Onsdag 2. oktober 2019
Vil legga ned tingrettar dei ikkje har besøkt:
Stryk ein av to frå kartet
BEKYMRA: Sorenskriver i Kongsberg og Eiker tingrett Liv Synnøve Taraldsrud forventar at det blir ein omfattande høyringsprosess om omlegginga av landets tingrettar. FOTO: OLE BERG-RUSTEN, NTB SCANPIX
REFORM: Domstolkommisjonen foreslår å legga ned halvparten av landets tingrettar. Utvalet tok seg aldri tid til å besøka fleire av domstolane dei vil stenga.

RETT

– Me var til stades på eit kort orienteringsmøte i Oslo. Eg trur dei i all hovudsak har hatt interne møte, seier Liv Synnøve Taraldsrud, sorenskrivar i Kongsberg og Eiker tingrett, som Domstolkommisjonen vil legga ned.

Domstolkommisjonens forslag til nytt kart over landets tingrettar, inneheld ein reduksjon frå 60 til 22 tingrettar, med 30 rettsstadar.

– Me er ikkje blitt involvert utover prosessen me sjølv har involvert oss i. Dei er blitt kjent med det me meiner, me har uttalt oss skriftleg. Eg forventar at det blir ein omfattande høyringsprosess, med ein god høyringsfrist, seier Taraldsrud.

Fakta

Domstolar i spel:

• Kartet viser forslaget til ny tingrettsstruktur frå fleirtalet i Domstolskommisjonen.

• Raud: Rettsstaden forsvinn.

• Blå: Skal behaldast som eigen tingrett eller ei bemanna avdeling.

• Gul: Skal bli slått saman, men det er uvisst kor den nye retts­staden blir.

Svekka rettstryggleik

Domstolkommisjonen blei sett ned av regjeringa i 2017, og har hatt 16 medlemmar. Sorenskrivar i Oslo Yngve Svendsen har leia arbeidet.

Forslaget inneber at mange i distrikta får lengre reiseveg til domstolen sin. Sjølv har ikkje Domstolkommisjonen besøkt fleire av domstolane dei tar til orde for å stenga.

For Kongsberg og Eiker tingretts del inneber forslaget samanslåing med Drammen tingrett og Hallingdal og Valdres tingrett til Buskerud tingrett. Tinghuset bør ligga i Drammen med ei avdeling i Nesbyen.

Taraldsrud er kritisk til forslaget. Ho trur det vil innebera dårlegare tenester og at folk kan kjenna seg framandgjorde i møte med domstolen. På sikt kan det svekka tilliten til domstolane, trur ho.

– Eg tenker at det svekker tilgangen for publikum vesentleg, og slik sett også rettstryggleiken for den enkelte borgar. Det blir veldig lang avstand både fysisk og psykisk for det tilbod me er til for.

Kongsberg og Eiker tingrett er ikkje den einaste av tingrettane som ikkje har fått besøk.

Per Jordal er lagdommar i Gulating lagmannsrett. Med økonomisk støtte frå Dommarforeininga jobbar han med ei undersøking av prosessar som fører til nedlegging av domstolar. Han har reist til mange av domstolane som no blir føreslått lagt ned og snakka med sorenskrivarar. Han har vore i ni domstolar.

– Ingen av dei har hatt besøk av Domstolkommisjonen, seier han.

Forskjell i kvalitet

Målet med å legga ned ei rekke domstolar og dermed utvida rettskretsane og organisasjonane, er å styrka kvaliteten i domstolane. Det sa leiar for kommisjonen Yngve Svendsen då han i går overrekte utgreiinga til justisminister Jøran Kallmyr (Frp). Gjennom større organisasjonar skal domstolane få sterkare fagmiljø.

Svendsen sa at det er kvalitetsforskjellar i dagens domstolar. Ifølge han er nokre domstolar veldig produktive, men mange av dei små domstolane har lågast produktivitet.

