Lørdag 28. september 2019
RETNING: Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide sier han ikke er i «omkampmodus». Samtidig sier han at det kan åpne seg en mulighet for KrF å gå til venstresida i neste stortingsperiode.
Ett år siden retningsvalget:
Hareide har ikke gitt opp
SAVNER IKKE SEG SELV: I 2010 sa tidligere Frp-leder Carl I Hagen at han savnet seg selv i politikken. – Jeg savner ikke meg selv, sier Knut Arild Hareide.
RØD: – Vi er på feil lag, sier Knut Arild Hareide om regjeringsdeltakelsen. Han mener KrF kan bytte side allerede etter 2021.

KrF

Knut Arild Hareide ser ut som han kommer fra en hektisk morgen, der han svinger inn på parkeringsplassen. Den tidligere KrF-lederen skynder seg i å gjøre passasjersetet reint for Klassekampens utsendte. Han slenger fotballen og vannflaska i baksetet, og børster smuler av setetrekket.

Bilradioen er innstilt på NRK Pop i det turen går mot Fredrikstad. Der skal Hareide være med på innspilling av «Matsjokket», en ny NRK-serie om matsvinn.

Det er småbarnsfedre i 30-årene som er verst når det kommer til matsvinn, har Hareide lært under innspillingen.

– Men jeg er nok ikke langt unna, sier 46-åringen.

Det har gått nøyaktig ett år siden Hareide satte norsk politikk på hodet da han anbefalte partiet å gå i regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Slik gikk det ikke. På KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november stemte et knapt flertall for å søke regjeringsmakt med høyresida. Da KrFs landsstyre 17. januar i år valgte å godkjenne den framforhandlede regjeringsplattformen og gå inn i Erna Solbergs regjering, valgte Hareide å takke for seg som leder.

Siden den gang har han stort sett holdt seg langt unna medienes søkelys, og svart «ingen kommentar» når journalistene har ringt. Nå bryter han tausheten.

Fakta

KrFs retningsvalg:

• Etter at Venstre gikk inn i Erna Solbergs regjering i januar 2018, kom KrF på vippen i Stortinget.

• I en tale til KrFs landsstyre 28. september 2018, anbefalte daværende KrF-leder Knut Arild Hareide at partiet søkte regjeringsmakt med Ap og Sp, uten SV.

• På et ekstraordinært landsmøte 2. november, stemte 90 på Hareides anbefaling. 98 stemte for å gå inn i dagens regjering.

• Hareide trakk seg som leder 17. januar etter at KrFs landsstyre stemte for regjeringsplattformen.

I løpet av kjøreturen skal Hareide rekke å komme med følgende budskap:

Retningen regjeringen tar landet i er feil, selv om KrF er med.

KrF burde aldri godtatt at Frps Sylvi Listhaug fikk komme inn i regjeringen.

KrF kan ikke bli sittende i regjering hvis Venstre går ut.

Det er fortsatt mulig for KrF å gå i regjering med venstresida, allerede etter stortingsvalget i 2021.

KrF har blitt et smalere parti med Hareides nære venn Kjell Ingolf Ropstad i lederstolen.

Feil retning

Siden han gikk av som leder i januar, har Hareide vært menig stortingsrepresentant og på utsida av KrFs regjeringsprosjekt. Han liker ikke det han ser:

– På mange måter opplever jeg at de rådene jeg ga KrF står seg minst like godt i september 2019 som i september 2018, sier Hareide.

Det mangler ikke på gjennomslag i enkeltsaker, påpeker Hareide. Samtidig er den overordnete analysen av regjeringen den samme som i fjor.

– Retningen er feil. Jeg opplever at vi er på feil lag.

Når klimaspørsmålet er viktigere enn noen gang, er det et paradoks at KrF samarbeider med en regjering med et parti som er usikkert på om klimaendringene er menneskeskapte, sier Hareide med henvisning til Frp.

– Da får man ikke det krafttaket som er nødvendig.

Tråkker på KrF

Rett før valget børstet Frp-leder Siv Jensen støv av det ti år gamle uttrykket «snikislamisering» i en kronikk i VG.

At Frps relansering av det kontroversielle begrepet kommer mens KrF er regjeringspartner, opprører Hareide.

– Dette er å tråkke ekstra på KrF, et parti som er opptatt av religion og religiøse minoriteter. Dersom KrF som parti skal akseptere ordet snikislamisering, blir det vanskelig å si at vi ikke skal akseptere ordet snikjødifisering, sier Hareide.

Burde ikke akseptert Sylvi

Han applauderer oppgjøret Venstres Abid Raja tok med Frps retorikk etter valget. Hareide trekker paralleller til da Sylvi Listhaug i mars 2018 hevdet på Facebook at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Da Stortinget reagerte med å true Listhaug med mistillit, valgte hun å trekke seg som justisminister.

