Mandag 30. september 2019
BOKBONANZA: Seniorrådgiver i Kulturrådet, Hege Langballe Andersen, må sannsynligvis hente inn ekstra ressurser for å behandle alle bøkene som i år er blitt påmeldt til innkjøpsordningen for litteratur.
Selvpubliserte forfattere strømmer til innkjøpsordningen etter at et gebyr for å bli vurdert ble fjernet:
Drukner i påmeldinger
Etter at Kulturrådet gjorde endringer i innkjøpsordningen for litteratur, har de opplevd en eksplosjon i antall påmeldte boktitler. Men tar de inn flere, kan det bli dyrt.

Bøker

Innkjøpsordningen for litteratur er blant de mest bejublede kulturpolitiske virkemidlene i Norge.

Tanken er at ordningen skal sikre utgivelse av nye norske bøker og sørge for at biblioteker over hele landet har tilgang til de nye titlene. I tillegg er den med på å sikre inntekter for norske forfattere.

Det er Kulturrådet som administrerer innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur, og fram til starten av 2019 har småforlagene måttet betale et gebyr på 10.000 kroner for å få bøker vurdert til denne ordningen.

Etter at gebyret ble fjernet tidligere i år, har ikke effekten latt vente på seg.

Fakta

Endringer i innkjøp:

• Den såkalte innkjøpsordningen er en støtteordning for innkjøp av nyutgitte bøker til landets folkebibliotek.

• Innkjøpsordningen opererer med to påmeldingskategorier. Kategori 1 er ment for etablerte forlag, mens kategori 2 er ment for mindre forlag.

• Tidligere var det et gebyr på 10.000 kroner i kategori 2. Det ble fjernet i starten av 2019.

• Etter at gebyret ble fjernet, har Kulturrådet opplevd stor økning i påmeldinger til kategori 2.

Oppsving i påmeldinger

Til årets tredje og siste søknadsrunde, som hadde påmeldingsfrist 3. september, er det påmeldt hele 78 bøker i kategorien som er ment for småforlag. I de forutgående årene har ikke antallet vært i nærheten av dette, viser en telling som Klassekampen har gjort:

2018: 27 påmeldinger

2017: 36 påmeldinger

2016: 25 påmeldinger

Seniorrådgiver i Kulturrådet, Hege Langballe Andersen, sier at økningen allerede på kort sikt vil få konsekvenser for vurderingsutvalgene som skal lese alle titlene.

– Vi må trolig hente inn ekstra ressurser i behandlingen av denne runden, sier hun.

Det er flere selvpubliserte forfattere som nå prøver seg i kategorien for småforlag, også kalt kategori 2.

Hege Enersen Bjerkelien er en av dem, og det kan hun nå gjøre uten å ta en økonomisk risiko.

I oktober gir hun ut barneboka «Nils og nabokjøterne» på eget forlag. Hun forteller til Klassekampen at hun foreløpig har brukt 78.000 kroner på alt fra redaktørtjenester og korrektur til illustrasjoner og trykk.

Da er det kanskje greit å slippe å betale 10.000 kroner ekstra for å få en vurdering av om boka er god nok for norske bibliotek?

– Ja, nå kan jeg kjøpe litt flere pølser til lanseringsfesten min. Men jeg hadde nok uansett meldt på boka. Jeg ville jo ikke gitt ut en bok hvis jeg ikke trodde den kom til å bli innkjøpt.

God nok kvalitet?

Selv om vurderingsutvalgene til innkjøpsordningen nå får mange flere bøker å lese, skal de i teorien kjøpe inn alt de mener har god nok kvalitet.

Ifølge Kulturrådets nettsider blir det lagt vekt på om bøkene er helhetlige litterære verk, at de inneholder de nødvendige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvalitetene og at de har vært gjennom det nødvendige redaksjonelle arbeidet.

Bjerkelien er imidlertid redd for at vurderingsutvalgene vil bli strengere enn før.

– Det vil jo koste Kulturrådet mye penger om de kjøper inn mer enn før. Sånn sett er jeg redd for at de kommer til å sette høyere krav enn vanlig, sier hun.

Som Bjerkelien er inne på, er det absolutt en risiko for at Kulturrådet må grave dypere i lommeboka denne høsten.

Eksempelvis vil en innkjøpt barnebok (inkludert e-bok) på nynorsk koste Kulturrådet 278.000 kroner. Bare fire ekstra slike innkjøp vil føre til utgifter på over én million kroner.

Spent på vurderingene

Hege Langballe Andersen i Kulturrådet er spent på kvalitetsvurderingen av titlene.

– Tidligere erfaring viser at avslagsprosenten er forholdsvis høy på kategori 2-titler, så det er ikke sikkert det vil ha så stort utslag på Kulturrådets budsjetter. Det må vi følge med på, sier Andersen.

– Det blir også spennende å se om utviklingen fortsetter, eller om høy påmelding til kategori 2 vil avta dersom avslagsprosenten i denne kategorien fortsetter å være høy, legger hun til.

Hva gjør dere dersom antallet påmeldinger holder seg høyt eller øker?

– Da må vi se på ulike muligheter for å regulere antallet påmeldinger. Det er i lesernes, forfatternes og forlagenes interesse at innkjøpsordningen fortsetter å fungere godt.

Bytter ikke kategori

En ting Andersen er godt fornøyd med, er at de etablerte forlagene ikke har flyttet enkelte av sine påmeldinger over til kategori 2. Det kunne de ha gjort, og da sluppet risikoen for krav om tilbakebetaling av cirka 250.000 kroner.

Men da ville samtidig flere norske bøker fått en forsinkelse på vei ut til bibliotekene, da bare kategori 1 er en automatisk ordning hvor forlagene sender bøker direkte til Biblioteksentralen.

– For Kulturrådet er det viktig å kunne videreføre ordningen som automatisk, sier Andersen.

Dette var noe daværende seksjonsleder for litteratur i Kulturrådet, Arne Vestbø, poengterte da han i vår ble intervjuet av Klassekampen om den nye ordningen.

Selv om han så faren for at de etablerte forlagene kunne bli fristet til å prøve ut titler i kategori 2, regnet han med at de ville stole på egne vurderinger og ikke bruke Kulturrådet som en slags tilleggs­redaksjon.

– For at innkjøpsordningen skal fungere, er vi avhengig av at særlig de etablerte forlagene bidrar til sin del av samfunnskontrakten, sa han.

thomase@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.