Onsdag 18. september 2019
SALVET I OLJE: Saudi-Arabias kronprins Muhammed bin-Salman bak USAs president Donald Trump på G20-møtet i Osaka i juni.FOTO: BANDAR AL-JALOUD, AFP/NTB SCANPIX
• Pentagon-kilder advarer mot krig med Iran • Ekspert: USA bør ikke ha Saudi-Arabia som venn
En blodig allianse
OLJEKAMP: Satelittbildet skal vise noen av skadene etter angrep på oljeanlegg i Saudi-Arabia. FOTO: U.S. GOVERNMENT/AP/NTB SCANPIX
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?

MIDTØSTEN

Ingen ble drept i helgas to angrep på oljeanlegg i Saudi-Arabia. USA har heller ingen forsvarspakt med det sunnimuslimske oljediktaturet i Midtøsten, slik amerikanerne har med for eksempel Norge gjennom Nato.

Likevel står USAs president Donald Trump tilsynelatende klar til å bruke amerikansk militærmakt for å svare på angrepet i det sunnimuslimske kongedømmet som styres av kronprins Muhammed bin-Salman.

Hvorfor? Ifølge professor og Midtøsten-ekspert Nils A. Butenschøn er svaret blant annet regional maktkamp og ikke minst olje og penger.

Han sier amerikanerne først og fremst vil beskytte landets oljeeksport.

– Olje fra Saudi-Arabia vært et grunnleggende element i en vestlig dominert petroleumsorden, sier han.

Fakta

Angrep i Saudi-Arabia:

• Verdens største anlegg for prosessering av olje var ett av to oljeanlegg som lørdag ble angrepet med droner i Saudi-Arabia.

• Det er fortsatt uklart hvem som står bak. Houthi-opprørerne i Jemen har tatt på seg skylda, men USA mener Iran har ansvaret.

• Angrepene rammet oljegiganten Saudi-Arabias produksjonskapasitet, og internasjonale oljepriser skjøt til himmels etter angrepet.

På kanten av stupet

Samtidig har USA under Trump skrudd opp sin strid med en annen oljestormakt, Iran. Nå har USA, foreløpig uten bevis, anklaget Iran for å stå bak helgas angrep.

Samtidig har houthi-bevegelsen i Jemen, der bin-Salman har skapt en humanitær katastrofe med fire års bombekrig, tatt på seg ansvaret.

Det ryktes også at angrepet kan ha kommet fra Iran-støttede militser i Irak.

– Vi befinner oss på kanten av stupet, og det gjenstår å se om man tar et steg tilbake eller kaster seg ut i nye militære eventyr, sier Butenschøn.

Trump sa mandag at han «absolutt ønsker å unngå» en krig. Butenschøn tror nettopp økonomiske interesser gjør at mange, både i USA og Saudi-Arabia, ser store risikoer ved en videre eskalering.

Ifølge Washington Post advarer en rekke stemmer i det amerikanske forsvarsdepartementet mot en krig med Iran.

Forhold under press

Eskaleringen kaster uansett økt oppmerksomhet på USAs forhold til Saudi-Arabia. Andrew Bacevich, president for Quincy Institute for Responsible Statecraft, mener Saudi-Arabia ikke bør være USAs venn, og at det er en langvarig feilslutning at amerikanerne bør velge side i konflikter i Midtøsten.

«En rekke administrasjoner har gitt etter for fantasien om at direkte eller indirekte bruk av militær makt kan gjenskape stabilitet i Golfen. Isteden har det motsatte skjedd. Ustabiliteten har blitt kronisk», skriver han i avisa The New York Times.

Etter andre verdenskrig har USA og Saudi-Arabia hatt et nært forhold.

– Da den USA-allierte sjahen i Iran ble veltet i 1979, ble forholdet enda viktigere for USA for å håndtere den geopolitiske situasjonen i Persiabukta, sier Butenschøn.

Forholdet har blitt kritisert, ikke minst på grunn av menneskerettighetssituasjonen og landets finansiering av jihadistiske grupper som Den islamske staten (IS).

I 2018 kom forholdet under særlig hardt press da den regimekritiske journalisten Jamal Khashoggi drept i det saudiske konsulatet i Istanbul.

– Men fordi økonomiske og geopolitiske interesser veier tyngst, ser man i Vesten gjennom fingrene på det i Saudi-Arabia man ikke liker?

Ja, det tror jeg er greit oppsummert, og det har blitt enda tydeligere under Trump, som er klart mest opptatt av økonomiske interesser her, sier Butenschøn.

Også Norge har jobbet for å «åpne dører» for næringslivet i landet Amnesty International beskriver som en «menneskerettighetsversting».

Saudiske myndigheter har beskrevet Norge som «en av våre beste venner i Europa».

«Til siste amerikaner»

Også gårsdagens valg i Israel, oppgjøret mellom Benjamin Netanyahu og Benny Gantz, kan få konsekvenser for striden med Iran.

– Netanyahu har investert mest i sin anti-iranske retorikk. Og selv om Gantz heller ikke er noen fredsdue, har han vært mer forsiktig enn Netanyahu, sier han.

USAs forhold til Saudi-Arabia har også blitt kritisert internt i amerikanske utenrikspolitiske sirkler og næringslivet. Kritikken går på at saudiene lener seg for mye på amerikanske styrker og penger for å forsvare egne sikkerhetspolitiske interesser, som under Golfkrigen i 1990.

Et lekket dokument fra 2010 viser at eks-president Barack Obamas forsvarsminister Robert Gates mente at saudi-araberne alltid vil «kjempe mot iranerne til den siste amerikaner».

I 2014 sa en kjent amerikansk milliardær: «Saudi-Arabia må kjempe sine egne kriger, noe de ikke vil, eller betale oss en absolutt formue for å beskytte dem og deres store rikdom».

Milliardæren var Donald Trump.

eirikgs@klassekampen. no

Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.
Tirsdag 8. oktober 2019
FRITT FRAM: Tyrkia får fritt leide av USA til å invadere Nord-Syria. – Vi sviktes igjen, sier utenrikspolitisk talsmann for de kurdiske selvstyremyndighetene.
Mandag 7. oktober 2019
NOK: I går demonstrerte irakere for sjette dagen på rad. De krever slutt på den sekteriske maktfordelingen som fulgte den amerikanske invasjonen i 2003, sier irakisk forsker.
Lørdag 5. oktober 2019
VALG: Avtalen om valg i Øst-Ukraina kan gi god tur til Paris i oktober.
Fredag 4. oktober 2019
GAMBLER: Kan Boris Johnson klare det umulige – å få ja til en brexitplan fra både EU og det britiske parlamentet? Flere mener det ikke er det han prøver på.
Torsdag 3. oktober 2019
PLAN: Boris Johnsons har lagt fram et forslag til brexit-plan. Hoved­problemet ligger i Nord-Irland, der Johnson nå aksepterer en åpen grense til EU. Alternativet er «no deal», sier han.