Tirsdag 17. september 2019
LESELYSTNE: Åttendeklassingene Genesis Dizon, Nils Næssvold, Sofie Skarpsno, Jhim Didrika Kaur og Mira Thorstensen har lite tid til å lese romaner i skoletida, selv om læreren lar dem lese etter at andre oppgaver er løst.
• Korte tekster får mest plass i norskundervisningen • Svekker lesekondisen, sier skoleforsker
Krever lengdetrening
Undersak

Ikke lenger «lettlest»

bøker

Ifølge forfatter Jon Ewo er 40 prosent av teksten fjernet. Han har gått med på nedskjæringen, men liker det ikke.

– Jeg frykter konsekvensen av at det stilles mindre krav til leserne. Da får vi til slutt en generasjon som ikke kan lese Solstad og Ibsen, sier han.

Til lesetrøtte gutter

Ewo forteller at han begynte å skrive bokserien på 1990-tallet fordi han ønsket å gi noe rampete og morsomt til lesetrøtte gutter.

– Tjue år seinere snakker vi fortsatt om at gutter ikke leser, og nå kan plutselig ikke bokserien min kalles lettlest lenger. Det må jo bety at vi har mange utfordringer foran oss, sier forfatteren.

De to bøkene som nå blir gjenutgitt, er «Otto Monster i familie-trøbbel» og «Otto Monster vil også bli syk».

Forskningsbaserte krav

Ragnfrid Trohaug, forlagssjef i Cappelen Damm Barn og ungdom, forklarer tekstkuttingen slik:

– «Otto Monster»-serien inngår i Leseløve-serien. Dermed må bøkene følge forskningsbaserte krav for hva som er lettlest. Vi er opptatt av å ha lettlest­bøker som faktisk er det de gir seg ut for å være.

Dette er jo den mest­selgende Leseløve-serien gjennom tidene. Har kravene endret seg?

– Kravene er blitt tydeligere. Fagfolk har gått gjennom Leseløve-bøkene og vurdert det slik at en del av dem ikke er lettleste.

Er ikke bestselger-statusen et tydelig nok tegn på at bokserien er lettlest?

– Vi ønsker som sagt at «Otto Monster»-bøkene faglig sett skal være lettleste. Alternativet ville vært å gi dem ut utenfor «Leseløve»-serien. Men nå ønsker vi å nå dem som sliter med å komme i gang med lesingen, sier Trohaug.

Marte Blikstad-Balas
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.

bøker

– Se på denne! «Drita lei damer»! Den vil jeg lese, sier 13 år gamle Nils Næssvold.

En liten gruppe åttendeklassinger har vist Klassekampen veien til skolebiblioteket på Hauketo skole i Oslo. Elevene kikker rundt i hyllene, på leting etter krim, spenning og dramatikk mellom to permer.

Mira Thorstensen viser fram en bok fra Cappelen Damms grøssende Marg og bein-serie.

Får du tid til å lese hele denne på skolen?

– Nei, vi leser mest utdrag på skolen, men det er egentlig ikke så dumt. Det fungerer jo nesten som reklame for bøker, sier Thorstensen, og forteller at hun to ganger har kjøpt bøker hun har fått smakebiter av på skolen.

Fakta

Lesing i Bokåret 2019:

• Denne uka ser Klassekampen på hvordan det står til med lesingen i Norge i Bokåret 2019.

• I går: Forfatter Bjørn Sortland hevder dagens barn sliter med teksttunge bøker.

• I dag: Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener skolene må legge til rette for lesing av hele romaner, ikke bare utdrag og korttekster.

Mest plass til korte tekster

Marte Blikstad-Balas er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Hun har i flere år forsket på hva som leses og skrives i skolen, og ser at det er korte tekster og utdrag som får mest plass i skolehverdagen.

– Utdrag fra lærebøker og antologier har en sentral posisjon i norskundervisningen. Dette i motsetning til romanen, som ikke har en etablert og tydelig plass på noen klassetrinn, sier skoleforskeren.

Hun mener at det å øke andelen for hele verk bør være en prioritert målsetting i arbeidet med fagfornyelsen i norskfaget. Fra mars til juni var nemlig ny læreplan for norskfaget ute på høring. Blikstad-Balas er positiv til forslaget til nytt norskfag.

– Jeg mener den nye læreplanen i norsk styrker litteraturens rolle, blant annet ved å presisere at elever skal lese både sakprosa og skjønnlitteratur for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.

Hun mener også at den nye læreplanen sier at tekstene som leses, skal overordnes konteksten.

