Fredag 20. september 2019
SER MOT HØYRE: Emmanuel Macron om innvandring og franske verdier for å kapre konservative høyresidevelgere i presidentvalget i 2022. FOTO: THIBAULT CAMUS, AP/NTB SCANPIX
• President Macron sikter seg inn på høyresidevelgerne • Vil kvitte seg med elitestempel
Frir til de konservative
Undersak

Møtte i retten

Etter en sommer i Latin-Amerika, hvor han blant annet besøkte Brasils tidligere president Lula da Silva i fengsel, er Jean-Luc Mélenchon tilbake i Frankrike. I går og i dag har Mélenchon og fem av hans partifeller møtt i retten. De er siktet for «trusler, opprør og provokasjon» mot påtalemyndigheten da disse ransaket både Mélenchons hjem og partiet Det ukuelige Frankrikes (LFI) kontorer i oktober i fjor. Påtalemyndigheten lette etter bevis på at LFI hadde misbrukt EU-midler for å drive valgkamp i Frankrike i 2017.

Torsdag la påtalemyndigheten fram flere videoklipp for å underbygge påstanden om trusler. Klippene viser en tydelig forbannet Mélenchon som kommer til partikontoret etter å ha fått sitt hjem gjennomsøkt i flere timer. Dørene til kontoret er låst og Mélenchon og hans partifeller trenger seg forbi en politimann og får slått opp døra. Inne i partikontoret oppstår det knuffing mellom politimenn og aktivister.

Mélenchon mener på sin side at hele rettsprosessen er ett politisk bestillingsverk:

– Det er verken lov eller rettferd. Dette er en politisk henrettelse, sa LFI-lederen til franske BFMTV på søndag.

HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.

Frankrike

Den franske politiske høsten har begynt for alvor. Regjeringens pensjonsreform har allerede framprovosert to streiker, fra transportarbeidere, sykepleiere, advokater og leger. Tre nye streiker er annonsert i månedene som kommer.

Pensjonsreforma er én av i alt fire hovedprioriteringer for det Emmanuel Macron og fransk presse kaller akt to av hans presidentperiode.

I en tale til parlamentsgruppa til La République en Marche (LREM) sist mandag la den franske presidenten fram følgende politiske hovedprioriteringer fram mot 2022:

Kamp mot fattigdom

Grønn omstilling

Pensjonsreform

Innvandring og sekularisme

Fakta

Macrons masterplan:

• Emmanuel Macron la mandag denne uka fram sine fire satsingsområder for resten av presidentperioden.

• De fire satsingsområdene er fattigdomsbekjempelse, grønn omstilling, pensjonsreform og innvandring.

• Tidligere har Macron snakket om de gode sidene med innvandring til Frankrike. I mandagens tale påpekte han at de også var viktig å snakke om de problematiske sidene ved dårlig integrering.

• Neste presidentvalg i Frankrike er i 2022, og det er lokalvalg i 2020.

«Vil møte innvandringsuro»

De tre første hovedprioriteringene har regjeringen allerede gitt seg i kast med.

Macron lanserte i fjor en strategi for å bekjempe fattigdom, pensjonsreforma skal etter planen ros i land før neste sommer.

Grønn omstilling har vært en del av Macrons talepunkter siden valgkampen i 2017. Derfor har det fjerde punktet, innvandring og sekularisme, fått mest oppmerksomhet i fransk presse i dagene etter talen.

Til sine partifeller påpekte president Macron at de var nødt til å se at det finnes «problemer med integrering» i Frankrike i dag, han ba også partifellene om å forsvare den franske sekularisme.

Videre påpekte presidenten at «borgerskapet ser ikke problemene med innvandringen, fordi de ikke møter den. Arbeiderklassen lever med den».

Macron fortsatte med å anklage venstresida i fransk politikk for ikke å ha tatt tak i problemene innvandringen fører med seg og på den måten mistet arbeiderklassen til Marine Le Pens parti Nasjonal front.

Tar plass mot Le Pen

– Dette er politisk posisjonering. Macron skal kapre velgerne på høyresida som er opptatt av nasjonen Frankrike og franske verdier, sier Franck Orban.

Orban er førsteamanuens ved Høyskolen i Østfold ved Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag. Han mener president Macron er overbevist om at Marine Le Pen kommer til å bli hans hovedmotstander i det neste presidentvalget.

– Macron begynner å snakke om innvandring nå slik at Le Pen ikke skal ha monopol på debatten om innvandring og sekularisme i 2022, sier Orban.

Brudd med fjoråret

Forskeren påpeker videre at valget om å snakke mer om innvandring og «franske verdier» ikke er helt risikofritt for Macron:

– Det vil bekymre venstreside og sentrumsvelgerne i Macrons koalisjon.

Etter et relativt vellykket første år som president, ble 2018 vanskeligere for Macron.

Gule vester, minister­avganger og andre skandaler førte til at andelen franskmenn som mente han gjorde en god jobb, falt fra 50 prosent ved inngangen til året til under 30 prosent ved utgangen av året.

Orban mener dette forklarer hvorfor Macron nå snakker om innvandring:

– Et turbulent 2018 har skapt et behov for å skape et brudd med første del av presidentperioden. Både i stil og innhold, sier han.

Orban tror Macron vil forsøke å innta en mer forsonende stil, der han tar folket med på råd før han fatter avgjørelser. Orban viser her til de første reformene Macron gjennomførte, på arbeidsliv og jernbane. Den gangen ble reformene først vedtatt som presidentdekret og etterpå vedtatt med noen endringer av nasjonalforsamlingen.

Årets pensjonsreform følger et annet løp, hvor partene i arbeidslivet og folket skal høres før det endelige lovforslaget blir lagt fram.

– De har blitt opptatt av at de ikke lenger skal gjøre noe for franskmenn, men heller noe sammen med franskmenn. Det er et forsøk på å kvitte seg med et elitestempel for å kapre arbeiderklassevelgere fra Le Pen, sier Orban.

Trenger lokalt grunnlag

Den første delen av Macrons presidentperiode har vært preget av reformer. Akt to av presidentperioden vil bli preget av valg.

Lokalvalget i mars neste år er det første lokalvalget LREM stiller til etter at partiet ble grunnlagt i 2017. Orban påpeker at et godt resultat i kommunevalget er viktig for å forankre partiet lokalt fram mot presidentvalget i 2022.

martinu@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.