Torsdag 19. september 2019
TERROREN: Seks dager etter terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen, ble det holdt fredagsbønn. Imamer og ledere for moskeer på hele Østlandet ble invitert til moskeen på Skui i Bærum. Politistyrker holdt vakt på området.FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX
Etter moskéterroren i Bærum strømmet hat-tipsene inn til politiet:
Flere varsler om hat
*RVE står for «Radikal og voldelig ekstremisme», og er politiets kategori for tips om personer som andre frykter at kan være i en radikaliseringsprosess. KILDE: KRIPOS
EKSTREMT: I kjølvannet av terrorangrepet mot moskeen i Bærum gikk antall tips til politiet om netthat og høyre­radikaliserte personer rett til værs.

TERROR

Terrorangrepet i Bærum 10. august i år, da 21 år gamle Philip Manshaus skjøt seg inn i en moske med mål om å drepe flest mulig muslimer, vekket en sympatibølge i befolkningen. Dagen etter tok nordmenn hverandre i hendene og slo fysisk ring rundt moskeer der norske muslimer var samlet for å markere eid landet over.

Men det skjedde også noe annet.

Antallet tips til politiet om hatefulle ytringer, støtteerklæringer til den norske terroristen og bekymringsmeldinger om høyreradikale personer tredoblet seg. Det viser tall Klassekampen har innhentet fra Kripos.

Til vanlig kommer mellom 20 og 30 tips i en jevn strøm inn gjennom politiets kanaler hver måned. Men i august ble det registrert tre ganger så mange tips. Det samme skjedde i mars, måneden Brenton Tarrant drepte 51 mennesker under et moskéangrep på New Zealand.

Fakta

Får flere tips:

• Politiet får tips om hatefulle ytringer og enkeltpersoner med bekymringsfull utvikling.

• Det månedlige antallet ligger på mellom 20 og 30 tips, med en tredobling i mars og august.

• Økningen i august går i all hovedsak på høyreekstremisme, ifølge Kripos.

• En god del av ytringene er hatefulle, men faller innenfor loven. Likevel finner politiet grunn til å følge opp halvparten av alle august-tipsene.

• Tallene omfatter alle former for ekstremisme.Kilde: Kripos

Flere støtter Manshaus

Kjersti Rønholt jobber i Kripos med politiets tilstedeværelse på nett. Hun er klar på at den kraftige økningen i tips i august må ses i sammenheng med angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum. Kripos registrerer både høyre- og venstreekstremisme, radikal islamisme, og andre former for ekstremisme. Det er ofte medieomtale som utløser tips, og siden skytingen i Al-Noor-moskeen var et høyreekstremt angrep, handler de fleste tipsene om høyreekstremisme, forteller Rønholt.

– Vi ser at Manshaus får en del støtteerklæringer, blant annet, sier hun.

Politiet får inn tips i flere kanaler. I august kommer det nær 70 tips, en klar økning fra de 20 til 30 som er det vanlige.

– Skyldes det at folk er på tærne og tipser mer når slike hendelser skjer, eller er det en faktisk økning i hatefulle ytringer på nett og folk ellers som gir uttrykk for bekymringsfulle holdninger?

– Store terrorhendelser og medieomtale genererer mer tips, men vi har ikke grunnlag for å si om det fører til en reell økning i hatytringer, sier hun.

Støtter terror som metode

Kripos-tallene har gjenklang i den ferskeste trusselvurderingen fra PST. 6. september bekreftet PST det Klassekampen skrev allerede i august, nemlig at etaten har justert opp muligheten for høyreekstrem terror i Norge. I den nye vurderingen heter det blant annet at PST har «registrert enkelte støtteytringer til gjerningspersonen bak moské­angrepet i Bærum 10. august. Enkelte, men svært få, har videre oppfordret andre om å utføre terrorhandlinger i Norge. Ytringene viser at terrorisme som metode har støtte blant flere norske høyreekstreme».

Varsler om radikalisering

Rønholt forklarer at bekymringsmeldingene om enkeltpersoner er mer detaljerte nå enn tidligere i år.

– Det går spesielt på ting tipsere har sett hos andre personer. De sier de er bekymret fordi han de tipser om elsker våpen eller har sagt at han ­skal begynne med våpentrening, at han har en høyreradikal tone i det han sier, eller at han er i ferd med å isolere seg. Det gis bekymringsmeldinger om en rekke faktorer vi kjenner fra radikaliseringsprosesser. De meldes om at de ser likhetstrekk mellom enkeltpersoner og Manshaus, og det rapportertes på ting folk har lest på internett eller sett ellers i livet, sier Rønholt.

bjornk@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.
Tirsdag 8. oktober 2019
GÅR IKKE: – Tidenes grønneste budsjett, sier Venstres Ola Elvestuen om budsjettet som viser at Norge ligger an til å bryte klimamålene for 2020 og 2030.
Mandag 7. oktober 2019
AVSLAG: Anniken Nymo fra Harstad har sterke smerter og alvorlig angst og depresjon. Fastlege og psykolog mener hun ikke klarer å jobbe, men Nav-legen mener hun først må gå ned i vekt.
Lørdag 5. oktober 2019
SIER JA: MDG-profiler tar plass i Europabevegelsens sentralstyre. Byråd i Oslo, Hanna E. Marcussen, mener EU trengs for å løse klimakrisa.
Fredag 4. oktober 2019
BLÅ SMELL: Målet var at annenhver nordmann skulle bo i en Høyre-styrt kommune. Nå ligger det an til at knapt én av ti vil gjøre det.
Torsdag 3. oktober 2019
SKILT: Når lærerutdanningen i Nesna legges ned, sendes faglærerne til Bodø og studentene til Mo i Rana. Sist Nord Universitet prøvde å utdanne lærere i Mo i Rana, gikk det ikke.