Tirsdag 8. oktober 2019
EN SLAGS ROBIN HOOD: Trine Skei Grande (V) vil i en overgangsperiode øke pressestøtta for å kunne gi mer til små, lokale aviser. Etter 2022 skal pengene i utgangspunktet tas fra potten til meningsbærende aviser og nr. 2-aviser. – Løftet for lokalavisene kan gjennomføres uten å ta støtte fra andre, mener Trond Giske (Ap).
Regjeringen vil gi lokalaviser mer støtte på bekostning av meningsbærende riksaviser og nummer 2-aviser:
Grandes plan kan stoppes
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.

Medier

Kulturminister Trine Skei Grande (V) valgte Nasjonal­biblioteket som arena for å legge fram sitt andre kulturbudsjett. Som tidligere varslet vil regjeringen til neste år gi lokalavisene et solid løft.

Ramma for såkalt produksjonsstøtte for aviser blir økt med hele 30 millioner kroner. I tillegg foreslår Grande 10 millioner kroner ekstra for å kompensere for lønns- og prisvekst. Den totale ramma for produksjonsstøtta blir dermed 358 millioner kroner.

«Lokalavisene er grunnfjellet i det norske medielandskapet, og LLA har i mange år kjempa for at den viktige samfunnsrollen til lokalavisene skal bli meir verdsatt. Vi er derfor svært godt nøgde med at kulturministeren og regjeringen no prioriterer dei minste avisene», uttaler generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser (LLA) i en pressemelding.

Fakta

Øker pressestøtta:

• Kulturdepartementet vil øke produksjonstilskuddet for aviser med 30 millioner kroner til neste år, for å gi lokalaviser et løft.

• Pressestøtte-potten blir også økt med 10 millioner kroner for lønns- og prisjustering, til 358 millioner kroner totalt.

• Støtta til innovasjon og utvikling i medie­bransjen dobles, til 20 millioner kroner.

Vil øke ramma

For de største mottakerne av pressestøtte, som Klassekampen, Nationen, Vårt Land og Bergensavisen, har Grandes gavmilde budskap en slag­side: Forutsetningen for å øke pressestøtta for lokalaviser er at de såkalte riksspredte, meningsbærende avisene og nummer 2-aviser skal få redusert sin andel i en omfordelingsprosess.

Kuttene til de største mottakerne ble varslet i mars, da Kulturdepartementet la fram mediestøttemeldingen.

«Ei omfordeling til fordel for små lokalaviser må derfor skje gradvis, slik at dei som vil få mindre støtte, får tid til å omstille seg», heter det i meldingen. I en «overgangsperiode» skal ordningen derfor få tilført økte midler.

Opposisjonen på Stortinget, anført av SV og Ap, oppfordrer likevel mediebransjen til ikke å ta sorgene på forskudd. Dersom de vinner neste stortingsvalg, vil regjeringens ønske om å omfordele støtta bli en saga blott.

– Vi synes det er positivt at lokalavisene nå blir tilgodesett med et løft. Men vi har hele tida ment at dette kan gjennomføres uten å ta støtte fra de andre avisene som er med i ordningen, sier medie­politisk talsperson i Ap, Trond Giske.

– Dersom vi vinner valget, vil vi øke ramma ytterligere, i tillegg til økning i lønns- og prisvekst, sier Freddy André Øvstegård, mediepolitisk talsperson for SV.

Han mener utfordringene som mediebransjen står overfor, med digitalisering og økt global konkurranse fra IT-giganter som Netflix og Facebook, gjør det nødvendig å øke pressestøtta i årene som kommer.

– Et politisk ansvar

Når regjeringen heller ikke i år kommer med forslag til å skattlegge omsetningen til disse globale selskapene i Norge, blir situasjonen enda mer alvorlig, sier Ødegård.

– Den frie og redaktørstyrter pressa er grunnplanken i demokratiet vårt. Alle de rødgrønne partiene har vært kritiske til regjeringens forslag om at meningsbærende og riksdekkende aviser skal ta regningen for at lokalavisene skal få økt støtte, sier Øvstegård.

Både SV og Ap er dessuten skeptisk til regjeringens forslag om å samle all mediestøtte i én ordning og overlate fordelingen av midlene til et nytt og uavhengig råd.

– Stortinget skal ikke fordele pressestøtte til enkeltmedier. Men hvilke hovedordninger som skal motta midler og størrelsen på disse bevilgningen er i høyeste grad et politisk ansvar, sier Trond Giske.

Fryser støtta til 2022

Det nye mediestøtteutvalget vil bli operativt først i 2021. Fram til da vil det være Kulturdepartementet som skal igangsette en omlegging av mediestøtteordningen, i samråd med mediebransjens organisasjoner og Medietilsynet.

Hvordan dette skal skje, etter hvilke kriterier og hva slags tidsplan som skal legges til grunn for omfordelingen, sier Kulturdepartementet lite om i sitt framlegg til neste års statsbudsjett.

Kulturminister Trine Skei Grande sier til Klassekampen at det blir opp til mediestøtterådet å avgjøre når og hvordan omfordelingen fra de store pressestøttemottakerne skal iverksettes.

– Mediestøtterådet må ha handlingsrom for å nå sine målsettinger og foreta omprioriteringer på best mulig måte. Det vi snakker om, er å øke grunntilskuddet for de minste avisene, sier Grande. Hun er glad for støtta som SV og Ap gir til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til lokalaviser.

– Jeg oppfatter Aps reaksjoner som en rein støtte til forslaget jeg har lagt fram. Å øke mediestøtta slik vi har gjort med pressestøtte og digitalt momsfritak, er noe Giske aldri klarte som kulturminister, sier Grande.

– Dersom de rødgrønne vinner valget i 2021 og vil stanse omfordelingen av pressestøtta fra de store mottakerne, kan det tenkes at Venstre vil kunne gå med på det?

– Et nytt budsjett vil alltid gi muligheter for påplussinger. Hvordan Venstre vil svare på det, er for tidlig å si.

I vedlegget til budsjettet står det et forslag til langsiktige rammer for pressestøtta. Her går det fram at neste års ramme, inkludert økningen på 30 millioner kroner, vil ligge fast også for budsjettåret 2021. Ramma vil i så fall kun bli justert for lønns- og prisvekst.

jonasb@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.