Lørdag 21. september 2019
KRITISK BLIKK: Kulturredaktør i Vårt Land Arne Borge tror ikke lesekampanjen, med illustrasjonene til venstre, appellerer til lesere mellom 25 og 39 år. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Nasjonalbiblioteket har delt ut 27 millioner til institusjoner som skal formidle leseglede i Bokåret 2019:
Lesekampanje får stryk
8 8 8Faksimile: Hele Norge leser
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.

Bøker

Om to uker, på tampen av Bokåret 2019, sparkes en av de største satsingene i gang. Lesekonkurransen «Hele Norge leser» er Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens felles satsing, og kampanjen har fått hele 1.250.000 kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket.

Bare Deichman Bibliotek i Oslo har fått en større pott av de 27 millioner kronene som er øremerket litteraturformidling i Bokåret 2019.

Lesekonkurransen skal finne sted på helenorgeleser.no, hvor deltakere kan registrere egen lesing. I tillegg ønsker arrangørene at nettstedet skal bli et digitalt nettsamfunn der bøker og lesere møtes.

I et informasjonsbrev som er sendt ut av prosjektleder Lene Søgaard Gloslie blir både bedrifter, organisasjoner og privatpersoner invitert til å delta. Målet er at «Hele Norge leser skal bli den nye Birken».

I samme brev blir det løftet fram flere fordeler med lesing, blant annet at lesing «gir konkurransefortrinn både for den enkelte og for virksomheten», og at lesing gir stressreduksjon og kompetanseheving.

Fakta

Bokåret 2019:

• Denne uka har Klassekampen sett på hvordan det står til med lesingen i Norge i Bokåret 2019.

• I dag ser vi nærmere på «Hele Norge leser», en av de største leselyst-satsingene i år. Lesekonkurransen, som sparkes i gang om knappe to uker, har fått 1.250.000 kroner i støtte fra Nasjonalbiblioteket.

• Den drøye millionen er delt ut fra en pott på 27 millioner kroner som Nasjonalbiblioteket har fordelt til bibliotek og andre institusjoner som skal formidle leseglede i Bokåret 2019. Beløpene varierer fra 10.000 kroner til 1,5 millioner kroner.

• Lesekonkurransen lanseres 1. oktober 2019 og avsluttes 31. desember 2019. Den er åpen for alle som ønsker å etablere lag og bli med på konkurransen.

– Vitner om lav selvtillit

Kulturredaktør i avisa Vårt Land, Arne Borge, har sett pilot­nettsida og lest seg gjennom kampanjeinformasjonen. Han er kritisk til hvordan arrangørene beskriver lese­konkurransen.

– Kampanjeinformasjonen vitner om bokbransjens svake selvtillit. Det ser ikke ut til at de tror på bøker. Når de skal forklare hvorfor folk bør lese, viser de til en liste med fordeler som stressreduksjon, konkurransefortrinn og økte sosiale ferdigheter.

Hva er galt med det?

– Problemet er at de snakker næringslivets språk. De klarer ikke få fram hva som er unikt med lesing. De kunne like gjerne byttet ut boka med et spaopphold på The Well, sier Borge.

– Dessuten er det ingen som leser fordi de vil ha kompetanseheving eller vinne en konkurranse, legger han til.

Han tror heller ikke at designet på pilotnettsida eller kampanjemateriellet treffer den uttalte målgruppa på «unge lesere mellom 25 og 39 år».

– Det ser jo litt amatørmessig ut, med generiske bilder. Estetikken på kampanjemateriellet er også ganske jalla.

– Mangler forståelse

Heller ikke førstelektor ved Høyskolen Kristiania og PR-ekspert Karl-Fredrik Tangen har tro på at kampanjen skal få det norske folk til å lese flere bøker.

– Denne kampanjen ser ut til å være laget av markeds­føringsfolk som ikke forstår nok om lesing. Ideene er så generelle og kunne blitt brukt for å selge den nye smakstilsatte melka fra Tine, sier han.

Tangen mener det er gjennomgående at kampanjen desperat forsøker å fortelle folk at det er bra å lese bøker. Mens den paradoksalt nok tilfører et konkurranseelement som sier at lesing ikke er belønning nok i seg selv.

