Torsdag 19. september 2019
IKKE FLERTALL: Benjamin Netanyahus koalisjon har samlet 56 mandat i valget Israel, fem unna flertall. Høyreekstreme Avigdor Lieberman (til høyre) har ni mandater og vil helst ha en samlingsregjering på tvers av blokkene. FOTO: ARIEL SCHALIT, AP/NTB SCANPIX
• Situasjonen er uavklart etter valget i Israel • Tiltalene mot Netanyahu rykker nærmere
Jokeren sitter til høyre
Undersak

Rasistiske skremsler og skitten valgkamp

Aldri har valgkampen vært så skitten selv til Israel å være, lyder en nærmest samstemt dom fra kommentariatet. Ord som rasistisk og løgnaktig går igjen. Her noen utspill:

Netanyahu videretvitret en video om et tenkt nyhetsinnslag fra 2021 der Ahmed Tibil, reell leder for det palestinske partiet Ta’al, og medlem av sikkerhetskabinettet gir politiet ordre om ikke å tillate jøder å gå opp på Tempelhøyden og der statsminister Gantz ber staten Palestina avsto fra å sender raketter over Israel og forsvarsminister Barak vil avstå større områder til palestinerne. Netanyahu skriver: «Om du ikke stemmer Likud i morgen, vil dette mareritt bli realitet».

• Kulturminister Miri Regev (Likud): «Velgere må spørre seg om de ønsker, nok en gang, å se busser eksplodere på gatene i Tel Aviv.»

• En video viser et elskende par idet vekkerklokka ringer etter valgdagen og de oppdager at «venstre har tatt over». Likud omtaler Gantz, solid forankret til høyre, som «venstre».

• Netanyahu måtte ta avstand fra sin sønn Yair som anklaget statsminister Yitzhak Rabin, som inngikk Oslo-avtalen i 1993 og ble skutt to år etter av en tilhenger av den høyreekstreme rabbien Meïr Kahane, for å ha brakt PLO-lederen Yasser Arafat og tusener av terrorister tilbake til Vestbredden fra Tunisia og forårsaket «to tusen israeleres død». Partiet Labor-Gesher svarte med å anklage «Netanyahu-familien» for å berede grunnen for vold. Sønnen har lært om hat hjemme, mener Labor-leder Amir Peretz.

• De ultraortodokse partiene anklager sekulære Kahol Lavan og Yisrael Beiteinu for å drive «anti-semittiske» valgkampanjer. En Vishnitz-rabbi sammenlikner «sekulære religionsødeleggere» med Adolf Hitler.

HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.

ISRAEL

For en gangs skyld ser valgdagsmålingene til å ha truffet nær det endelige resultatet. Årsaken er trolig at meningsmålingene har ligget dørgende stille siden valget i april og koalisjonssonderingene i mai. Det har ikke latt seg påvirke av partier som har forsvunnet eller oppstått og nye allianser og konstellasjoner som har blitt til.

Polariseringen i Israel er like skarp, og de samme sakene står i fokus.

Mens valget i april ble framlagt som folkeavstemning over statsminister Benjamin Netanyahu, har valget denne gangen trukket inn sosioøkonomiske saker, især etter at det ble avslørt av budsjettunderskuddet er større enn forventet og det henger nye skatter i lufta.

Likevel er det ingenting som overskygger spørsmålet om Netanyahu og de tre tiltalene for korrupsjon og bedrageri som riksadvokat Avichai Mendelbilt har liggende bare et tastetrykk unna.

Fakta

Valg i Israel:

• Valgresultatet ga ingen avklaring med hensyn til koalisjonsblokkene.

• Statsminister Binyamin Netanyahu har 45 dager på å smi sammen ny koalisjon.

• Avigdor Lieberman (Yisrael Beiteinu) har som eneste alternativ nasjonal samlingsregjering med Likud og Kahol Lavan (Blått hvitt) – hvor han kan presse de ortodokse på verneplikt for haredi-jøder.

• Motsetningene mellom Yisrael Beiteinu og de ultraortodokse i april førte til nyvalg. Det rakk opp skarpere skiller mellom det religiøse og sekulære høyreekstreme.

• Et eventuelt tredje valg kan bli holdt i februar 2020.

