Torsdag 3. oktober 2019
LOVER BREXIT: Parlamentet i Storbritannia har påført statsminister Boris Johnson en rekke nederlag de siste ukene. Likevel lover han det konservative landsmøtet at han skal få brexit gjort før 31. oktober. FOTO: FRANK AUGSTEIN, AP/NTB SCANPIX
• Boris Johnson lover å få brexit gjort • Har lagd hemmelig avtale med det nord-irske unionistpartiet
Står hardt på brexit-løfte
PLAN: Boris Johnsons har lagt fram et forslag til brexit-plan. Hoved­problemet ligger i Nord-Irland, der Johnson nå aksepterer en åpen grense til EU. Alternativet er «no deal», sier han.

BREXIT

Boris Johnson har lidd store nederlag i parlamentet de siste ukene, men lot ikke tilbakeslagene tynge ham da han talte til det konservative partiets landsmøte i går.

I stedet gikk Johnson til angrep på parlamentet i Westminster, der han har mistet flertallet, uten å få nyvalg.

– Hvis parlamentet hadde vært et reality-show, så hadde vi alle sammen blitt stemt ut, sa statsministeren, og fortsatte med det de harde angrepene på nasjonalforsamlingen.

Johnson har lovet å gjennomføre brexit innen 31. oktober i år, men har møtt hard motstand i parlamentet. Flertallet i nasjonalforsamlingen har vedtatt en lov som gjør en såkalt «no deal»-brexit, at Storbritannia går ut av EU uten en avtale, ulovlig.

Fakta

Brexit:

• Storbritannia skal etter planen forlate EU torsdag 31. oktober 2019.

• Datoen er allerede blitt forskjøvet to ganger.

• Parlamentet i Storbritannia vedtok i september en lov som beordrer regjeringen til å be EU om en ny utsettelse dersom ingen utmeldingsavtale er på plass innen 19. oktober. Parlamentet har foreslått 31. januar 2020 som ny dato for britenes uttreden hvis dette skjer.

• En ny utsettelse av brexit er kun mulig hvis Storbritannia og EUs øvrige 27 medlemsland enstemmig går inn for det.

Kilde: NTB

«To grenser i fire år»

Johnson ga i gårsdagens tale tydelig beskjed om at han ikke aksepterer vedtaket.

– Jeg er redd for at folk begynner å føle at de blir tatt for å være idioter. De begynner å mistenke at det er krefter i dette landet som simpelthen ikke vil at brexit skal skje i det hele tatt. Og hvis de får rett i sine mistanker, tror jeg det vil få alvorlige konsekvenser for tilliten til demokratiet. La oss få brexit gjort 31. oktober, sa statsministeren.

Han la til at «no deal» er det eneste akseptable alternativet til det forslaget han nå legger fram. Det er i så fall i strid med loven som parlamentet har vedtatt.

– La oss ikke være i tvil om at alternativet er «no deal». Det er ikke alternativet vi ønsker oss. Det er ikke et alternativ vi prøver å få til i det hele tatt. Men la meg fortelle dette landsmøtet at det er et utfall vi er klare for.

Spørsmålet om grensa i Nord-Irland har vært det største problemet i brexit-forhandlingene. Fredsavtalen i Nord-Irland i 1998 la opp til en åpen grense mellom Nord-Irland og Irland. Problemet med en åpen grense er at Storbritannia må ut av tollunionen i EU.

I talen til «tory»-landsmøtet lovet Johnson å holde denne grensa åpen, samtidig som resten av Storbritannia skal ut av både tollunionen og den indre markedet i EU.

– Vi vil ikke under noen omstendigheter ha tollkontroller på grensa til Nord-Irland eller i nærheten. Vi vil respektere fredsforhandlingene og langfredagsavtalen, sa Johnson.

Det skal han få til med en helt ny, «teknologisk løsning». Ifølge avisa The Telegraph er det å bygge opp teknologisk infrastruktur som vil spore vareleveringer i sanntid via videoovervåking og GPS.

Planen kalles «to grenser i fire år», og går ut på at det blir en grense både mellom Nord-Irland og Irland, og mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Det har tidligere vært svært vanskelig å få Det konservative partiet i Nord-Irland (DUP) med på noe sånt. Det konservative partiet er avhengig av DUP for å få flertall. Den konservative statsministeren Theresa May fikk ikke støtte fra dem for sin plan.

Britiske medier melder likevel at flere kilder innad i DUP sier at partiet kan gå med på denne løsningen.

Boris Johnson la fram sitt nye forslag til brexitavtale like etter at han hadde presentert den for landsmøtet. Statsministeren snakket med EU-kommisjonens leder Jean Claude-Juncker i firetida i går. En talsperson for EU-kommisjonen sier til nyhetsbyrået AFP at kommisjonen vil vurdere forslaget og avgjøre om det er grunnlag for å åpne sluttforhandlinger.

Det kan bli vanskelig. Irlands Europa-minister Helen McEntee har allerede sagt til The Guardian at Johnsons forslag ikke er akseptabelt.

Én nasjons konservatisme I tillegg la Johnson i sin tale tung vekt på saker som skole, helsetjenester og politi.

Han refererte til det toryene selv kaller «one-nation conservatism», en tradisjon i Det konservative partiet som vektlegger sosial politikk.

Denne formen for britisk konservatisme var tradisjonelt vennlig innstilt velferdsstaten og skulle representere større deler av befolkningen.

Johnsons strategi er å kapre arbeiderklassevelgere i Nord-England. Mange av dem er sterkt for brexit og har mistet tilliten til det britiske arbeiderpartiet Labour. I landsmøtetalen fridde Johnson åpent til disse velgergruppene.

– Jeg tror talent og genialitet og initiativ er jevnt fordelt over hele Storbritannia. Men det er like klart at mulighetene ikke er like jevnt fordelt. Og det er vår jobb å åpne opp for talent i hele landet. Både fordi det er riktig å gjøre i seg selv, men også fordi det løser ut det økonomiske potensialet i hele landet, sa han.

utenriks@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.