Torsdag 10. oktober 2019
I HARDT VÆR: Anders Olsson leder komiteen som utnevner årets to nobelprisvinnere. I motsetning til tidligere år har Svenska Akademien hyret inn ekstern hjelp for å dele ut prisen. FOTO: HENRIK MONTGOMERY, AFP/NTB SCANPIX
• Nobelprisen i litteratur har falt i status, ifølge litteraturkritikere • Å dele ut to priser reduserer verdien, sier Fartein Horgar
Statusfall for prestisjepris
Undersak

Akademien har fått ekstern hjelp

I dag er tv-kameraene og journalistene igjen på plass i det gamle Börshuset i Gamla Stan. Etter fjorårets skandaler i Svenska Akademien forsøker den ærverdige litteraturinstitusjonen å komme på offensiven. Det gjør de ved å annonsere intet mindre enn to nobelprisvinnere i litteratur, noe som aldri før har skjedd (det har riktignok hendt at to vinnere har delt prispengene mellom seg, sist i 1974).

I 2018 forsvant også flere av de profilerte medlemmer, som Sara Stridsberg og Sara Danius, ut av Akademien. Og som kjent ble det heller ikke utdelt noen pris i fjor.

Til vanlig er det en håndfull av Akademiens egne medlemmer som har ansvaret for å peke ut vinneren av nobelprisen i litteratur, og de inngår i det som kalles nobelkomiteen. I skrivende stund er det akademimedlemmene Anders Olsson, Per Wästberg, Kristina Lugn og Jesper Svenbro som sitter i denne komiteen.

Men i år – og neste år – får nobelkomiteen ekstern hjelp til å peke ut prisvinnerne. Komiteen er blitt utvidet med fem «eksterne sakkyndige», som altså har flertall i komiteen. De fem er Mikaela Blomqvist, Rebecka Kärde, Kristoffer Leandoer, Henrik Petersen og Gun-Britt Sundström.

I tidligere år har nobelkomiteen sammenstilt en kortliste på fem navn, men siden det i år er to prisvinnere, ble kortlista på åtte navn. Så var det opp til medlemmene i Svenska Akademien å lese seg opp på de åtte forfatterskapene og stemme fram to vinnerne.

Begge vinnerne måtte få over halvparten av stemmene fra medlemmene i Akademien.

SIER JA TAKK: Forfatter og Nobelpris-favoritt Dag Solstad. 8FOTO: SIV DOLMEN
Janneken Øverland
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.

BØKER

I dag deler Svenska Akademien igjen ut Nobels litteraturpris, etter å ha vært ridd av skandaler i nesten to år.

«Kulturprofilen» Jean-Claude Arnault, som hadde tette bånd til Akademien, soner nå en voldtektsdom. 7 av 18 akademimedlemmer har gått som følge av bråket.

Ettersom det ikke ble delt ut noen pris i fjor, vil Akademiens sekretær Mats Malm i dag utnevne to vinnere. Men de som får prisen, bør takke nei, mener litteraturkritiker Bernhard Ellefsen. I Dagsavisen i går begrunnet han det med at Akademien ikke har tatt oppgjør med ukulturen i egne rekker.

Forfatter Dag Solstad, som er en gjenganger på bettinglistene over mulige nobelprisvinnere, ville imidlertid ikke fulgt oppfordringen.

– Jeg ville selvfølgelig sagt ja takk, sier han.

– Du ville ikke ha hatt noen betenkeligheter med det?

– Hvis jeg får Riksmålsprisen i Norge, ville jeg sannsynligvis tatt imot den òg. Avisene prøver å knytte meg til nobelprisen, men det er ikke jeg som deler den ut, sier han.

Fakta

Bråket i Akademien:

• Svenska Akademien har eksistert siden 1786 og deler ut en rekke priser og stipender. Den mest prestisjetunge er nobelprisen i litteratur.

• I kjølvannet av metoo-kampanjen i 2017 sto en rekke kvinner fram og anklaget kulturprofilen Jean-Claude Arnault for overgrep. Arnault er gift med forfatter Katarina Frostenson, som på det tidspunktet var medlem av Akademien.

• Avsløringene førte til splid innad i Akademien. Flere profilerte medlemmer, som Sara Stridsberg og Sara Danius, gikk i 2018 ut av institusjonen. Nobelprisen i litteratur ble heller ikke delt ut i fjor.

• Tidligere i år måtte også Katarina Frostenson forlate Akademien.

