Tirsdag 24. september 2019
IKKE NOK: Sol-, vind- og vannkraft vokser raskt globalt, men kommer i tillegg til, ikke i stedet for fossile energikilder, viser en ny forskningsrapport. Her er et solkraftverk i La Colle des Mees i Provence i Sør-Frankrike. FOTO: GERARD JULIEN, AFP/NTB SCANPIX
Bruken av olje og gass vokser fremdeles, til tross for den globale revolusjonen i fornybar energi:
Stanser ikke klimakrisa
Undersak

Droppet klimadel

USAs president Donald Trump uteble da FNs generalsekretær António Guterres trommet sammen til klimatoppmøte.

Verdensledere som Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Indias statsminister Narendra Modi var alle på plass på det ekstraordinære klimatoppmøtet i New York mandag. Til stede var også Norges statsminister Erna Solberg (H), som var én av dem som hadde fått taletid på møtet. Men den amerikanske presidenten glimret med sitt fravær og prioriterte i stedet et arrangement om religionsfrihet.

Mens andre industriland diskuterer en skjerping av klimamålene, har Trump fjernet eksisterende klimareguleringer i USA og varslet at han vil trekke landet ut av Parisavtalen fra 2015.

Guterres har for sin del sagt til politiske ledere og næringslivsledere at det han ønsket seg til mandagens klimatoppmøte, ikke var taler, men konkrete planer. ©NTB

KLIMAPOLITIKK: Fornybar energi vokser ekstremt raskt, men stanser ikke økte klima­gassutslipp, viser en ny forskningsrapport.

Klima

Vindmøller og solceller bygges ut i hurtig tempo i store deler av verden. Veksten i fornybar energi er ekstremt høy og øker fortsatt. Det er de gode nyhetene fra den siste tidas klimarapporter.

De dårlige nyhetene er at bruken av fossile energikilder likevel vokser. Det er fordi verdens samlede energiforbruk øker mer enn det den nye vind-, sol- og vannkrafta klarer å produsere.

Dette er konklusjonen i en fersk rapport fra organisasjonen Global Carbon Project, med tittelen «Global Energy Growth is Outpacing Decarbonization».

Forskningsdirektør Glen Peters ved klimaforskningsinstituttet Cicero i Oslo er en av forfatterne bak rapporten. Han mener forklaringen ligger i klimapolitikken:

– Problemet er at myndighetene i mange land mer enn gjerne subsidierer ny fornybar energi, men de er ikke like villige til å ta gamle fossile energikilder av markedet, sier han.

Fakta

Fornybar energi:

• En fersk rapport fra organisasjonen Global Carbon Project viser at fornybar energi ikke erstatter, men i stor grad supplerer fossile energikilder globalt.

• Fornybar energi vokser ekstremt raskt globalt, med en årlig vekstrate på hele 13 prosent. Likevel kommer mye av energien på toppen av det som allerede blir produsert. Unntaket er kullkraft, der kull blir utkonkurrert av naturgass både i USA, Canada og i EU.

• Verdens klimagassutslipp økte med mer enn to prosent i 2018. Det er ventet at utslippene for 2019 også vil være større enn i fjor.

– Glasset er halvtomt

Peters mener mye av den nye, subsidierte fornybare strømmen presser ned prisene på elektrisitet, heller enn å erstatte fossile brensel som olje, gass og kull.

– Resultatet er at folk bruker mer strøm. Solceller og vindmøller vil ikke hindre klimaendringer i seg selv, med mindre vi samtidig slutter å brenne olje, gass og kull, sier han.

– Det er et spørsmål om glasset er halvfullt eller halvtomt. Forhåpentlig kommer fornybar energi til å erstatte fossilt brensel, men problemet er at vi ikke får på plass politikk for å ta fossil energi ut av ligningen, legger han til.

Det er spesielt i EU, USA og Kina at fornybar energi vokser i raskt tempo. I India er det i stedet en voldsom vekst i kullkraft. Energi fra olje og gass vokser alle andre steder i verden enn i EU.

Håper på gjennombrudd

Det er et problem som vil stå høyt oppe på dagsordenen når statsledere fra en rekke land møtes til et ekstraordinært klimatoppmøte i FN denne uka.

FNs generalsekretær António Guterres har sagt at han forventer nye, klare forpliktelser fra verdens statsledere. Forpliktelsene som ble gitt i Parisavtalen og i årene etter, er langt fra nok til å nå målet om å unngå global oppvarming på mer enn 1,5 grader.

Guterres sa søndag at han forventet klare forpliktelser til å slutte å bygge nye kullkraftverk, en av de aller mest forurensende måtene å lage strøm på.

