Onsdag 2. oktober 2019
VET HVA DE VIL HA: Aktivister mobiliserer for riksrett mot president Donald Trump utafor USAs Kongress i Washington, D.C. forrige torsdag. FOTO: J. SCOTT APPLEWHITE, AP/NTB SCANPIX
• Riksrett mer populært etter Ukraina-sak • USA-ekspert: Mindre tvetydig enn «Russia-gate»
Flere støtter Trump-jakta
STABIL STØTTE: President Donald Trump vet han har en stor tilhengerskare som er stabil. FOTO: EVAN VUCCI, AP/NTB SCANPIX
SER FRAM: Demokrat-lederne Chuck Schumer og Nancy Pelosi håper riksrett- prosessen skal gi resultater i 2020-valget. FOTO: TASOS KATOPODIS, AFP/NTB SCANPIX
MULIG SKIFTE: Støtta til riksrett mot Donald Trump øker etter Ukraina-skandalen. Den er enklere å forstå enn tidligere anklager mot Trump, mener eksperter.

USA

USAs president Donald Trump har de siste årene vært under en rekke etterforskninger, ikke minst knyttet til anklager om en konspirasjon med Russland.

Samtidig har en spesiell fortelling vært sentral i forståelsen av kampen mellom Trump og Demokratene: Forsøk på å felle presidenten ved hjelp av loven – gjennom en riksrettprosess – vil slå tilbake på Demokratene, fyre opp republikanske velgere, og gjøre fire nye Trump-år uunngåelig etter presidentvalget i 2020.

Men etter avsløringer om at Trump via Ukraina ville spenne bein på Demokratenes 2020-favoritt Joe Biden, utfordres denne fortellingen.

Ikke minst viser flere målinger at stadig flere amerikanere – også velgere som kan avgjøre 2020-valget, både uavhengige og republikanere – nå støtter riksrett.

Fakta

Riksrett-prosess mot Donald Trump:

• I USA har Demokratene åpnet en riksrettsprosess mot president Donald Trump.

• Det skjedde etter avsløringen om at Trump oppfordret Ukraina til etterforske hans mulige presidentvalg-konkurrent i 2020, Joe Biden.

• Støtte til riksrett har vokst etter skandalen, og er ifølge målinger klart størst blant amerikanere under 35 år.

Første flertall for riksrett

En utskrift fra en telefonsamtale viser at Trump personlig ba Ukrainas president om å etterforske Biden og hans sønn. Avsløringen, sammen med hardt press fra egen grasrot, sørget for at Demokrat-leder Nancy Pelosi gikk inn for riksrettshøringer.

Mandag stevnet Demokratene Trumps advokat Rudy Giuliani som selv har sagt at han oppfordret Ukraina til «å gå etter» Biden.

Nyhetskanalen CNN har det siste året gjort kontinuerlige målinger av støtta til riksrett. Den nyeste målingen, fra 30. september, er den første av sju målinger som viser et flertall til støtte for riksrett, 47 mot 45 prosent.

Blant Demokrater er støtta på 75 prosent. Blant uavhengige velgere har den vokst med 11 prosentpoeng siden forrige måling i mai, til 46 prosent. Blant republikanere har den vokst med 8 prosentpoeng til 14 prosent totalt.

Ifølge en måling fra tv-selskapet CBS søndag støtter 55 prosent en riksrett-prosess. Også flere andre målinger viser økt riksrett-støtte.

Kort og konsis

USA-viter ved Universitetet i Bergen, Hilmar Mjelde, understreker at man «ikke bør overdrive målingenes betydning». Han mener likevel «det er noen tegn til endring», og at Ukraina-skandalen virker å være mer slagkraftig enn anklagene om at Trump stjal presidentmakta gjennom en konspirasjon med Russland.

– Ukraina-gate likner mye mer på et klart misbruk av presidentmakta for egen politisk vinning. Det kvalifiserer i så fall for riksrett. Bevisbildet i Russland-saken var mer tvetydig, og manglet de helt store avsløringene, sier Mjelde.

Førsteamanuensis ved Bjørknes høyskole Hilde Restad mener endringen ikke nødvendigvis betyr «en folkeopinion som har satt seg ned og sammenliknet Mueller-rapporten med nyhetene om Ukraina-skandalen».

Hun peker likevel på «at der Mueller-rapporten var lang og komplisert, er Ukraina-skandalen kort og konsis».

– Den utgjør et enkelt narrativ: Trump personlig har forsøkt å konspirere med et annet land for å påvirke valget i 2020. Dette bygger på anklagene i Mueller-rapporten, som ikke klarte å bevise at Trump personlig hadde gjort dette, sier hun til Klassekampen.

Hvorvidt alt oppstyret i Washington, D.C. til slutt vil skape store velgerbevegelser, er likevel langt fra sikkert.

– Folk flest følger heller ikke dette like tett som mediene. At mediene kaller det en krise, betyr ikke at folk flest også opplever det slik, sier Mjelde.

«Heksejakt» med risiko

Veien videre for riksrettsprosessen er uavklart. En eventuell dom vil uansett etter all sannsynlighet stoppes i det Republikaner-kontrollerte Senatet.

Fordi Trump har grasrota i lomma, tør ikke republikanerne i Kongressen, som ønsker å bli sittende der også etter neste valg, å vende seg mot president.

– USA er nå så polarisert at ingenting utløser de store velgerbevegelsene. Trumps støtte har ligget dønn stabilt i snart tre år, sier Mjelde.

Restad tror imidlertid ikke at Trumps offer-taktikk, der han sier han utsettes for en «heksejakt», er skuddsikker.

– Det vil funke blant Trumps base, som vel ikke forlater ham uansett hva som skjer. Men med resten av befolkningen tror jeg ikke nødvendigvis dette fungerer evig, sier hun.

– Det avhenger også av hvordan demokratene i Kongressen regisserer prosessen. Om de framstår rasjonelle og rimelige, mens Trump framstår som stadig mer ute av kontroll, tror jeg opinionen følger Demokratene.

eirikgs@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.