– De kommuniserer at lesing av bøker fører til kompetanseheving og stressreduksjon, men nærmest alle mener jo at det er bra å lese, sier han og legger til:

– Folk vil lese, mange mer enn de faktisk leser. En kampanje for lesing må hjelpe folk med å knytte realiteten nærmere ambisjonene.

Tangen mener Opplysningskontoret for frukt og grønt sin kampanje om «Fem om dagen» er et konsept som arrangørene heller burde latt seg inspirere av.

– I stedet for å mase om at frukt er sunt, klarte kampanjen å plassere en lett målbar og etterlevbar idé om at alle bør spise fem frukter og grønnsaker hver dag.

Tangen har heller ikke stor tro på at registreringen av lesing vil slå særlig godt an.

– Det minner om å skrive timer på jobb, og det er jo noe de fleste hater. Registrering på fritida må være noe av det minst forlokkende bokbransjen kan by på.

– Vil gi folk motivasjon

Prosjektleder for Hele Norge leser, Lene Søgaard Gloslie, sier til Klassekampen at utgangspunktet for lesekonkurransen er å skape engasjement rundt lesing. Konkurranseformen er valgt for å gi folk motivasjon til å lese mer.

PR-ekspert Karl Fredrik Tangen mener konkurranseelementet signaliserer at lesing ikke er belønning nok i seg selv?

– Det er hans mening. Vi håper og tror at konkurranseformatet vil skape engasjement. Så har lesingen selvfølgelig en egenverdi. Poengsystemet er lagt opp slik at det motiverer for litt lesing hver dag. Det er den jevne lesingen som gir uttelling.

Når det gjelder kritikken om å snakke næringslivets språk, sier Gloslie at det er helt bevisst å snakke med næringslivet.

– Vi snakker om kampanjen på næringslivets språk, men vi snakker ikke om litteratur på denne måten.

Dere sier at lesing gir kompetanseheving og stressreduksjon?

– Jeg synes lesing har en rekke positive egenskaper som det ikke skader å framheve. Dette er en oppfordring til næringslivet til å engasjere seg, sier Gloslie.

– Feil målsetting

Litteraturkritiker Vilde Sagstad Imeland synes det er en smule komisk å tenke på at hun som trettiåring er i målgruppa for Hele Norge Leser. Hun har en sterk følelse av at lesekonkurransen vil mislykkes, men spiser gledelig sine egne ord om hun tar feil.

Hva er det som ikke fungerer?

– Først og fremst er jeg skeptisk til konkurranse­aspektet. Det fikk meg til å tenke på en lokal lesekonkurranse jeg deltok i da jeg gikk på barneskolen, forteller hun.

– Jeg leste som en gal, men når jeg ser tilbake på det var det kanskje den minst inspirerende leseperioden i livet mitt. Det handlet jo bare om å vinne.

Imeland mener arrangørene er på feil spor når de går ut med en målsetting om «å bli den nye Birken».

– Birken er blodslit. Bøker er derimot noe vi leser av rein lyst. Voksne folk leser ikke for å vinne premier.

Imeland har likevel sympati for forsøket om å skape ­engasjement rundt bøker og lesing.

– Men hvis du spør meg hvordan man burde ha laget en lesekampanje, så blir jeg svar skyldig, sier hun.

Mener leserne må vurdere

Prosjektleder Gloslie vil ikke si noe om hva hun mener om at designet og estetikken blir beskrevet som «amatørmessig» og «jalla».

– Leserne våre får vurdere selv hva de mener.

Men tror du estetikken treffer målgruppa på 25–39 år?

– Lesekampanjen er brei og rettet mot alle aldersgrupper. Det er ikke noe poeng for oss å poengtere at målgruppa er 25–39 år. Og jeg vil som sagt la deltakerne selv svare på det.

Hvilke byråer har dere samarbeidet med for å utvikle denne kampanjen?

– Vi har brukt ulike leverandører, og jeg tror ikke det er noe poeng for folk å vite hvilke.

Jo, de får jo kritikk for å ikke forstå nok om lesing?

– Vi står inne for valgene som er gjort, og har god tro på denne lesekonkurransen.

thomase@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.