Onsdag 18. september 2019
SALVET I OLJE: Saudi-Arabias kronprins Muhammed bin-Salman bak USAs president Donald Trump på G20-møtet i Osaka i juni.FOTO: BANDAR AL-JALOUD, AFP/NTB SCANPIX
• Pentagon-kilder advarer mot krig med Iran • Ekspert: USA bør ikke ha Saudi-Arabia som venn
En blodig allianse
OLJEKAMP: Satelittbildet skal vise noen av skadene etter angrep på oljeanlegg i Saudi-Arabia. FOTO: U.S. GOVERNMENT/AP/NTB SCANPIX
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?

MIDTØSTEN

Ingen ble drept i helgas to angrep på oljeanlegg i Saudi-Arabia. USA har heller ingen forsvarspakt med det sunnimuslimske oljediktaturet i Midtøsten, slik amerikanerne har med for eksempel Norge gjennom Nato.

Likevel står USAs president Donald Trump tilsynelatende klar til å bruke amerikansk militærmakt for å svare på angrepet i det sunnimuslimske kongedømmet som styres av kronprins Muhammed bin-Salman.

Hvorfor? Ifølge professor og Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn er svaret blant annet regional maktkamp og ikke minst olje og penger.

Han sier amerikanerne først og fremst vil beskytte landets oljeeksport.

– Olje fra Saudi-Arabia vært et grunnleggende element i en vestlig dominert petroleumsorden, sier han.

Fakta

Angrep i Saudi-Arabia:

• Verdens største anlegg for prosessering av olje var ett av to oljeanlegg som lørdag ble angrepet med droner i Saudi-Arabia.

• Det er fortsatt uklart hvem som står bak. Houthi-opprørerne i Jemen har tatt på seg skylda, men USA mener Iran har ansvaret.

• Angrepene rammet oljegiganten Saudi-Arabias produksjonskapasitet, og internasjonale oljepriser skjøt til himmels etter angrepet.

På kanten av stupet

Samtidig har USA under Trump skrudd opp sin strid med en annen oljestormakt, Iran. Nå har USA, foreløpig uten bevis, anklaget Iran for å stå bak helgas angrep.

Samtidig har houthi-bevegelsen i Jemen, der bin-Salman har skapt en humanitær katastrofe med fire års bombekrig, tatt på seg ansvaret.

Det ryktes også at angrepet kan ha kommet fra Iran-støttede militser i Irak.

– Vi befinner oss på kanten av stupet, og det gjenstår å se om man tar et steg tilbake eller kaster seg ut i nye militære eventyr, sier Butenschøn.

Trump sa mandag at han «absolutt ønsker å unngå» en krig. Butenschøn tror nettopp økonomiske interesser gjør at mange, både i USA og Saudi-Arabia, ser store risikoer ved en videre eskalering.

Ifølge Washington Post advarer en rekke stemmer i det amerikanske forsvarsdepartementet mot en krig med Iran.

Forhold under press

Eskaleringen kaster uansett økt oppmerksomhet på USAs forhold til Saudi-Arabia. Andrew Bacevich, president for Quincy Institute for Responsible Statecraft, mener Saudi-Arabia ikke bør være USAs venn, og at det er en langvarig feilslutning at amerikanerne bør velge side i konflikter i Midtøsten.

«En rekke administrasjoner har gitt etter for fantasien om at direkte eller indirekte bruk av militær makt kan gjenskape stabilitet i Golfen. Isteden har det motsatte skjedd. Ustabiliteten har blitt kronisk», skriver han i avisa The New York Times.

Etter andre verdenskrig har USA og Saudi-Arabia hatt et nært forhold.

– Da den USA-allierte sjahen i Iran ble veltet i 1979, ble forholdet enda viktigere for USA for å håndtere den geopolitiske situasjonen i Persiabukta, sier Butenschøn.

Forholdet har blitt kritisert, ikke minst på grunn av menneskerettighetssituasjonen og landets finansiering av jihadistiske grupper som Den islamske staten (IS).

