Tirsdag 24. september 2019
JOBBET SEG SYK: Fotograf Benjamin Ward ble utbrent etter å ha rykket ut på nyhetssaker dag etter dag. – Smellen hadde nok ikke kommet hvis jeg hadde vært i fast jobb. Da hadde jeg sykmeldt meg mye tidligere, sier han.
Én av to norske frilansjournalister rapporterer at oppdragsgiver ikke følger de veiledende honorarsatsene:
«Jobbet meg halvt i hjel
Undersak

– Avtaler på forhånd

Karine Østtveit, magasinsjef i Dagbladet, føler seg ikke truffet av Benjamin Wards kritikk av mellomledere som «ikke forstår hvordan det er å drive firma».

– Jeg vil ikke si at mellomledere har liten forståelse for alle utgiftene som frilansere må dekke selv. I Magasinet er vi opptatt av å avklare rammene for oppdrag på forhånd. Hvis frilanseren i utgangspunktet sier at prisen ikke fungerer, er det enklere å endre rammer eller tidsbruk for saken. I noen tilfeller kan vi da også vurdere å betale mer, hvis saken er verdt det, sier Østtveit.

– Følger dere NJs minstesatser for frilansere?

– Vi ligger på nivå med resten av bransjen. Mye av det vi kjøper inn er til faste formater, som portretter. Hvor mye vi betaler, avhenger likevel av hvor mye tid oppdraget vil kreve.

Sjefredaktør Mari Skurdal i Klassekampen mener frilansere styrker mangfoldet og spisskompetansen i norsk presse, men sier hun vil prioritere faste stillinger.

– Faste ansettelser gir økt trygghet, både for arbeidsgiver og den ansatte. Tendensen er at vi i mindre grad enn før benytter frilansere. Den siste tida har vi også nærmet oss Norsk Journalistlags veiledende satser for frilansere, sier Skurdal.

Frilansere i norske medier tjener dårlig og har svakt sikkerhetsnett, viser ny rapport. Fotograf Benjamin Ward var syk i to år før han ble sykmeldt.

medier

For fem år siden gikk frilansfotograf Benjamin Ward «på en real smell». Han hadde sjonglert mellom stadig flere arbeidsgivere, rykket ut på nyhetssaker dag etter dag, jobbet helger og kvelder. Da han ble utbrent og deprimert, tok det to år før ble sykmeldt. Det skjedde først etter at han tegnet sykeforsikring.

– Jeg jobbet meg halvt i hjel. Smellen hadde nok ikke kommet hvis jeg hadde vært i fast jobb. Da hadde jeg sykmeldt meg mye tidligere, sier Ward.

Fotografen er ikke aleine om å jobbe selv om han er syk. I en ny undersøkelse svarer halvparten av norske mediefrilansere at de ofte eller av og til føler at det er vanskelig å melde seg syk til oppdrags­giver.

Fakta

Frilanseres levekår:

• Frilansundersøkelsen 2019 kartlegger norske mediefrilanseres levekår.

• Medieforskerne Birgit Røe Mathisen ved Nord Universitet og Anders Graver Knudsen ved Oslomet står bak undersøkelsen.

• I morgen legges rapporten fram på en konferanse om frilansernes arbeidsvilkår i regi av Fritt Ord.

Deltidsjobb ved siden av

I morgen legges Frilansundersøkelsen 2019 fram hos Stiftelsen Fritt Ord. Den viser at frilanserne har lav lønn og svakt sikkerhetsnett – men at de også trives godt i yrket.

53 prosent tjener 250.000 kroner eller mindre av frilansvirksomheten sin.

Kun én av fire har sykeforsikring, og én av tre har pensjonsspareordning.

Halvparten svarer at oppdragsgiverne deres ikke følger veiledende frilanssatser.

Likevel svarer 75 prosent at de trives ganske eller veldig godt som frilanser.

– At det er mange som likevel trives godt, tror jeg kommer av at de har større frihet til å velge hva de skal jobbe med enn andre som er fast ansatt. Det undersøkelsen viser, er vel at mange er tilfredse med det faglige, men misfornøyd med honorarnivået, sier Brian Cliff Olguin, nestleder i NJ Frilans.

Han har Klassekampen som en av sine faste oppdragsgivere og vant i fjor presse­fotografenes pris for Årets bilde.

Men diplomer og utmerkelser betaler ikke regninger, og i likhet halvparten av sine frilanskolleger velger også Olguin å supplere med andre inntektskilder og deltidsjobber. I går holdt han foredrag om arbeidet med boka som han ga ut tidligere i år, «Bygården».