Dansen rundt Lieberman

Netanyahus koalisjon, med hans parti Likud i spissen, har samlet 56 mandat, noe som er fem mandater unna flertall.

Partiet til den tidligere forsvarssjefen Benny Gantz, Kahol Lavan (Blått og hvitt) fikk ett mandat mer enn Likud – 32 – men har bare to småpartier med seg og ligger dermed langt unna et flertall.

Det er drømmescenarioet for Avigdor Lieberman, leder for de høyreekstreme sekulære Yisrael Beiteinu (Israel vårt hjem). Partiet har samlet ni mandat og kan gi Netanyahu hjelpen han trenger. Lieberman har åtte ministerposter i beltet fra 2001, inkludert utenriks- og forsvarsminister og visestatsminister, alltid i regjering med Netanyahu.

Han tvang fram nyvalget ved å stå fast på to saker: krav om verneplikt for haredi (ortodokse jøder) på linje med andre jødiske israelere og ingen immunitet for Netanyahu.

Lieberman går inn for nasjonal samlingsregjering. Det gjør også Benny Gantz og hele hans stab av tidligere forsvarssjefer og generaler, samt tidligere finansminister Yair Lapid fra middelklassepartiet Yesh Atid (Det fins en framtid).

Men her ligger hunden begravet, for mens kravet om verneplikt og andre ortodokse privilegier, som særlig det religiøse partiet Shas er forkjemper for, synes ufravikelig, er Netanyahu fortsatt det ukjente kortet på Liebermans hånd. Han har aldri sådd tvil om at han foretrekker Netanyahu framfor Gantz, med forankring i sikkerhet – og mulighetene for egne sjanser når han nå framstår som valgets vinner.

Yisrael Beiteinu er uansett ikke store nok til å gi Gantz-koalisjonen flertallet.

Har Netanyahu noe å tilby Lieberman uten å rokke ved de ortodokse? Å framskynde annekteringen av deler av Vestbredden som Jordan-dalen, som Lieberman går inn for, ligger tettere på Likud enn Kahol Lavan.

I dødvannet

Kahol Lavan, som har tapt noe av nyhetens kraft fra valget i april, mener valget er entydig: Folk vil ha nasjonal samling, opprydning og slutt på «stammekulturen» som Netanyahu har stått for, ifølge partiets Knesset-medlem Yoaz Hendel – og «demokratisk våpenhvile», ifølge Yohanan Plesner, president for tankesmia Israel Democratic Institute. Det vil si stans i angrepene på statsinstitusjonene, særlig rettsvesenet som tidligere justisminister Ayelet Shaked, nå leder for Yamina (Høyre), har stått for.

Kahol Lavan vil derimot ikke inngå regjering med Likud som blir ledet av Netanyahu. Det er på tide Netanyahu trer til side og konsentrerer seg om rettssakene, er gjennomgangsmelodien.

Likuds Knesset-representanter har derimot skriftlig sverget troskap til Netanyahu og kjemper for sjefens immunitet. Likud har ingen annen leder i bakhånd.

Palestinsk mobilisering

Den palestinsk-arabiske Felleslista som i april var to valgallianser, økte fra ti til tolv mandat og er igjen tredje største parti, uten at det endrer de politiske forholdene utover å kunne ha blokkerende majoritet.

Lista utelukker og er utelukket i regjering. I stedet redegjorde Ayman Odeh, leder for Hadash for «våre krav til å fremme vårt samfunn», som stans i raseringen av hus, og forhandlinger med PLO, da Gantz ringte klokka tre natt til onsdag.

Tre forhold fikk palestinerne til urnene: gjenopprettelsen av Felleslista, angrepene på palestinernes rettigheter som nasjonstatsloven, Netanyahus rasistiske skremsler og truslene on mer annektering.

peterm@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.
Fredag 4. oktober 2019
GAMBLER: Kan Boris Johnson klare det umulige – å få ja til en brexitplan fra både EU og det britiske parlamentet? Flere mener det ikke er det han prøver på.
Torsdag 3. oktober 2019
PLAN: Boris Johnsons har lagt fram et forslag til brexit-plan. Hoved­problemet ligger i Nord-Irland, der Johnson nå aksepterer en åpen grense til EU. Alternativet er «no deal», sier han.