Torsdag 19. september 2019
FORETREKKER PAPIR: Etter å ha hørt starten av «Tante Ulrikkes vei» på lydbok, kastet disse tre Wang Toppidrett-elevene seg over papirboka. Fra venstre: Anette Bulant Engh, Malene Blekken Gustavsen og Nicoline Lindstrøm.
Lærerne gjør elevene en bjørnetjeneste hvis de lar lydboka erstatte lesingen i skolen, hevder leseforsker:
Lytte er det nye lese
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.

Bøker

Man skulle kanskje tro at lydbøker kunne komme godt med når elevene ved Wang Toppidrett videregående skole i Oslo har leselekse. I motsetning til papirboka kan nemlig lydboka tas med på løpetur.

Men elevene Nicoline Lindstrøm (16), Malene Blekken Gustavsen (17) og Anette Bulant Engh (17) avviser at trening og lytting er en god kombinasjon.

– Jeg faller fortere av når jeg hører på lydbok, sier Engh og får et bekreftende nikk fra Gustavsen:

– Samme her! Når jeg hører på lydbok, kan jeg plutselig oppdage at jeg ikke har hørt etter det siste kvarteret. Når jeg leser papirbok, merker jeg det mye tidligere, sier hun.

I fjor, da jentenes klasse skulle gjennom Zeshan Shakars «Tante Ulrikkes Vei», fikk elevene på et tidspunkt velge om de ville fortsette med papirbok eller lydbok. Både Lindstrøm, Blekken Gustavsen og Bulant Engh valgte papir.

Fakta

Lesing i Bokåret 2019:

• Denne uka ser Klassekampen på hvordan det står til med lesingen i Norge i Bokåret 2019.

• Mandag: Forfatter Bjørn Sortland hevder dagens barn sliter med teksttunge bøker.

• Tirsdag: Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener skolene må legge til rette for lesing av romaner og ikke bare utdrag.

• I dag: Lydbøkene har inntatt skolen, men leseforsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne bør fokusere på lesing.

– Flere velger lyd

Men ikke alle elevene ved Wang Toppidrett er like begeistret for papirbøker.

Ingunn Wetterstad, som er norsklærer på skolen, sier at flere av elevene setter pris på muligheten til å lytte framfor å lese. Men hun peker også på at dette gjerne kombineres.

For et halvt år siden var en av Wetterstads skoleklasser med som juryklasse for Ungdommens kritikerpris, noe som innebærer lesing av åtte nye bøker utvalgt av litteraturkritikere. I tillegg til de fysiske bøkene fikk klassen tilsendt flere lydbokfiler fra Foreningen Les, som arrangerer prisen.

– Det gjorde det mer praktisk for elevene. De kunne komme seg gjennom bøkene mens de gjorde andre ting, sier Wetterstad.

Er du ikke redd lydbøkene skal fortrenge papirbøkene?

– Nei, jeg tror ikke det er en risiko. En del av elevene som lyttet, ble faktisk nysgjerrige på hvordan de fysiske bøkene så ut. Etter hvert var det mange som både leste og lyttet.

– Misforstått godhet

Førsteamanuensis Bjarte Reidar Furnes ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger ber skolene være påpasselige med hvordan lydbøker brukes i undervisningen.

Han oppfordrer lærere til ikke alltid å la elevene selv bestemme hvordan de skal forholde seg til litteratur.

– Jeg synes naturligvis det er helt supert at vi har lydbøker, men i en opplærings­situasjon mener jeg det er viktig først og fremst å legge til rette for at elevene leser, sier Furnes.

Leseforskeren mener at et ubevisst forhold til balansen mellom papir- og lydbok i undervisningen først og fremst vil gå ut over elevene som har lesevansker, eller som ligger i faresonen for å utvikle slike vansker.

– Lydbøker er et veldig viktig supplement til disse elevene, men hvis dette går ut over tida de kunne brukt til å lese selv, risikerer en at det fort blir en form for misforstått godhet fra lærerens side, sier han.

Furnes mener at tett oppfølging er viktig uansett hvilket format elevene velger.

– Digitale hjelpemidler kan ikke hjelpe elevene alene, sier han.

Vil lage skoleabonnement

At lydbøker finner veien til klasserommene, kommer kanskje ikke som noen overraskelse på dem som har fulgt med på bokbransjen de siste årene. Fysiske bøker faller i omsetning, mens digitale produkter øker.

I bransjestatistikken for 2018 slo Forleggerforeningen fast at «strømming av lydbøker ... kannibaliserer salget av trykte bøker i noen grad».

At lydbøkene fortrenger papir på skolen, er det nok for tidlig å konkludere med. Men flere lærere Klassekampen har snakket med, forteller at elevene deres aktivt bruker lydbokapper.