I dei små domstolane er det også eksempel på at saker blir utsett på grunn av at sorenskrivar er blitt sjuk. Det er også eksempel på at unge juristar i stillingar som dommarfullmektig avgjer viktige saker som om foreldre skal mista omsorg for barna. Og i små domstolar kan kjennskap og inhabilitet gi problem.

Har skapt forskjellar

Lagdommar Per Jordal i Gulating meiner den høge tilliten som norske domstolar nyt godt av, mellom anna heng saman med ein desentralisert struktur. Han meiner det er viktig at dommarar har grunnleggande kjennskap i distriktet dei dømmer i.

Dei argumenta Domstolkommisjonen syner til om kvalitetsforskjellar mellom tingrettane, er etter hans meining ikkje fagleg haldbare.

– Forskjellar er det, men det finst både små og store tingrettar som ikkje utmerker seg med at dei fungerer så veldig godt, seier han.

Svaret han får når han har snakka med sorenskrivarar, er at det gjennom fleire år har vore ei forskjellsbehandling av små og store domstolar i landet. Dette har Domstoladministrasjonen ansvaret for.

Ifølge Jordal er det dei store domstolane som har fått midlar til digitalisering, og domstolar som frivillig har slått seg saman, nyt velvilje.

– Dei som har slått seg saman har blitt premiert. Dei har blant anna fått fritak frå abe-reforma, og har fått tilgodesett midlar til digitalisering. Dei dommarane som har stritt imot, har fått kjenna at det har ein pris å vera ueinig.

Abe-reforma er regjeringa si avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform.

Jordal meiner Domstoladministrasjonen har skapt eit system med A-domstolar og B-domstolar, som no blir brukt som eit argument om at det er forskjellar.

Han meiner dommarar som ikkje blir råka av nedleggingsforslaget, må engasjera seg i det som kan bli den mest radikale endringa av domstolane i moderne tid.

– Norske dommarar kan ikkje finna seg i dette lengre. Dette gjeld vår sjølvstende. Dei norske sorenskrivarane er blitt pressa frå skanse til skanse, seier han.

Om regjeringa følger forslaget frå Domstolkommisjonen, er ikkje klart, ifølge justisminister Jøran Kallmyr (Frp).

– Det er store endringar som blir føreslått. Det blir spennande å lesa grunngjevinga. Me har ikkje bestemt oss, seier han.

Skal lesa forslaget

Strukturrapporten er ein delrapport. Neste år kjem Domstolkommisjonen med ei ny utgreiing om oppgåver og organisering.

Opposisjonen meiner regjeringa må venta med å legga fram sak for Stortinget til begge utgreiingane er klare. Ifølge Kallmyr er det ikkje avgjort korleis den vidare prosessen blir.

– Kommisjonen har i liten grad besøkt domstolane dei foreslår å legga ned. Burde dei det?

– Det må du spør utvalsleiar om.

At store domstolar er blitt digitalisert fyrst, meiner Kallmyr ikkje er unaturleg.

– Du får meir digitalisering for pengane om du begynner med dei store.

Ifølge NOU-en har kommisjonen i alt mottatt 80 skriftlege innspel frå mellom anna sorenskrivarar, dommarar, tillitsvalde og administrativt tilsette i domstolane, advokatar og politikarar. I tillegg har kommisjonen fått ei rekke munnlege innspel gjennom regionale samlingar med domstolsleiarar i alle lagdømmer.

Utvalsleiar Yngve Svendsen seier at det ikkje har vore naudsynt å besøka alle domstolane.

– Me har ikkje besøkt alle, men me har blant anna besøkt Tana, Namdal, Steinkjer. Me har besøkt jordskifterett på Romerike og lagmannsrettar.

– Så de har eit godt bilde?

– Ja, det har me. Me har fått innspel frå dei fleste domstolane, og dei fleste meiner at det bør vera større fagmiljø.

annekarih@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.