Ikke rom for rettferdighet

Det er likevel ikke forventet at klimatoppmøtet vil føre til noen store gjennombrudd i verdens klimapolitikk.

De største økonomiene i verden har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene i løpet av det neste tiåret,og ligger an til å nå sine egne mål, sier Glen Peters.

– De er ikke så langt unna å ligge i rute, men poenget er at forpliktelsene ikke er tilstrekkelige. Rike land må gjøre mer, men fattige land må gjøre ekstremt mye mer, sier Peters.

Han har tidligere skrevet at det ikke er rom for det som kalles rettferdig fordeling i den internasjonale klimapolitikken. Utviklingslandene, med Kina og India i spissen, har argumentert med at de fattigere landene må få rom til å slippe ut mer klimagasser også det neste tiåret, for å få rom til økonomisk vekst.

Det er et argument som Peters mener ikke lenger holder.

– Selv om de rike landene kutter alle utslipp innen ti år, til 2030, noe de aller fleste vil si er helt umulig, selv da må utviklingslandene gjøre mye mer enn det de allerede gjør, sier Peters og konkluderer med at det ikke er rom for klimarettferdighet.

– Det eksisterer ikke mer rom for en rettferdig måte å fordele kuttene på. Alle må gjøre alt som er menneskelig mulig og da kan vi kanskje ende med å begrense den globale oppvarmingen til to grader, sier han.

Mot tre grader oppvarming

Målet med klimatoppmøtet i FN denne uka er å skjerpe medlemslandenes løfter om klimagasskutt før og under klimatoppmøtet i Chile i desember i år.

I Parisavtalen ble FNs medlemsland enige om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader. Det er et mål som landene er langt fra å nå. Chile melder nå at omkring en tredel av medlemslandene har varslet at de er villige til å skjerpe løftene om kutt i klimagasser.

Det var også forventet at klimatoppmøtet i FN mandag denne uka ville handle mye om kullkraft. Mens bruken av kull har falt i Europa og i USA, er det fremdeles stor vekst i bruken av kull i store deler av verden.

I Kina vokste utslippene fra kullkraft i 2018, etter flere år med reduksjon. I India vil bruken av kull fordoble seg på et tiår, om landet fortsetter å bygge ut kullkraftverk i dagens tempo.

I forkant av møtet publiserte Verdens meteorologiorganisasjon en rapport som slo fast at klimaendringene nå går raskere enn det tidligere modeller har forutsett og at verden er på vei mot en global oppvarming på mellom 2,9 og 3,4 grader celsius.

Det er medregnet løftene om klimakutt som FNs medlemsland allerede har gitt.

magnusl@klassekampen.no

Lørdag 25. januar 2020
SLAGKRAFTIG? Hva har meningsmålinger, hat fra Hillary Clinton og støtte fra podkastkjendis Joe Rogan til felles? Alt viser at det er Bernie Sanders som kan slå Donald Trump, mener tilhengere.
Fredag 24. januar 2020
LOJALE: Republikanerne «forvirrer og avsporer» riksrettssaken mot Donald Trump. – Presidenten er favoritt til å vinne valget i november, sier USA-ekspert.
Torsdag 23. januar 2020
JAKTSESONG: Ytre høyre-president Jair Bolsonaro vil fengsle journalist Glenn Greenwald. – Journalister og varslere er blitt fritt vilt, sier Eva Joly.
Onsdag 22. januar 2020
SAKTE BILKRASJ: Storbritannia og EU går inn i kommende handelssamtaler med totalt ulike forventninger. Konsulent Anna Jerzewska tror ikke partene enes innen fristen.
Tirsdag 21. januar 2020
HASTER: Statsledere fra elleve land ble i Berlin søndag enige om å respektere våpenembargoen og jobbe for en politisk løsning. – Konferansen bringer ingenting nytt, sier libysk politiker.
Mandag 20. januar 2020
LEDER: Keir Starmer, som ivret for at Labour skulle love ny folkeavstemning om brexit, befester sitt forsprang i kampen om å bli ny leder for partiet.
Lørdag 18. januar 2020
TIL TOPPS? Interne feider, milliardærer og riksretts­saken mot Donald Trump kan styrke elitefavoritt Joe Bidens vinner­sjanser.
Fredag 17. januar 2020
INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.
Torsdag 16. januar 2020
DÉJÀ VU: Iran er ikke i ferd med å utvikle atomvåpen, slik flere vestlige ledere igjen påstår. Det fastslår Robert Kelley, som ledet FN-byrået IAEAs våpeninspeksjoner i Irak.
Onsdag 15. januar 2020
SA NEI: Moskva vil overtale opprørsgeneral Khalifa Haftar til å godta våpenhvile, mener Motasem Khalil, pressekontakt for Libyas regjering.