Onsdag 9. oktober 2019
DYRT: Det norske forsvaret er ikke lenger stort nok. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vil ruste opp for minst tolv milliarder kroner. I går ga han sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
• Forsvarssjefen ber om kraftig opprusting • Dobler antall vernepliktige
Krever minst 12 milliarder
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.

Forsvar

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tegnet et dystert bilde av tingenes tilstand, da han i går ga sitt fagmilitære råd til regjeringen.

Verden har blitt farligere og mer ustabil, og maktkampen mellom USA, Russland og Kina har nådd helt inn i Norskehavet.

– Det er en situasjon hvor stormaktene er i interessekonflikt med hverandre. Den er blitt intensivert, og spenningen mellom dem er i min vurdering økende, også i Norskehavet. Dette treffer også oss, sier Bruun-Hanssen.

Derfor må Norge ruste kraftig opp, mener forsvarssjefen. Bruun-Hanssen la i går fram fire ulike alternativer for regjeringen.

Selv det billigste alternativet koster tolv milliarder mer enn dagens forsvar og innebærer en kraftig økning i antall vernepliktige.

Fakta

Fagmilitært råd:

• Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la i går fram det såkalte fagmilitære rådet. Det er grunnlag for regjeringens neste Langtidsplan for Forsvaret.

• Bruun-Hanssen ber om en kraftig opprusting av Forsvaret.

• Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har ansvar for å utarbeide den neste langtidsplanen. Den skal etter planen være ferdig neste vår, slik at den kan vedtas av Stortinget før sommerferien neste år.

Tilsvarer skattekuttene

Forsvarssjefen går selv inn for det dyreste alternativet, det han selv har kalt alternativ A.

Her øker forsvarsbudsjettet med 25 milliarder kroner i løpet av åtte år. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt siden 2013.

Statsbudsjettet viser at regjeringens skattekutt tilsvarer 25,6 milliarder kroner i reduserte inntekter for staten i 2020.

Fire alternativer

Haakon Bruun-Hanssen la i går fram et råd med fire svært ulike alternativer. De har til felles at det blir dyrt, og at Forsvaret blir langt større enn det er i dag.

Alternativ A: Antall vernepliktige øker med 6800. Hæren får fem nye manøverbataljoner, 16 nye helikoptre og flere støttefunksjoner. Sjøforsvaret får fire nye fregatter, en ny ubåt, to kystvaktfartøy og ti maritime helikoptre. Luftforsvaret får to nye transportfly, ett nytt maritimt overvåkingsfly og fire nye luftverngrupper. Dette er forsvarssjefens foretrukne alternativ, og koster 25 milliarder mer i 2028.

Alternativ B: Som i alternativ A, men her må regjeringen velge mellom å styrke Sjøforsvaret eller å styrke Hæren. Dette alternativet koster 20 milliarder mer i 2028.

Alternativ C. Her styrkes Forsvaret med mer personell og betydelig flere soldater. Hæren får to nye bataljoner, og antallet vernepliktige øker med 4000. Sjøforsvaret får to fregatter, for å veie opp for tapet av Helge Ingstad og nedleggelsen av kystkorvettene. Luftforsvaret får et nytt transportfly og et maritimt overvåkingsfly. Dette alternativet skal gjøre det mulig å ha et minimumsforsvar av landet, samtidig som Norge bidrar til Nato-operasjoner. Alternativ C koster 15 milliarder mer i 2028.

Det siste alternativet er D. Her henter Forsvaret inn 3500 flere vernepliktige enn i dag. Hæren får langt flere soldater, og Sjøforsvaret to nye fregatter. Selv dette minimumsalternativet innebærer det forsvarssjefen kaller «en betydelig styrking på personellsida».

– Lavere spenning

Forsvarssjefen mener selv at en norsk opprusting ikke bidrar til militariseringen av nordområdene, men heller det motsatte.

– Jeg tror at med et sterkt norsk forsvar kunne vi ivareta mange av våre alliertes bekymringer, og vi vil kunne ha en avskrekkende effekt mot dem som ville ønske å bruke militærmakt mot oss, sier han.

– Så norsk opprustning kan føre til mindre spenning?

– Det er min vurdering. Vi har sett det gjennom mange år at vårt nærvær ikke fører til eskalering. Vi har tvert imot et profesjonelt forhold til vår nabo i øst.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Fredag 14. februar 2020
FØRE VAR: Fra 2010 til 2018 steg antall nordmenn som har uføreforsikring fra rundt 200.000 til 486.000. – Uføretrygda har blitt svekka, sier SV.
Torsdag 13. februar 2020
KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre.
Onsdag 12. februar 2020
REAKSJONER: Flere sentrale politikere fra Finnmark reagerer skarp på uttalelser fra etterretningssjef Morten Haga Lunde.
Tirsdag 11. februar 2020
OLJE I NORD: Finnmark ble lovet et oljeeventyr fra Johan Castberg-feltet, men fikk smuler. Det demper lysta på ny oljeleting i Barentshavet, sier flere Ap-topper.
Mandag 10. februar 2020
KLIMA: Skal Rødt få gjennomslag, må politikken være «mulig og gjennomførbar». Det sier Rødt-nest­leder Marie Sneve Martinussen.
Lørdag 8. februar 2020
NY VÅR: Frp, Venstre og KrF bykser fram etter Frps regjeringsexit. Både Høyre og Ap sliter kraftig.
Fredag 7. februar 2020
#HJERTELIG: 15. januar satte barnehagekjeden Læringsverkstedet tusenvis av unger i Norge, Sverige, Latvia og ­Dubai til å dele ut boller – og reklame – for selskapet.