I 2018 kom forholdet under særlig hardt press da den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi drept i det saudiske konsulatet i Istanbul.

– Men fordi økonomiske og geopolitiske interesser veier tyngst, ser man i Vesten gjennom fingrene på det i Saudi-Arabia man ikke liker?

Ja, det tror jeg er greit oppsummert, og det har blitt enda tydeligere under Trump, som er klart mest opptatt av økonomiske interesser her, sier Butenschøn.

Også Norge har jobbet for å «åpne dører» for næringslivet i landet Amnesty International beskriver som en «menneskerettighetsversting».

Saudiske myndigheter har beskrevet Norge som «en av våre beste venner i Europa».

«Til siste amerikaner»

Også gårsdagens valg i Israel, oppgjøret mellom Benjamin Netanyahu og Benny Gantz, kan få konsekvenser for striden med Iran.

– Netanyahu har investert mest i sin anti-iranske retorikk. Og selv om Gantz heller ikke er noen fredsdue, har han vært mer forsiktig enn Netanyahu, sier han.

USAs forhold til Saudi-Arabia har også blitt kritisert internt i amerikanske utenrikspolitiske sirkler og næringslivet. Kritikken går på at saudiene lener seg for mye på amerikanske styrker og penger for å forsvare egne sikkerhetspolitiske interesser, som under Golfkrigen i 1990.

Et lekket dokument fra 2010 viser at eks-president Barack Obamas forsvarsminister Robert Gates mente at saudi-araberne alltid vil «kjempe mot iranerne til den siste amerikaner».

I 2014 sa en kjent amerikansk milliardær: «Saudi-Arabia må kjempe sine egne kriger, noe de ikke vil, eller betale oss en absolutt formue for å beskytte dem og deres store rikdom».

Milliardæren var Donald Trump.

eirikgs@klassekampen. no

Mandag 9. desember 2019
URO: Dødstallene stiger i konflikten i Irak. Midtøstenforsker Knut S. Vikør sier at den lederløse protestbevegelsen kan gå i ulike retninger.
Lørdag 7. desember 2019
INFERNO: Fossilindustrien setter verden i brann. Grønne, statlige gigantprosjekter er løsningen på klimakatastrofen, sier USA-aktivister.
Fredag 6. desember 2019
MISTILLIT: De fleste franskmenn vil ha pensjonsreform, bare ikke presidentens. Nå kan det bli en langvarig dragkamp mellom regjeringen og demonstranter.
Torsdag 5. desember 2019
ADVARER: En ny lov som er ment å bekjempe jødehat, kan kvele debatter om Israels framferd i Palestina, mener forsker.
Onsdag 4. desember 2019
I KLINSJ: Brasils klimaaktivister har blitt presset ut av landets delegasjon til klimatoppmøtet i Madrid. Men det stopper dem ikke fra å kjempe for Parisavtalen.
Tirsdag 3. desember 2019
ANSVAR: Klima­kvoter og klima­bistand. Miljø­bevegelsen frykter at rike land på nytt vil lure seg unna ansvaret for klimakrisa under toppmøtet i Madrid.
Mandag 2. desember 2019
SEIER: Venstrefløyen i SPD vant overraskende helgas ledervalg i partiet. Det kan bety en tidlig slutt på Angela Merkels regjeringstid.
Lørdag 30. november 2019
STEMPLES: Jeremy Corbyns kritikere mener han har normalisert jødehat i Labour. Corbyns tilhengere sier det hele er en svertekampanje.
Fredag 29. november 2019
SPILLET: Libanons politiske elite er presset, men synet på protestene er delt. – De skremmer vettet av eliten, sier libanesisk eks-politiker.
Torsdag 28. november 2019
HANDEL: Lekkede dokumenter skal vise at regjeringen i Storbritannia forhandler om helsetjenester og medisiner med USA, som del av en ny frihandels­avtale.