En lærer sier at alle elevene får lov til å lytte i stedet for å lese, men at det som regel er elever med lesevansker som bruker lydbøker.

En annen lærer sier at mange elever lastet ned lydbokappen Fabel da klassen forrige høst skulle lese Zeshan Shakars «Tante Ulrikkes vei».

– Det er ikke noe problem for meg, så lenge de kommer seg gjennom boka, sier læreren, som ønsker å være anonym.

Fabel-sjef Ann-Kristin Vasseljen sier til Klassekampen at det bare er kommet noen få henvendelser fra skoler som ønsker et kollektivt strømmeabonnement, men at det jobbes med å finne en løsning som kan dekke institusjoner som skoler og barnehage.

– Det blir en type lisens­modell med klasse- eller skolesett som kan avspilles på elevenes digitale utstyr, sier Vasseljen.

– Papirboka er grunnmuren

Bjarte Bakken, prosjektleder for Ungdommens kritikerpris, sier at lærerne alltid har etterspurt lydbøker. Han har ingen problemer med å sende ut lydfiler til skoleklassene som skal vurdere de åtte nominerte bøkene.

– I prisarbeidet vårt er det viktig at alle blir inkludert i samtalen og diskusjonene, og da er lydbøkene gode å ha.

– Lydbøker fører elevene inn i litteraturen og gjør den tilgjengelig for alle, også de såkalte lesesvake, sier han.

Samtidig er det papirboka som er grunnmuren i denne leseaksjonen, sier Bakken.

– Vanligvis har vi lydfiler av to eller tre av de åtte nominerte bøkene. Det er papirboka man får utdelt, og som de fleste leser. Lydbøkene er et supplement.

Men hva synes du om at flere som ikke har leseutfordringer velger lydbok foran papirbok?

– Vi i Foreningen Les er glade for alle som oppsøker bøker – enten det er lydbøker, papirbøker eller e-bøker. Finner de veien inn i bøkenes verden via lydbøker, er det topp. Det ene formatet er ikke bedre enn det andre.

Bransjestatistikker viser at fysiske bøker faller i omsetning, mens digitale produkter øker. Er ikke leseaksjonene deres en god mulighet til å gi barn og ungdom gode opplevelser med papirboka?

– Jo, og det er derfor vi sender ut over 200.000 egne antologier og innkjøpte bøker i år. Tilbakemeldinger fra lærere og elever tyder også på at ungdommene setter pris på å ha fysiske bøker. E-bøker er det lite etterspørsel etter. Lydfilene er et viktig supplement, men papirboka er som sagt grunnmuren i våre aksjoner.

thomase@klassekampen.no

Mandag 9. desember 2019
I dag blir det klart om Cissi Wallin hadde lov til å navngi sin påståtte overgriper til 30.000 følgere. Advokat Jon Wessel-Aas råder kvinner til å begrense hvor mange de betror seg til.
Lørdag 7. desember 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) overlater ansvaret for mediepolitikken til et byråkratisk utvalg som ikke må stå til ansvar for velgerne, mener Arbeiderpartiets Trond Giske.
Fredag 6. desember 2019
Neste år kommer to bredt anlagte true crime-serier om skandinaviske båtkatastrofer. De pårørende ønsker dem velkommen.
Torsdag 5. desember 2019
Forfatter og tidligere politileder Hanne Kristin Roh­de mener Baneheia-podkasten til TV?2 aldri burde vært kringkastet.
Onsdag 4. desember 2019
Denne uka presenteres 40 skjønn­litterære debutanter på Litteratur­huset i Oslo. Åtte av dem har ikke fått en eneste anmeldelse i riks­avisene.
Tirsdag 3. desember 2019
SV anklager regjeringen for å ofre breddekultur og frivillighet når overskuddet fra Norsk Tipping blir fordelt. Nå krever partiet opprydding.
Mandag 2. desember 2019
Tradisjonell satire kjem til kort mot Jair Bolsonaro, meiner opposisjonell filmskapar.
Lørdag 30. november 2019
Kan endeløse Facebook-diskusjoner ødelegge for den offentlige samtalen om litteratur? Det frykter kritikerne Henning Hagerup og Bernhard Ellefsen.
Fredag 29. november 2019
I Sverige vil flere høyrepartier nå krympe budsjettene til landets allmennkringkastere. – Også NRKs virksomhet kunne med fordel vært innskrenket, sier Morten Wold i Frp.
Torsdag 28. november 2019
Bokhandlerprisen går «alltid» til best­selgende forfattere. Nå etterlyser ­uavhengige bokhandlere innsyn i ­stemmegivningen.