Lørdag 5. oktober 2019
PÅ GLI: Ukrainas president Volodyrmyr Zelenskyj vil framskynde lokalvalget i Donbass. Dette er et av flere ledd i en avtale om Øst-Ukraina. FOTO: EFREM LUKASKYJ, AP/NTB SCANPIX
Ny avtale om Donbass kan gi etterlengtet åpning i Ukraina:
Framskynder valg
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.

Ukraina

I sin nå mye omtalte telefonsamtale med Volodymyr Zeleskyj ba USAs president Donald Trump den ferske ukrainske presidenten om å ordne opp med Vladimir Putin og Russland på egen hånd. Trump ønsket, tilsynelatende oppriktig, lykke til med å løse problemene.

I går kom EUs avtroppende utenrikssjef Federica Mogherini til Kiev for å bli oppdatert om den nye avtalen om Donbass-regionen i Øst-Ukraina som ble inngått i Minsk i Hviterussland tirsdag.

Fakta

Minsk-avtalene:

• Minsk 1-avtalen ble inngått 5. september 2014 av Ukraina, Russland, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk; den andre Minsk-protokollen 12. februar 2015.

• Avtalene tar sikte på å stanse voldshandlingene som oppstod i Øst-Ukraina etter omveltningene i Kiev i februar 2014.

• Begge parter beskylder hverandre for ikke å oppfylle forpliktelsene i avtalen. Sanksjonene mot Russland er opprettholdt og forsterket.

• President Volodymyr Zelenskyj gikk til valg på å løse konflikten i Donbass.

Mot valg

Avtalen bygger på oppskriften som ble utarbeidet i 2015 av Tysklands tidligere utenriksminister Frank-Walter Steinmeier (SPD), en stadig mer uttalt kritiker av Natos opptrapping i Øst-Europa og EUs sanksjonsregime mot Russland. Nåværende forbundspresident Steinmeier var som utenriksminister sentral i prosessen bak Minsk-avtalene fra 2014 og 2015.

Siste gang partene møttes var i oktober 2016. Det er derfor knyttet enorm spenning – og avmålt forventning – til prosessen rundt den nye avtalen, ettersom Kremls talsmann Dmitrij Peskov onsdag anerkjente Zelenskyjs godkjenning av avtalen, hvilket indikerer at Russland er om bord med å ville framskynde lokalvalget i Øst-Ukraina for å bryte dødvannet.

Steinmeier-formularet

Hva går Steinmeier-formularet som den trilaterale kontaktgruppa – Ukraina, Russland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) – underskrev tirsdag, ut på utover å bygge på fundamentet at Minsk-avtalen?

Det skal holdes lokalvalg i Donbass ut fra gjeldende ukrainsk lovgivning og i regi av den sentrale valgkommisjonen i Kiev og OSSE. Det åpner valget for alle registrerte ukrainske partier, inkludert ukrainske nasjonalister som høyreekstreme Høyre sektor, et parti som har rekruttert til Asov-brigaden på fronten. Dette har tidligere vært avvist i Donetsk.

Ukrainske styrker skal før valget innta alle grenseposter mot Russland, noe separatistene tidligere har sagt njet til.

Ukraina og separatistene trekker sine styrker tilbake fra frontlinjene i Donbass. Kiev krever alle russiske styrker ut av Donbass, selv om Kreml insisterer på at det ikke fins regulære styrker i området.

Først når valget er gjennomført og har fått endelig godkjenning av OSSE, får Donetsk og Lugansk den selvstyrestatusen som er omtalt i Minsk-protokollene innenfor ramma av Ukrainas territoriale integritet – uten nærmere spesifikasjoner per dags dato.

Kiev vil ikke gi regionen særstatus med hensyn til Ukrainas grunnlov, som for eksempel veto over Ukrainas eventuelle medlemskap i EU og Nato, som er Zelenskyjs mål.

Første tango i Paris

Avtalen skal lede til et toppmøte i Paris i midten av oktober. Her skal Zelenskyj møte Putin for første gang, siden Peskov nå har gitt Moskvas samtykke som svar på Tysklands og Frankrikes forsikringer om at de ikke vil la Zelenskyj henge til tørk «om det ikke kommer noe ut av toppmøtet», sier en fransk diplomatikilde til Reuters.

Datoen vil bli fastsatt etter at begge sider har trukket tilbake styrker fra brennpunktene Petrivske og Zolote i Lugansk, sier Putins Ukraina-rådgiver Vladislav Surkov til russisk Tass.

Det første forsøket på å bryte is kom 7. september med utvekslingen av 35 fanger mellom Ukraina og Russland, til tross for at det skjer mindre trefninger med jevne mellomrom. Zelenskyj og Putin har dessuten vært på tråden tre ganger siden det ukrainske valget i mai, ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Unian.

Krim koster

Frankrikes president Emmanuel Macron har den siste tida begynt å uttrykke skepsis til verdien av sanksjonene mot Russland.

Julian Hinz ved Institut für Weltwirtschaft i Kiel hevder at Tyskland taper 700 millioner dollar i måneden på sanksjonene, melder Deutsche Welle – samtidig med at USA trapper opp handelskonfliken med EU og truer europeiske selskap i den russiske gassrørledningen Nord Stream 2 med sanksjoner.

peterm@klassekampen.no

Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.
Tirsdag 14. januar 2020
UROLIG: I helga protesterte iranere mot landets ledere. Mange har mistet troa på president Hassan Rouhanis politiske prosjekt, mener forsker.
Mandag 13. januar 2020
IKKE ENTEN ELLER: I Iran fordømmer demonstranter både USAs imperialisme og egne myndigheters løgner.