– Vi valgte å si at vi ikke hadde tillit til Sylvi Listhaug på bakgrunn av den retorikken hun brukte. Hun gikk til Stortinget og kom med en såkalt beklagelse som det ikke var noen troverdighet i. Så skrev hun en bok der hun trakk tilbake den beklagelsen. Likevel aksepterte KrF at hun gikk inn i regjering.

Hareide viser til at Listhaug i mai i år igjen fikk en plass rundt Kongens bord, nå som eldre- og folkehelseminister.

– Burde man ikke godtatt det?

– Nei, jeg mener definitivt at KrF ikke burde akseptert det, sier Hareide.

Han utdyper kritikken slik:

– Måten vi omtaler mennesker på, snakker om dem og oss, og bygger bruer istedenfor murer, det er viktige spørsmål som gjør at jeg kjenner meg i feil selskap med denne regjeringen.

Bør gå ut ved Venstre-exit

Ved flere tilfeller har regjeringsprosjektet knaket i sammenføyningene. Under sommerens bompengekrangel, ble det spekulert i om både Frp og Venstre kunne komme til å trekke seg.

– Det vil være ganske vanskelig for KrF å bli sittende i denne regjeringen hvis Venstre velger å gå ut, sier Hareide.

– Hvorfor det?

– Da blir det en mindretallsregjering med et svekket sentrum. I retningsvalget var flere enige med meg om at KrF har et nærere politisk slektskap med Sp og Ap, men ville likevel gå til høyre med argumentet om at det ville bli en flertallsregjering.

– Ut fra argumentasjonen i fjor høst, vil det bli veldig vanskelig å bli sittende om Venstre går ut, legger han til.

Retningsvalget er ikke låst

Tross mye bråk, tror Hareide at regjeringen blir sittende ut stortingsperioden.

Han sier at fjorårets retningsvalg også legger føringer på hvilket regjeringsalternativ man går til valg på i 2021. Likevel sier han at det er helt og holdent opp til KrFs landsmøte hvilken side partiet velger neste gang.

– Dersom regjeringen taper valget i 2021, som målingene nå tilsier, er KrF da låst til en høyreside?

– Nei. Dette er ikke et valg som er gjort for evigheten. Jeg brukte symbolske ord da en gråtende Simen Bondevik (19) satt i landsmøtesalen etter retningsvalget. Da sa jeg at det kanskje er ham som får gleden til å føre KrF inn i et regjeringssamarbeid med Sp og Ap. Det trenger ikke å ta så lang tid engang. KrF er ikke låst til det samarbeidet.

– Så det kan skje i neste periode?

– Ja, det kan det.

– Kan du være en del av det prosjektet?

– Jeg er engasjert i politikk, og sterkt engasjert i KrF. Mitt politiske engasjement sluknet ikke høsten 2018. Så har jeg en annen rolle nå, og jeg har respekt for at jeg har en annen rolle.

KrF har blitt smalere

Hareide minner om hans visjoner for partiet: Et breiere KrF som ikke snakket om noen få, kristne verdier, men om nestekjærlighet, forvalteransvar, klima og menneskeverd i brei forstand.

– Jeg var opptatt av at KrF ikke skulle bli et særinteresseparti, sier han.

– Har man blitt det nå?

Hareide trekker på det.

– Jeg vil ikke bruke den type ord, men det er ingen tvil om at KrF ble smalere med det valget vi gjorde. Det var én sak som i realiteten avgjorde veivalget til KrF, og det var abortsaken. Partiet ble lovet en historisk mulighet til å endre på abortlovens 2C. Det skjedde ikke. Likevel ble opplevelsen at KrF skulle inn i regjering for å bruke en historisk mulighet til å endre abortloven, sier Hareide.

Ved kommunevalget i år landet KrF på en oppslutning på fire blank – ned 1,4 prosentpoeng fra kommunevalget i 2015. Partiet har også gått betydelig tilbake langs det såkalte bibelbeltet på Sør- og Vestlandet.

Slik Hareide leser valgresultatet, er det én ting som i hvert fall er klinkende klart: Partiet trenger sårt nye velgergrupper.

– Valget i 2017 viste at KrF har én hovedutfordring, nemlig å få nye velgergrupper. Det har blitt forsterket med årets valg, sier han.

Hareide viser til partiets stadig synkende grunnfjell: I 2013 hadde partiet 158.000 velgere. Fire år seinere var antallet 123.000. I år ble tallet 107.000.

– En tydelig kurs ville vært bra, uansett hva. Men jeg mener utvilsomt at potensialet for nye velgere ville vært størst med det veivalget jeg pekte på, sier Hareide.

Og en tydelig kurs, det har KrF fått, mener han.

– Det du kan si om KrF i dag, er at det er et parti som ikke vingler. De har satt en kurs – Kjell Ingolf har satt en kurs, og han vingler ikke.

