Mandag 30. september 2019
DET BEGYNNER Å BLI ET LIV: Gabrielle Susanne Solheim Leithaug (34) har laget en plate med reflekterte erfaringer. FOTO: LASSE FLØDE
Bra, Gabby: Modenhet i popdrakt, både troverdig og kledelig.
Tvilen til gode

Album

Gabrielle

«Snart, Gabby»

Snill Pike/Universal Music

HHHHHI

Jeg lurer på hvor mye Gud bestemmer / Hvis han passer på i det hele tatt

Det der munnhellet om at alder bare er et tall, det har knapt noen sagt før den første ungdommen er forbi. Den ungdommen popbransjen dyrker. Den som gjerne er den fremste kapitalen hos både artister og lyttere. I sin kommersielle form også i lydens balanse mellom nostalgi og nyskaping. Bransjen skyr heller ikke å spise sine barn. Karrierer kortes av proporsjonalt med antall år i rampelyset – om da ikke nye uttrykk eller publikum kan, vil eller er mange nok til å bli med videre på poplasset.

Det var noen av disse mekanismene som for få år siden tilsynelatende var i ferd med å hente inn Gabrielle. Landeplagen «Ring meg» kom så langt tilbake som i 2011, debutalbumet «Mildt sagt» året etter. Andre, og forrige, skive skriver seg fra 2014. Imellom der var det rett nok en rekke større hitsingler, om enn ingen nådde helt den samme spredningen som debuten. Så kom tv-serien «Skam» i 2017. Låten «Fem fine frøkner» fra albumet «Nattergal» fikk mildt sagt en ny vår, både innen- og utenfor landegrensene.

Det ble turneer. Svært vellykkede sådan. Det kom flere låter, enkeltvis. Flere av dem med strømmetall som bikket godt over millionen. Sangene befant seg mer eller mindre innenfor samme soniske univers, og ble da også samlet på den Spellemann-nominerte ep-en «Vekk meg opp» (2017). I ettertid fremstår de likevel mer som et mellomspill enn et egentlig oppspill til «Snart, Gabby». Ikke minst fordi fredagens utgivelse har en helt annen modenhet.

Selv har hun sagt at albumet formidler en slags mellomstasjon. En refleksjon over det å være voksen i antall leveår, men mangle en del av de tingene som tradisjonelt signaliserer voksenhet. Slikt som stasjonsvogner, stakitt og sommerferier til Legoland. Kort sagt, den idealiserte A4-tilværelsen.

Det livet som yngre popartister (og til dels hennes tidligere selv) så ofte synger om å komme til. Som hun for så vidt fortsatt synger om at hun vil ha. Men nå uten ungdommens skråsikkerhet. Tvilen har sneket seg inn, både i og mellom linjene. En tvil som veksler mellom håp om – og tap av troen på – at «normalitet» vil skje, og om det er det som skal, eller trenger, å skje, egentlig.

Det er også nærliggende å høre inn en annen form for tro og tvil. I tekstene er Gud rett nok bare nevnt to ganger. Men begge ganger synes signifikante. Den første er i inngangen på førstelåta, etter en proklamasjon om havet, døden og kjærligheten. Den andre er i tittellåta: Kjære Gud. Kan eg bare puste inn og puste ut? / Eg vet de måtte videre og eg vil så gjerne gi de det men eg / Frykter eg gikk av på feil stasjon. Ingen av gangene fremstår livssynsreferansene som påtatte eller som noe munnhell, men som del av en pågående samtale. En samtale som også reflekteres i lydbildene. Den klanglige arven fra hennes fortid i Ten Sing har aldri vært så tydelig som nå.

Soul i både neo- og tradisjonell forstand vaker i produksjonen. Gospelen er mer eller mindre eksplisitt i koringen på både «Du må aldri bli forelsket i en sånn som meg» og «Klarer meg bra». Mens i «Du lar meg hvile (og holder meg i trygghet)» er det lovsang i så vel vokalfraseringen som arrangementene. Selv ordene, som foregir å handle om en mann, har omslag av religiøse konnotasjoner, med blokkbokstaver: DU lar meg hvile i ditt fang / Og når alt eg ser e svart/hvitt e du farger / Og når eg kryper ut av huden for å finne land / E du en mors grenseløse omsorg for sitt barn / Du e en fars endeløse favn.

Dette betyr selvsagt ikke at det er såkalt misjonerende kristenpop hun bedriver. Motsvarene til tvilen i tekstene plasseres i de dennesidige vennskap, og ikke i det hinsidige. Det er «gjengen» som henger i «Velkommen (til det er morning)», det er også den som forsikrer om at det skal bli hennes tur, snart, i tittellåta. Om enn det altså er noe usikkert om dette er helt til å stole på, selv om det kores nesten barnlig påståelig.

Barnlig er også vokalinnstillingene i sisteversene på påfølgende «1 til blindvei / 24 timer naken». En lydlig understreking av lengslene skapt av brustne drømmer, både de som legges fram i låtens første beat-drevne del, og på albumet for øvrig. Det åpner tross alt med en gjennomgang av alle forholdene som bare varte til de ble brutt. Et ståsted som i grunn bare er mulig for den som har levd en stund. Og med årene kommer det gjerne en modenhet, som også i popdrakt kan være mer kledelig enn akk så fryktet: kjedelig.

Gabrielle har tidligere fått Edvard-pris for sine låtskriverferdigheter. Hun har blitt bedre siden den gang. Den tekstlige tvilen tilfører en annen troverdighet, også musikalsk, enn den himmelropende oppstemtheten fra tidligere. Sånn sett er også den skuldertrekkende Myra-gjestede avslutningslåta «Comme ci comme ça» et verdig punktum for et album som forankret i hennes fortid likevel peker mer fram enn tilbake.

Det hun på «Snart, Gabby» har skapt sammen med produsentene Syver Storskogen og Ole Torjus Hofvind skriker rett nok ikke samme lettfordøyelige hitpotensial som det å synge om frøkner på fest. Men herregud hvor mye mer interessant det kan være med reflekterte erfaringer.

musikk@klassekampen.no

8./9. november spiller Gabrielle på Verftet i Bergen, helga etter står Drammen og Stavanger for tur, mens hun 21./22. november gjør to Oslo-konserter på Sentrum Scene, og påfølgende kveld spiller på Terminalen i Ålesund.

Artikkelen er oppdatert: 8. november 2019 kl. 15.03
Mandag 4. november 2019
Tro i brøstet, kor i ryggen og fortsatt tett i panna. Kanye West presterer helt opp mot gamle musikalske bragder på sitt første rene kristenalbum. Men hvor ble det av desperasjonen?
Mandag 28. oktober 2019
AlbumNeil Young & Crazy Horse«Colorado»Reprise Records/Warner MusicHHHHJIYou might say I’m an old white guy
Mandag 14. oktober 2019
DobbeltalbumNick Cave and The Bad Seeds«Ghosteen»Ghosteen/Bad Seed Ltd.HHHHHHDet er interessant å...
Mandag 30. september 2019
AlbumGabrielle«Snart, Gabby»Snill Pike/Universal MusicHHHHHIJeg lurer på hvor mye Gud bestemmer / Hvis han passer på i det hele...