Fredag 27. september 2019
KLAR FOR EKSPORT: Bjørn Berges forrige bok, «Landene som forsvant», er solgt til 19 land. Nå vil hans nye utgivelse få ekstra eksponering på bokmessene i Göteborg og Frankfurt. Men begge bøkene er avvist av Kulturrådets sakprosautvalg, og blir derfor ikke kjøpt inn til norske biblioteker. 8FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Bjørn Berges forrige bok ble solgt til 19 land, men verken den eller hans nye utgivelse kjøpes inn av Kulturrådet:
Blir avslått og satset på
Undersak

Fronter bok som ikke finnes på norsk

Marta Breens «How to be a Scandinavian feminist» er én av de to fokustitlene som ikke er vurdert av Kulturrådets innkjøpsordning. Boka er nemlig ikke en bok, og kan risikere aldri å bli det.

Anette Slettbakk Garpestad, litterær agent i Cappelen Damm Agency, sier at «How to be a Scandinavian feminist» er et prosjekt som primært er utarbeidet med tanke på salg til utlandet.

– Manus er skrevet på norsk og vil oversettes fra norsk av forlagene som kjøper boka. Men vi oversetter også hele manuset til engelsk.

Så det er ikke garantert at denne boka faktisk blir utgitt?

– Det er jo aldri noen garantier for at et bokprosjekt blir realisert. Men interessen er såpass stor for akkurat dette manuset at jeg ser det som svært sannsynlig.

Oliver Møystad, seniorrådgiver i Norla, forteller at dette er første gang organisasjonen har valgt å fronte en bok som ikke nødvendigvis kommer til å bli utgitt på det norske markedet.

– Vårt utgangspunkt er at tekstene i boka skal ha vært offentliggjort på norsk. Denne boka består i stor grad av artikler og kronikker Breen har hatt på trykk i norske aviser og tidsskrifter, sier Møystad.

Er det ikke vanskelig å selge en bok uten å ha noen salgstall å vise til?

– Jeg tror ikke det blir et problem her. Marta Breen er et navn mange kjenner, og de andre bøkene hennes er solgt til flere land. Jeg kan vanskelig tenke meg at denne boka ikke kommer ut noe sted.

Ti norske sakprosabøker får ekstra eksporthjelp fra Norla denne høsten. Halvparten av dem er ikke gode nok for norske biblioteker, ifølge Kulturrådet.

Bøker

I går satte Norla, Senter for norsk litteratur i utlandet, kursen mot bokmessa i Göteborg. Med seg i kofferten har de ansatte ti sakprosabøker som har fått status som ­«fokustitler» denne høsten.

Når Norlas representanter møter forleggere fra hele verden, er disse bøkene blant dem som vil få mest oppmerksomhet. I tillegg får titlene støtte til prøveoversettelser.

En av de heldige forfatterne som nå får ekstra oppmerksomhet, er Bjørn Berge. I 2016 gjorde han stor suksess med sakprosaboka «Landene som forsvant», som foreløpig er solgt til 19 land. Nå er han aktuell med «Luftens tyranner. Menn og bombefly gjennom 100 år».

Men selv om forfatterens bøker stadig blir utgitt på flere språk, støter de på utfordringer på vei til norske biblioteker. Begge ble avslått av Kulturrådets innkjøpsordning.

Berge er lykkelig over den internasjonale satsingen, og bryr seg ikke så mye om hva Kulturrådets vurderingsutvalg mener om bøkene hans.

– Jeg har jo merket meg at de ikke har blitt kjøpt inn, men det handler vel om at det i det hele tatt blir kjøpt inn få bøker gjennom ordningen, sier han.

– Mitt inntrykk er uansett at det er kvalifiserte folk i vurderingsutvalget.

Fakta

Innkjøpsordningen for sakprosa:

• Ordningen garanterer forlagene et minstesalg på 773 eksemplarer av bøker for voksne.

• Ordningen er selektiv. Det er budsjettet som avgjør hvor mange sakprosabøker som kan kjøpes inn årlig. De innkjøpte bøkene blir distribuert til alle folkebibliotekene i landet.

• Et utvalg på fem vurderer om bøkene har de nødvendige litterære. språklige, innholdsmessige og formidlingsmessige kravene som kreves for å bli innkjøpt.

Tar andre hensyn

Berge er ikke den eneste sakprosaforfatteren som først er blitt avvist av Kulturrådet, og deretter blitt plukket ut til internasjonal satsing.

Kulturrådets vurderings­utvalg har vurdert åtte av de ti sakprosabøkene som i høst har endt opp som fokustitler. Fem av dem har fått avslag:

• Susanne Christensens «Leonoras reise».

• Hanna Nyborg Støstads «Eventyrlig evolusjon».

• Guri Sogn Andersens «Å se en havhest dø».

• Lars Kvammes «Laks – en biografi».

• Bjørn Berges «Luftens tyranner».

Arnhild Skre, leder for vurderingsutvalget, mener det er vanskelig å sette innkjøpsordningen opp mot Norlas fokustitler.

– Norla ser på hva som kan slå an i utlandet, mens vi vurderer bøker til et norsk publikum.

Men Norla skal vel vise fram det beste norsk litteratur har å by på?

Ja, men det ligger i sakens natur at de tar andre hensyn enn oss. De valgte for eksempel ikke ut Mímir Kristjánssons «Mamma er trygda». Vi kjøpte inn boka og synes den er svært god, men den er skrevet inn i en norsk debatt og vil neppe appellere til forleggere i det internasjonale markedet.

Skre vil ikke kommentere hva hun mener om de fem avslåtte bøkene, men hun understreker at hun ikke synes Norla har gjort et dårlig utvalg.

– Mer har jeg ikke lov til å si, sier hun.

Vil speile bredden

Oliver Møystad, Seniorrådgiver i Norla, tror avslagene handler om at Kulturrådets vurderingsutvalg gjør sin vurdering etter andre kriterier enn dem.

– De er jo opptatt av hva som er interessant for norske bibliotek, mens vi ser på hva som passer for det internasjonale markedet, sier Møystad.

– Kulturrådet forholder seg til «litterære, språklige, innholdsmessige og formidlingsmessige krav». Dere gjør vel det samme?

– Ja, det er klart. Men dette blir alltid en subjektiv vurdering. For oss er det også viktig å speile en bredde av norsk samtidslitteratur, med gode representanter innenfor hver sin nisje.

Trangere nåløye

Arnhild Skre mener det også er viktig å huske på de økonomiske rammene til sakprosaordningen. Fra 2013 har innkjøpsordningen hatt de samme økonomiske rammene, selv om antall påmeldte titler har økt. I 2018 ble det påmeldt 369 titler, noe som foreløpig er rekord. Til sammenlikning ble det påmeldt 242 titler i 2015. Da sier det seg selv at nåløyet blir trangere.

– Det er en frustrerende situasjon. Vi må avslå mange gode bøker som absolutt fortjener å bli innkjøpt, men pengene strekker ikke til, sier Skre.

Hege Langballe Andersen i Kulturrådet forteller at de per nå ikke har noen planer om å omdisponere midler slik at innkjøpsordningen for sakprosa blir tilgodesett med mer penger.

– En økning av sakprosaavsetningen ville måtte gå på bekostning av avsetningen til andre ordninger, sier Andersen.

– Men kvaliteten tilsier også at opp mot 50 prosent av de påmeldte titlene kunne vært kjøpt inn gjennom sakprosaordningen, dersom det hadde vært tilstrekkelig med midler.

I år har Kulturrådet budsjettert med at om lag 25 prosent av de påmeldte sakprosatitlene kjøpes inn.

kultur@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.