– Vi vet ikke hva som er årsaken til at så mange velger å ta deltidsjobber ved siden av. Trolig er mangel på oppdrag og manglende betalingsvilje en viktig forklaring, mener Olguin.

Tjente mer på reklame

Fra å jobbe mest med journalistikk har Benjamin Ward i dag innholdsmarkedsføring som hovedinntektskilde.

– Det er en konsekvens av arbeidssituasjonen som frilanser i journalistikken. Jeg brant veldig for journalistikk, og det var det jeg utdannet meg for. Men det er ikke aktuelt å gå tilbake til det, sier han.

Fotografen hadde Dagbladet som en av sine hovedoppdragsgivere. Han forteller at han doblet omsetningen etter at han byttet beite fra aviser til reklamebyråer.

Halvparten av respondentene i undersøkelsen svarer at oppdragsgiverne deres ikke følger veiledende frilanssatser fra Norsk Journalistlag.

– Det trengs en holdningsendring i bransjen. Mellomledere som sitter i direkte kontakt med frilansere, forstår ikke hvordan det er å drive firma. De tenker at 6000 kroner er mye penger for en jobb og ser ikke alle utgifter som sykepengeforsikring, pensjonssparing og feriepenger.

Birgit Røe Mathisen, en av de to forskerne bak undersøkelsen, mener at flere av funnene er viktige å ta tak i for fagforeningene i mediebransjen.

For eksempel svarer 16 prosent at de ikke vet om oppdragsgiverne deres følger veiledende frilanssatser.

– Fagforeningene må kanskje jobbe for å gjøre satsene mer kjent. Noe annet å ta tak i er den store mangelen på forsikringer og pensjonssparing, sier Mathisen, som er førsteamanuensis ved journalistutdanningen ved Nord Universitet i Bodø.

Samtidig som frilanserne rapporterer om lav lønn og høy arbeidsbelastning, svarer så mange som 75 prosent at de trives ganske eller veldig godt som frilanser.

I undersøkelsen skriver forskerne at det er en fare for at «den lykkelige fattige kunstner» blir en selvforsterkende myte.

– Det kan ligge en fare i at man aksepterer dårligere vilkår fordi man får holde på med noe man brenner for, sier hun.

– Hva gjør det med journalistikken at levekårene for frilansere er som de er?

– Det er en sammenheng mellom vilkårene de har, og hva slags innhold det er mulig å skape. Er det rom for å lage grundig, undersøkende journalistikk, eller betaler det seg så dårlig at frilanserne velger det bort og lager mer lettbeinte saker som gir bedre timebetaling? Dette handler ikke bare om levekårene for den enkelte, men også om hvilken type journalistikk vi får, sier Mathisen.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
Venstres Abid Raja tar over som kulturminister etter partileder Trine Skei Grande. Kulturlivets aktører står klar med en lang kravliste.
Fredag 24. januar 2020
Medietilsynet er skeptisk til å gi vide fullmakter til et nytt mediestøtteråd. – Det kan være utfordrende å samle såpass mye makt på ett sted, sier direktør Mari Velsand.
Torsdag 23. januar 2020
Aschehoug får kritikk for å la debutanter seile sin egen sjø. – Vi har en sunn rekrutteringspraksis, svarer forlagssjef Nora Campbell.
Onsdag 22. januar 2020
Uønskede kommentarer om kropp og sex er like utbredt i mediebransjen som for to år siden, viser ny undersøkelse. – Vi må forstå alvoret, sier journalist Ragnhild Ås Harbo.
Tirsdag 21. januar 2020
Ved å utelate Utøya-naboene tidlig i prosessen kan man ha rotet bort sjansen til å få en konstruktiv dialog om minnested etter 22. juli, mener forsker.
Mandag 20. januar 2020
I Hamar har det vært arbeidet i 26 år for å få på plass et museum som hedrer den folkekjære poeten Rolf Jacobsen. Fortsatt er planene helt i det blå.
Lørdag 18. januar 2020
Skattedirektør Hans Christian Holte er skeptisk til at flere land inn­fører nasjonal digitalskatt. – Det kan svekke krafta i den internasjonale prosessen, sier han.
Fredag 17. januar 2020
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gir Konkurransetilsynet ny marsj­ordre: Kampen mot internasjonale IT-giganters markedsdominans skal trappes opp.
Torsdag 16. januar 2020
Tre av Vigmostad & Bjørkes nye titler ble ikke sendt rett til bibliotekene. Om tendensen brer seg, kan leserne måtte vente lenger på at bøker når bibliotekhyllene.
Onsdag 15. januar 2020
Regjeringen kan ikke bare lene seg på internasjonale avtaler om beskatning av IT-gigantene, mener SV og Arbeiderpartiet.