• Eric M. Runesson, Jila Mossaed og Mats Malm er valgt inn som nye medlemmer i Akademien. Likevel står fire av de 18 stolene fremdeles ledig.

• I dag klokka ett annonserer Akademien to nobelprisvinnere i litteratur.

– Fortsatt støv i krokene

Litteraturkritiker Janneken Øverland mener at nobelprisen i litteratur har falt i status etter kontroversene rundt Svenska Akademien i 2018.

– Skandalene ødela noe av den verdigheten som institusjonen har brukt hundre år på å bygge opp, og avslørte at Akademien ikke har fulgt med i tida. Dette vil også smitte over på våre vurderinger av Akademiens vurderinger av litteratur, sier hun.

Øverland mener, i likhet med Bernard Ellefsen, at forfattere som får prisen, bør gi Svenska Akademien en kald skulder.

– Dette er jo noe de utpekte prisvinnerne selv må avgjøre, men jeg heller mot at de bør takke nei. Akademien burde starte med helt blanke kort når de bestemte seg for å rydde opp. Slik jeg ser det, er det fremdeles for mye støv i krokene.

Øverland, som i mange år ledet Gyldendals avdeling for oversatt skjønnlitteratur, mener at i hvert fall én av årets priser bør gå til en kvinnelig forfatter.

– Hvis ikke vil de miste all troverdighet. Antallet kvinnelige prisvinnere har ligget lavt helt siden 1901. Om de nå skulle dele ut prisen til to damer, ville det vært en tydelig markering.

Middelmådige franskmenn

Også Steinar Sivertsen, litteraturkritiker i Stavanger Aftenblad, mener skandalene i Svenska Akademien har svekket statusen til Nobelprisen i litteratur.

– At de nå forsøker å styrke sitt renommé ved å dele ut to priser, virker krampaktig, sier Sivertsen.

Han mener det ikke bare er fjorårets bråk som har svekket Akademiens anseelse.

– Jeg synes de i lang tid har vinklet prisutdelingene for mye i europeisk retning. Blant annet har flere middelmådige franske forfattere fått prisen, og jeg mener Akademien burde sett etter stemmer fra andre kanter av verden, sier han.

Sivertsen har lite til overs for norske litteraturkritikere som oppfordrer dagens prisvinnere til å takke nei.

– Jeg synes ikke at litteraturkritikere skal opphøye seg moralsk på den måten. Dette må den enkelte forfatter selv vurdere.

To priser møter kritikk

Flere utenlandske litteraturkjennere mener at det er mindre stas å få nobelprisen i dag enn tidligere.

«Årets to priser er på et vis svertet», sier Clément Ghys, kulturredaktør i Le Mondes ukemagasin M, til Dagens Nyheter. Den svenske avisa har intervjuet et tjuetalls ledende litteraturkritikere, forfattere, redaktører og forleggere i Europa og USA. Alle er kritiske til at akademiet velger å dele ut to priser.

Det samme er Fartein Horgar, forfatter og litteraturkritiker i Adresseavisen.

– Det kunne godt ha stått et hull der for i fjor, i stedet for at de forsøker å lappe på skandalen. Det tror jeg kanskje er med på å redusere prisens verdi, sier han.

Cathrine Bakke Bolin, redaksjonssjef for oversatt litteratur i Gyldendal, synes ikke det vil være mindre gjevt enn før om en av forlagets forfattere får nobelprisen i dag.

«Det er forfatterskapene som definerer litteraturhistorien, ikke kontroversene rundt tildelingene. Og hvis Olga Tokarczuk, som kanskje er vår mest aktuelle kandidat i år, skulle få prisen, ville ikke noe glede oss mer», skriver hun i en e-post.

Erkjenner mannsdominans

Bolin mener det må være opp til mottakerne av prisen selv å vurdere om de vil takke ja til den.

«Inntil videre har jeg full tillit til Akademiens arbeid, gitt de korrigeringene som er gjort i komitéarbeidet. Det er tildelingen og begrunnelsen som vil vise hvorvidt nobelprisen er i stand til å opprettholde sin status», skriver redaksjonssjefen.

Anders Olsson leder komiteen som står bak årets priser. I et «eksklusivt intervju» på nobelprisens offisielle Youtube-kanal forteller han at komiteen nå jobber ut fra et breiere perspektiv enn tidligere.

Olsson viser til at prisen har vært både etnosentrisk og mannlig orientert.

– Nå har vi så mange kvinnelige forfattere som er virkelig gode, sier han.

kultur@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.