Lørdag 28. september 2019
PÅ VEI: USA-ekspert Sofie A.E. Høgestøl sier at varselet fra Nancy Pelosi (bildet) om at Representantenes hus vil starte riksrettsprosess mot president Donald Trump signaliserer at ingen står over loven. FOTO: J. SCOTT APPLEWHITE, AP/NTB SCANPIX
• Granskere jakter svar i Ukraina-saken • Kan føre til tøffe avhør av Trumps allierte
Klar for Trump-hardkjør
KOMPLISERT: Mye skal avklares før president Donald Trump eventuelt stilles for riksrett. Men vedtaket om å granske ham åpner for en brei etterforskning.

USA

– Svært mye har skjedd bare de siste fire dagene. Det viser hvor mye som kan endre seg på kort tid, sier førsteamanuensis Sofie A.E. Høgestøl ved Universitetet i Oslo.

Tirsdag varslet demokraten Nancy Pelosi, leder i Representantenes hus, at de folkevalgte vil starte en riksrettsprosess mot Donald Trump. Bakgrunnen er meldinger fra en varsler om at Trump har forsøkt å presse Ukraina til å granske Joe Biden, en av favorittene til å bli Trumps utfordrer i presidentvalget i 2020.

Onsdag ble varselet og et sammendrag av Trumps telefonsamtale i juli med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj levert til Kongressen. Flere demokrater har omtalt innholdet som urovekkende.

Torsdag ble en delvis sladdet versjon av varslerrapporten offentliggjort av etterretningskomiteen.

Like etter møtte USAs fungerende etterretningssjef til høring i komiteen. Varsleren hevder blant annet at Trump misbrukte presidentembetet til å be et annet land påvirke neste års valg.

Det hvite hus forsøkte ifølge varsleren å skjule dokumentasjon av samtalen Trump hadde med Zelenskyj. Trump selv har erkjent at han ba Ukraina om å etterforske Biden og hans sønn for korrupsjon, men nekter for å ha gjort noe galt.

Fakta

Riksrettsprosess mot president Donald Trump:

• Nancy Pelosi (D), leder i Representantenes hus, kunngjorde tirsdag at de folkevalgte i Huset starter en formell gransking som kan føre til at president Donald Trump stilles for riksrett for maktmisbruk.

• Dette skjer etter avsløringer om at Trump ba Ukraina granske en av hans hovedkonkurrenter i 2020-valget, demokraten Joe Biden.

• Mange demokrater har lenge vegret seg for riksrett-sporet, men riksretthøring har nå flertall i Representantenes hus, der Demokratene har majoriteten. En eventuell riksrettdom må ha to tredels flertall i Senatet, der Trumps parti Republikanerne har flertall.

Omfattende gransking

Høgestøl understreker at det er svært langt fram til en eventuell riksrettssak, og sier at poenget med en gransking er å få klarhet i fakta.

– Varslerrapporten åpner mange etterforskningsdører, og gir en klar retningsvei for hvor man skal granske og hva man skal se etter. Grunnen til at varslerrapporten er så vanskelig for Trump, er at den setter opp så mange spørsmål som må granskes. Det kan bli harde vitnehøringer under ed av ansatte i Det hvite hus og i Utenriksdepartementet.

Hun trekker fram tre ting som Demokratene ser som sentrale: Spørsmålet om maktmisbruk, om Trump har trukket inn bistandsmidler for å presse Ukraina, og om Det hvite hus har tråkket over grenser for å skjule sporene.

– Trump kan ha brukt sin stilling som president for å presse en annen statsleder til å sverte en motkandidat. I Norge ville vi sett det som svært ugreit om det kom fram at Erna Solberg hadde prøvd å få hjelp fra et annet land til å sverte Jonas Gahr Støre.

Uklart om konteksten

– At Trump faktisk har bedt Ukraina etterforske Biden er jo nå kjent som et faktum, men det er mye uavklart når det gjelder konteksten, som ei gransking kan avklare, sier Høgestøl og viser særlig til påstander om at Trump skal ha trukket inn militære bistandsmidler for å presse Ukraina.

– Verken telefonsamtalen eller varselet avklarer dette, og jeg antar at Demokratene vil bruke granskingen til prøve å finne ut av hva som skjedde, følge pengestrømmen. Et tredje viktig spørsmål er hvor langt Det hvite hus har gått for å dekke over samtalen.

Også spørsmålet om hvilken rolle justisminister William Barr og Trumps advokat Rudy Giuliani, har spilt, er sentralt. Trump ber i telefonsamtalen Ukraina om å samarbeide med de to.

– Hvor involvert er Bahr? Kan dette gjøre at han vil måtte melde seg inhabil? Og hvorfor valgte Trump Giuliani, en person som ikke er med i regjeringen, til å føre utenrikspolitikk? spør Høgestøl.

Politisk vurdering

Gangen i en riksrettssak i USA er at Representantenes hus ber om gransking, som Husets justiskomité så gjennomfører, og avgjør om de vil ta ut tiltale.

Hvis Huset stemmer for et forslag til tiltale, sendes dette videre til Senatet, som er de som stemmer over og eventuelt feller dom.

Domfellelse krever to tredels flertall i Senatet. Det betyr i praksis at begge partiene må stemme for dom.

– Riksrett i USA er både et juridisk og et politisk spørsmål. Det Demokratene har strevd med det siste året handler mye om hvorvidt man skal legge bort politiske vurderinger og bare se på om loven er brutt. Det Nancy Pelosi har gjort, er å signalisere at prinsipielt står ingen over loven. Hvordan dette slår ut politisk, gjenstår å se, sier Høgestøl og minner om at Bill Clinton kom styrket ut av riksrettssaken i 1998, der han ikke ble dømt.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.
Fredag 4. oktober 2019
GAMBLER: Kan Boris Johnson klare det umulige – å få ja til en brexitplan fra både EU og det britiske parlamentet? Flere mener det ikke er det han prøver på.
Torsdag 3. oktober 2019
PLAN: Boris Johnsons har lagt fram et forslag til brexit-plan. Hoved­problemet ligger i Nord-Irland, der Johnson nå aksepterer en åpen grense til EU. Alternativet er «no deal», sier han.