Frykter velgertap i 2021

Nettopp fordi KrF har valgt en den kursen man gjorde, sier Hareide at det særlig er én ting ved partiets valgresultat som overrasker: Partiet gikk tilbake i kjernestrøkene Agder, Rogaland og Vestland.

– I mitt eget fylke, Hordaland, gjorde vi det dårligere enn ved stortingsvalget, konstaterer Hareide.

Han er bekymret for stortingsvalget i 2021. Velgertapet kan bli større i når samarbeidsdiskusjonen igjen blir et tema, mener Hareide.

– Jeg har møtt mange velgere som sier at de stemmer KrF ved lokalvalget, men er usikre på hva vi skal gjøre i stortingsvalget dersom KrF sitter i regjering med Frp.

– Så du frykter at man kommer til å miste enda flere velgere i 2021?

– Utvilsomt vet vi at en god del av dem som stemte på KrF ved valget i 2019, ikke kommer til å stemme på KrF i 2021 dersom man sitter i regjering med Frp, sier Hareide.

Etterlyser ambisiøs politikk

Fram mot 2021, skal KrF i gang med å lage et nytt stortingsprogram. Hareide svarer at klimasaken vil prege programprosessen, og mener KrF har en vei å gå her.

– Jeg vil si at vi, i likhet med alle andre partier, trenger en mer offensiv klimapolitikk, sier Hareide.

– Ingen av oss har en aktiv nok klimapolitikk. Det sier jeg ikke som politiker, men det sier jeg som pappa. Dette haster. Klima er et område hvor vi trenger en mer ambisiøs politikk.

– Et mye omtalt punkt i dagens program er at man framhever ekteskapet mellom mann og kvinne. Tenker du at det bør stå seg?

– Jeg skal ikke nå kommentere. Jeg kommer til å være aktiv i den programprosessen. Men det er ikke min jobb nå å forskuttere enkeltposter i programmet. Det er ofte en partiledelse som får lov til å ha det privilegiet. Men jeg kommer til å ta del i debatten om det punktet når det kommer på agendaen, sier Hareide.

Savner ikke seg selv

Er det en ting som er sikkert, er det at Hareides hverdag er helt annerledes enn for et år siden. På godt og vondt. Men han savner ikke seg selv, sier han.

– Tenker du å søke renominasjon til Stortinget i 2021?

– Det skal jeg svare nominasjonskomiteen i Hordaland om når de spør. Det er vel sommeren 2020. Det har jeg litt tid til å tenke på.

– Så du er usikker?

– Jeg tenker at det svaret har jeg litt tid til å tenke på. Det skal de få først.

– Kona mi sa i fjor høst at det du gjør er en vinn-vinn. Enten så vinner du, Knut Arild, og det er best for KrF og for landet. Ellers så vinner vi deg, mimrer Hareide.

Og enn så lenge er det familien som har vunnet.

andreash@klassekampen.no

Mandag 18. november 2019
LANGSIKTIG: ­Opposisjonen har kritisert regjeringens ABE-reform for å være en «brutal ostehøvel». Finansminister Siv Jensen (Frp) tror reformen er kommet for å bli.
Lørdag 16. november 2019
2021: Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener han ser nye takter fra MDG etter et konstruktivt møte. En sluttdato for olja er ikke regjerings­ultimatum, sier MDG.
Onsdag 13. november 2019
KJØRER PÅ: Frp har abdisert som bilistenes parti, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Han tar gjerne over tittelen.
Mandag 11. november 2019
REDSKAP: Flere rødgrønne partier vil ta større kontroll over Oljefondet for å nå klimamål. SV åpner for å klimainvestere deler av fondet i Norge.
Lørdag 9. november 2019
SNAKKER: Flere LO-topper steilet da sentrale Ap-profiler åpnet for å ta med MDG i regjering. Nå har MDG gått i dialog med fagbevegelsen med mål om tettere samarbeid.
Torsdag 7. november 2019
URO: Det siste året har to av tre nye jobber kommet i bare to fylker – Oslo og Akershus. Aps Hadia Tajik mener regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er «distriktsfiendtlig».
Lørdag 2. november 2019
BLÅ HODEPINE: Et år etter at KrF ­bestemte seg for å gå inn i den borgerlige regjeringen, mister partiet medlemmer og blir forlatt av velgere.
Lørdag 26. oktober 2019
SIGNAL: SV-leiar Audun Lysbakken er rasande over at Ap skrota SV for KrF i landets nest største by. SV-sjefen lurer no på om han kan stola på at Ap vil ha raudgrøn regjering i 2021.
Onsdag 23. oktober 2019
SONDERING: Noe av det siste Ap, MDG og SV i Oslo gjorde før de la fram ny byrådsplattform, var å invitere Venstre til samtaler om et mulig samarbeid.
Mandag 21. oktober 2019
OPPGITTE: Lokale Abid Raja-støttespillere reagerer på behandlingen han får av regjeringspartnerne Høyre, Frp og KrF.