– I norskfaget er mange store verk blitt lest kjapt som utdrag for å representere en bestemt litterær periode. Det kan gi mange utdrag og lite dybdelesing.

Vant til avbrytelser

I gårsdagens Klassekampen uttrykte forfatter Bjørn Sortland og tidligere forlagsredaktør Marianne Koch Knudsen bekymring for at barn sliter med teksttunge bøker.

Blikstad-Balas mener det er viktig at skolene fokuserer på dette.

– Flere store forskningsprosjekt har funnet ut at den kognitive utholdenheten går ned hvis vi bare leser korte tekster. Det er ikke så rart, vi blir bedre på det vi gjør mye av, sier hun.

Blikstad-Balas mener at digitalisering har påvirket den såkalte lesekondisen til både barn og voksne.

– Vi er blitt vant til å bli avbrutt når vi leser. Bare se på en nettsak i en avis. Gjennom hele saken blir du oppfordret til å avbryte lesingen og klikke deg videre til en annen sak. Alle disse avbruddene påvirker oss til å også forvente avbrudd når vi leser i papirbøker, sier hun.

– Du kan godt ta med deg en papirbok til hytta, men hjernen vil fortsatt forvente disse avbruddene.

– Trenger felles referanser

På skolebiblioteket på Hauketo skole har Klassekampen huket tak i elevenes norsklærer, Anne Tandberg. Hun sier at hun brenner for å formidle litteratur til barn og unge.

– Jeg har jo bare kjent disse åttendeklassingene i en måned, men framover kommer de til å få mange muligheter til å lese mer enn bare utdrag, sier Tandberg.

Hvordan finner du tid til det i en travel skolehverdag?

– Jeg finner tid fordi jeg synes dette er viktig å prioritere.

Norsklæreren mener at det er mange gode grunner til å legge til rette for at bøker blir lest fra start til slutt.

Hun ser gjerne også at elevene prøver seg på de samme bøkene.

– Nå som mediebildet er så spredt, er det ikke lenger naturlige fellesreferanser i samfunnet. Når flere har lest det samme verket – og kjenner den samme fortellingen – skaper det samtale.

På skolebiblioteket har elevene funnet en god bunke romaner de vil låne. De illustrerte bøkene lar de stå for denne gang.

– Det ser ut som barne­bøker, sier Nils Næssvold.

– Og det er ikke sånn at de tjukke bøkene spiser deg, hvis det er det du tror.

kultur@klassekampen.no

Mandag 14. oktober 2019
Frp kaller det en seier at det ikke deles ut statsstipender neste år. Nå åpner regjeringen for å avvikle ordningen.
Lørdag 12. oktober 2019
I år er «Exit» og andre NRK-serier blitt omtalt 243 ganger på kanalens egne nyhetsflater. Ekspert på presseetikk Svein Brurås mener det svekker NRKs troverdighet.
Fredag 11. oktober 2019
Årets nobelpris i litteratur gikk til den omstridte øster­rikeren Peter Handke. Uttrykk for elendig dømmekraft, mener statsviter Bernt Hagtvet.
Torsdag 10. oktober 2019
Dagens vinnere av nobelprisen i litteratur bør si fra seg prisen, mener kritikere. Men forfatter Dag Solstad ville takket ja.
Onsdag 9. oktober 2019
Norsk filminstitutt må kutte i staben, og teatrene har 70 millioner kroner mindre å rutte med. Nå må ABE-reformen skrotes, mener kulturledere.
Tirsdag 8. oktober 2019
Kulturminister Trine Skei Grande (V) gir lokalavisene økt pressestøtte på bekostning av de største mottakerne. De rødgrønne partiene lover å stanse omfordelingen etter neste valg.
Mandag 7. oktober 2019
Høy pris og dårlig informasjon gjør at barn ikke går på kulturskolen. – Staten må få ned satsene, mener kulturskolerektor.
Lørdag 5. oktober 2019
Forbrukertilsynet krever reklame-merking av forlagsdrevne bokmagasiner på nett. – En nedvurdering av kulturelle produkter, mener medie­professor.
Fredag 4. oktober 2019
Artisten Aurora får massiv kritikk etter å ha forsøkt å skjule konserter i Tel Aviv. – Hvis du vil spille i Israel nå, må du virkelig ville det, sier kulturjournalist i Haaretz.
Torsdag 3. oktober 2019
Torsdag skrev IT-ansvarlig Børre Haugli under på en sluttpakke i Morgenbladet. Like etter ble han hyret inn av konsernet som konsulent for å gjøre den samme jobben som før.