Onsdag 25. september 2019
NEDERLAG: Boris Johnson gikk på et knusende nederlag i britisk høyesterett i går. Statsministerens suspensjon av parlamentet var ulovlig og et brudd på grunnleggende prinsipper i det britiske demokratiet, sa dommerne. Her er en aktivist kledd ut som en karikatur av statsministeren, utenfor høyesterett i går. FOTO: MATT DUNHAM, AP/NTB SCANPIX
• Boris Johnson tapte så det sang i Høyesterett • Parlamentet er ikke suspendert likevel
Boris brøt grunnloven
SMELL: Ulovlig, ekstrem og et brudd med den britiske grunnloven. Boris Johnsons suspensjon av parlamentet ble blankt avvist av høyesterett i går.

Brexit

Statsminister Boris Johnson har gått på et sviende nederlag i britisk høyesterett. I går kom dommen over Johnsons suspensjon av parlamentet. Der avsa en enstemmig rett en hard dom over statsministeren.

Saken består i korte trekk av at Boris Johnson stengte ned parlamentet den andre uka i september. Statsministeren ville tvinge fram en pause i all parlamentarisk virksomhet fram til 14. oktober, tett opp til brexit-fristen den 31. oktober.

Suspensjonen ble begrunnet med at regjeringen på denne måten fikk ro til å forberede dronningens trontale, en forklaring som få trodde noe særlig på.

I Storbritannia er det ikke uvanlig at regjeringen stenger ned parlamentet noen dager før det åpner på nytt, men Boris Johnson ville sette nasjonalforsamlingen ut av spill i hele fem uker. Det har aldri skjedd før i britisk moderne historie.

Høyesterett skrev i gårsdagens dom at regjeringen ikke har rett til å hindre parlamentet i å lage lover eller i å holde myndighetene ansvarlig. Begge disse prinsippene ble brutt da Boris Johnson stengte nasjonalforsamlingen, skriver dommerne.

«Denne domstolen er derfor tvunget til å konkludere med at avgjørelsen om å gi dronningen råd om å suspendere parlamentet var ulovlig, fordi det hindret parlamentet i å utføre sine konstitusjonelle funksjoner, uten rimelig begrunnelse», heter det i dommen.

Fakta

De neste viktige brexit-datoene:

• 18. og 19. oktober: EU-toppmøte i Brussel. Denne uka er siste sjanse for Storbritannia til å få på plass en ny utmeldingsavtale.

• 19. oktober: Dersom regjeringen ikke har fått flertall i Parlamentet for en utmeldingsavtale, eller – mot all formodning – en hard brexit, må statsministeren be EU om tre måneders utsettelse.

• 31. oktober: Brexit-datoen som ble vedtatt etter utsettelsene sist vår.

• 31. januar 2020: Brexit-datoen som er fastsatt i det nyeste utsettelsesvedtaket fra det britiske underhuset.

Kilde: NTB

Viser til dom fra 1611

I dommen viser høyesterett viser tilbake til en avgjørelse i 1611, der det ble slått fast at den britiske monarken, i dag forstått som regjeringen, ikke har rett til å foreta handlinger som bryter med lover eller prinsipper som parlamentet har vedtatt. Suspensjonen brøt også med den britiske «Bill of Rights», heter det i dommen. Denne loven fra 1688 er det nærmeste britene kommer en skrevet grunnlov. Vedtaket om å suspendere parlamentet er derfor å regne «som et stykke blankt papir», skriver dommerne, det er «ugyldig og uten effekt».

Konklusjonen er at parlamentet ikke er suspendert, og at vedtaket er annullert.

Corbyn vil ha mistillit

Dommen førte i går til hektisk aktivitet i de britiske partiene. Lederen for det britiske parlamentet John Bercrow erklærte i går formiddag at parlamentet skal åpne i dag klokka halv tolv, britisk tid.

Da vil trolig spørsmålet om Boris Johnsons framtid som statsminister stå høyt på agendaen. En rekke opposisjonspolitikere har varslet mistillitsforslag mot Johnson, blant dem Labour-leder Jeremy Corbyn.

Da Klassekampen gikk i trykken var det ikke klart om et mistillitsforslag mot Johnson har flertall eller ikke.

Corbyn skulle etter planen tale for Labours landsmøte i dag, men talen ble framskyndet til i går ettermiddag, slik at partilederen kunne møte i det nyåpnede parlamentet.

– Brexit blir vanskeligere

Statsministeren sa selv i et intervju med Sky News i går ettermiddag at han er uenig i høyesterettsdommen, og at det nå blir vanskeligere å få til en ny brexitavtale. Han sa også han respekterer avgjørelsen.

Johnson var i går i New York for å delta i FNs generalforsamling, men tv-kanalen ITV meldte i går at statsministeren vil reise hjem til London for å være på plass når parlamentet åpner i dag.

Der møter han et parlament hvor stadig flere av representantene nå tar til orde for å stanse brexit fullstendig. Johnson vil likevel presse på for å få britene ut av EU den 31. oktober i år, sa han.

– Det er ingen tvil om at det er mange mennesker som ønsker å forhindre brexit. Det er mange folk som bare vil hindre oss fra å gå ut av EU. Og vi har et parlament som ikke kan suspenderes, og som ikke vil ha et nyvalg. Jeg tror det er på tide vi gjør noe med dette, sa han.

Johnson har også møtt sterk kritikk internt i sitt eget parti. Den tidligere statsministeren John Major sa til The Telegraph at han håpet at ingen statsminister vil gjenta det Boris Johnson forsøkte å gjøre, da han satte parlamentet til side.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Fredag 14. februar 2020
ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.
Torsdag 13. februar 2020
TOPPER: Flertallet av velgere med lav inntekt, folk under 45 år og de som vil ha ny helsepolitikk, stemte på Bernie Sanders i New Hampshire. Rundt neste sving venter en vanskelig utfordrer.
Onsdag 12. februar 2020
SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.
Tirsdag 11. februar 2020
ANSPENT: Tyrkias opptrapping i Idlib i Syria er en farlig utvikling, sier tyrkisk opposisjonspolitiker. I går ble fem tyrkiske soldater drept av Syrias regjeringsstyrker.
Mandag 10. februar 2020
LANDBYTTE: Mange palestinere i Israel har israelsk statsborgerskap. Det står de i fare for å bli fratatt om USAs planer om landbytte blir virkelighet.
Lørdag 8. februar 2020
HISTORISK: Denne uka samarbeidet høyresida i Tyskland med høyreekstreme for første gang siden andre verdenskrig.
Fredag 7. februar 2020
ILLE: – Regjeringshæren kom, og vi måtte flykte fra den sikre død. Jeg ønsket å bli igjen, men frykten for hæren var for stor, sier Sakina al-Nay fra Idlib-provinsen i Syria.
Torsdag 6. februar 2020
SAMMENSTØT: Migranter på Lesvos protesterer mot ekstreme forhold og en ny lovgivning, som prioriterer nyankomne asylsøkere først.