagorganisere også arbeidsinnvandrerne som kommer hit fra EU. Det oppgir også fagforeningene ved verftene at de jobber med, men enkelt er det ikke.

– Det er ikke så enkelt når de bare er her en stund og så skal videre. En del jobber bare noen måneder, og så er de borte, sier Morten Langeland ved Havyard Leirvik.

– Hvordan skal man bygge inkludering når det er 3000 innleide? Noen jobber her i to måneder, andre i et halvt år, sier Amram Hadida fra Kværner Stord.

Erlend Nygård ved Rosenberg sier at det ikke alltid er entusiasme for å organisere seg blant de tilreisende arbeiderne.

– Mange av dem er ganske fornøyde med å leve på reis og bor ikke i Norge. De tjener norsk lønn og bor i Polen, så de har ikke lyst, sier han.

Hadida mener det trengs offentlig satsing på yrkesutdanning.

– Vi trenger flere yrkesskoler. Det grønne skiftet hviler på kompetansen man har i industrien. I dag finnes en yrkesskole for industrimalere. Den ligger i Bodø. Vi har over 500 innleide på det faget hos oss og får ikke tak i norske industrimalere. Hele markedet er tatt over av innleie, sier han.

palh@klassekampen.no

Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.