Mandag 7. oktober 2019
DANSEGLEDE: Linnea (f.v.), Othelie, Kristin og Andine på Byåsen skole i Trondheim synes det er trist om barn ikke får gå på kulturskolen fordi foreldrene ikke har råd. Byåsen har kulturdag én dag i uka i samarbeid med kulturskolen.
• Den kommunale kulturskolen koster opp mot 6400 kroner i året • De færreste kommunene har friplasser
Høy pris stenger barn ute
Undersak

– Alle barn bør få gå på det de vil

Musikken dundrer i gymsalen på Byåsen skole i Trondheim. Dansepedagog Rebecka Lange ber gruppa følge nøye med i en jevn strøm av innøvde sekvenser og lek.

Dansetimen hver torsdag er for mange et høydepunkt i uka:

– Det er bra å gi elevene noe å glede seg til på skolen. Jeg gleder meg alltid til dette, sier Linnea (9), en av fem jenter Klassekampen snakker med.

De 86 elevene på trinnet er delt i grupper og skal i løpet av året rullere fra dans til band, kunst og kor. Foreløpig er samarbeidet med kulturskolen prøvd ut på to trinn på skolen, men kan etter hvert bli utvidet til flere trinn.

Jentene tror flere kan bli interessert i å gå på kulturskolen gjennom skoleprosjektet, ved at de blir kjent med lærere og ulike tilbud. Flere av dem står allerede på venteliste.

De synes det er leit om barn ikke får gå på kulturskolen eller andre fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har råd:

– Om det er elleve jenter i klassen og ti får lov til noe, er det trist å være den ellevte jenta som ikke får dra på en aktivitet. Det kan føre til at du føler deg utestengt og annerledes, sier Andine (9).

– Alle barn burde ha rett til å gå på det de vil. Ellers kan de bli lei seg, om de andre får dra på noe, og ens egne foreldre ikke har råd, sier Live (9).

Statssekretær Julie Midtgarden Remen (H) i Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post at regjeringen ønsker at flere får mulighet til å delta i kulturskolen, uavhengig av sosial bakgrunn.

– I arbeidet med stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur vil vi se nærmere på prising og moderasjonsordninger, og vi vil vurdere andre tiltak som kan stimulere til breiere deltakelse på kulturskolen.

Ola K. Berge
Vegar Snøfugl
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.

kulturskole

Kulturskolen tilbyr barn og unge over hele landet opplæring i gitar, sang, teater, nysirkus og andre kulturuttrykk. Men den er ikke for alle, slår en ny rapport fast.

Kulturskolen er lite synlig, og pris ser ut til å være en sentral barriere for ikke-brukere, ifølge «Kultur + skole = sant», en rapport som er bestilt av regjeringen.

Den typiske kulturskole­eleven er en jente fra en ressurssterk familie med høyt utdannede og kulturinteresserte foreldre.

I dag går 13 prosent av barna i Norge på kulturskolen, men forskerne tror det er potensial for å få med flere.

– Vi tror det er barrierer som gjør at deltakelsen ikke er høyere. Hvis barn og unge gjerne kunne tenke seg å drive med kulturaktiviteter, men ikke har mulighet, så er det et problem, sier Ola K. Berge, seniorforsker ved Telemarksforskning og prosjektleder for rapporten.

Fakta

Kulturskolen:

• Opplæringstilbud for barn og unge som er eid og drevet av kommunene.

• De vanligste aktivitetene er musikk, dans, teater, visuelle kunstfag, skapende skriving og nysirkus.

• I 1997 ble det lovfestet at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud til barn og unge.

• Fra 1992 til 2004 var det en ordning med makspris på 1600 kroner per skoleår. Nå koster en kulturskoleplass opp mot 6400 kroner i året.

• Kulturskolen blir et tema i stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur, som kommer høsten 2020.

Fåtallet tilbyr friplasser

Klassekampen skrev flere saker om kulturskolen i Oslo i fjor, som viste at deltakelsen varierer stort mellom bydelene. Bydelene med færrest kulturskoleelever er også blant dem med flest lavinntekts­familier.

– Hvis det blir for dyrt, tyder undersøkelser på at færre bruker tilbudet. Et annet aspekt er at det har veldig mye å si hvilket hjem du kommer fra. Noen vokser opp i idrettshjem, noen i kulturhjem, sier Ola K. Berge.

Prisene i kulturskolen varierer mellom ulike kurs og kommuner – fra fire hundrelapper til 6400 kroner i året. I tillegg kan det komme kostnader til for eksempel instrumentleie. Det varierer om kommunene tilbyr moderasjonsordninger:

14 av 399 kommuner har inntektsgraderte satser.

39 prosent tilbyr friplass.

Tre av fire har søskenmoderasjon, men store kommuner som Oslo og Bergen er ikke blant disse.

Dårlig markedsført

SV har foreslått å innføre makspris på kulturskolen, slik det var lovfestet fram til 2004. Forslaget ble stemt ned i Stortinget i juni.

Berge sier at det er vanskelig å si hvilke økonomiske tiltak som fungerer best.

– Inntrykket vi sitter igjen med etter å ha snakket med mange kulturskolerektorer, er at moderasjonsordninger er effektive. Mange er opptatte av å få på plass friplasser for lavinntektsfamilier.

– Hva kan ellers gjøres for å rekruttere barn som ikke er typiske kulturskoleelever?

– Kulturskolen markeds­føres altfor dårlig. Man må ofte lete den opp på kommunens nettsider, og informasjonen er bare på norsk. For innvandrerfamilier med sviktende norskkunnskaper er det kjempevanskelig å finne fram, sier han.

Vil ha ned prisene

For ti år siden vedtok bystyret i Trondheim at det skulle innføres tiltak for sosial utjevning i kulturskolen. Rektor Vegar Snøfugl ved Trondheim kommunale kulturskole mener at det bør gjøres mer på statlig nivå.

– Det er åpenbart at man må få ned kontingentene. Makspris kan være et godt virkemiddel, sier han.

Trondheim har en friplassordning for familier med alminnelig inntekt på 300.000 kroner eller mindre. Grensa skal nå økes til 400.000 kroner.

Snøfugl mener imidlertid at grensa kunne vært høyere, og at ordningen slik den er nå, ikke alltid er like treffsikker.

– Den burde vært mer behovsprøvd. Hvis du heter Rikerud og er nullskattyter, får du også friplass, sier han.

I Trondheim er det innført «kulturdag» på flere skoler hvor deltakelsen i kulturskolen har vært lav. Det innebærer at elevene på utvalgte trinn har en hel skoledag i uka med praktisk-estetiske fag i samarbeid med kulturskolen.

Etter at dette ble innført på Kolstad skole (nå Huseby), økte deltakelsen i kultur­skolen fra to til 80 elever på tre år. Nå er Trondheim kommune også i gang med å bygge opp kulturskolesentre i flere bydeler, deriblant på Huseby, i tillegg til å opprette 360 nye kulturskoleplasser.

– Vi ser at det å gi barn og unge et kulturskoletilbud, har stor betydning. Opplæring i kunstfagene styrker læring og mestring generelt, men først og fremst har det en egen­verdi, sier Snøfugl.

mariv@klassekampen.no

Mandag 18. november 2019
Matilda Gustavsson avslørte over­grepene til «kultur­profilen» Jean- Claude Arnault. – Anonyme kilder er nødvendig, men må ikke misbrukes, sier hun.
Lørdag 16. november 2019
– Hvis ikke skolen forteller historien om norsk kultur og litteratur, står andre krefter parat til å gjøre det, sier lærebokforfatter Mads Breckan Claudi.
Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.