Onsdag 9. oktober 2019
DYRT: Det norske forsvaret er ikke lenger stort nok. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen vil ruste opp for minst tolv milliarder kroner. I går ga han sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
• Forsvarssjefen ber om kraftig opprusting • Dobler antall vernepliktige
Krever minst 12 milliarder
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.

Forsvar

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen tegnet et dystert bilde av tingenes tilstand, da han i går ga sitt fagmilitære råd til regjeringen.

Verden har blitt farligere og mer ustabil, og maktkampen mellom USA, Russland og Kina har nådd helt inn i Norskehavet.

– Det er en situasjon hvor stormaktene er i interessekonflikt med hverandre. Den er blitt intensivert, og spenningen mellom dem er i min vurdering økende, også i Norskehavet. Dette treffer også oss, sier Bruun-Hanssen.

Derfor må Norge ruste kraftig opp, mener forsvarssjefen. Bruun-Hanssen la i går fram fire ulike alternativer for regjeringen.

Selv det billigste alternativet koster tolv milliarder mer enn dagens forsvar og innebærer en kraftig økning i antall vernepliktige.

Fakta

Fagmilitært råd:

• Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la i går fram det såkalte fagmilitære rådet. Det er grunnlag for regjeringens neste Langtidsplan for Forsvaret.

• Bruun-Hanssen ber om en kraftig opprusting av Forsvaret.

• Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har ansvar for å utarbeide den neste langtidsplanen. Den skal etter planen være ferdig neste vår, slik at den kan vedtas av Stortinget før sommerferien neste år.

Tilsvarer skattekuttene

Forsvarssjefen går selv inn for det dyreste alternativet, det han selv har kalt alternativ A.

Her øker forsvarsbudsjettet med 25 milliarder kroner i løpet av åtte år. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt siden 2013.

Statsbudsjettet viser at regjeringens skattekutt tilsvarer 25,6 milliarder kroner i reduserte inntekter for staten i 2020.

Fire alternativer

Haakon Bruun-Hanssen la i går fram et råd med fire svært ulike alternativer. De har til felles at det blir dyrt, og at Forsvaret blir langt større enn det er i dag.

Alternativ A: Antall vernepliktige øker med 6800. Hæren får fem nye manøverbataljoner, 16 nye helikoptre og flere støttefunksjoner. Sjøforsvaret får fire nye fregatter, en ny ubåt, to kystvaktfartøy og ti maritime helikoptre. Luftforsvaret får to nye transportfly, ett nytt maritimt overvåkingsfly og fire nye luftverngrupper. Dette er forsvarssjefens foretrukne alternativ, og koster 25 milliarder mer i 2028.

Alternativ B: Som i alternativ A, men her må regjeringen velge mellom å styrke Sjøforsvaret eller å styrke Hæren. Dette alternativet koster 20 milliarder mer i 2028.

Alternativ C. Her styrkes Forsvaret med mer personell og betydelig flere soldater. Hæren får to nye bataljoner, og antallet vernepliktige øker med 4000. Sjøforsvaret får to fregatter, for å veie opp for tapet av Helge Ingstad og nedleggelsen av kystkorvettene. Luftforsvaret får et nytt transportfly og et maritimt overvåkingsfly. Dette alternativet skal gjøre det mulig å ha et minimumsforsvar av landet, samtidig som Norge bidrar til Nato-operasjoner. Alternativ C koster 15 milliarder mer i 2028.

Det siste alternativet er D. Her henter Forsvaret inn 3500 flere vernepliktige enn i dag. Hæren får langt flere soldater, og Sjøforsvaret to nye fregatter. Selv dette minimumsalternativet innebærer det forsvarssjefen kaller «en betydelig styrking på personellsida».

– Lavere spenning

Forsvarssjefen mener selv at en norsk opprusting ikke bidrar til militariseringen av nordområdene, men heller det motsatte.

– Jeg tror at med et sterkt norsk forsvar kunne vi ivareta mange av våre alliertes bekymringer, og vi vil kunne ha en avskrekkende effekt mot dem som ville ønske å bruke militærmakt mot oss, sier han.

– Så norsk opprustning kan føre til mindre spenning?

– Det er min vurdering. Vi har sett det gjennom mange år at vårt nærvær ikke fører til eskalering. Vi har tvert imot et profesjonelt forhold til vår nabo i øst.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.