Mandag 16. september 2019
SKOLEBESØK: Forfatter Bjørn Sortland besøker ofte skoleklasser for å lese fra bøkene sine, holde skrivekurs og snakke om litteratur. Nylig fikk Landås skole i Bergen besøk av den produktive forfatteren.
• Barnebøker i dag har lite tekst og store illustrasjoner • Forfatter frykter at innlevelsesevnen dør ut
Barn orker ikke å lese langt
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.

Lesing

I år feires boka, lesingen og leserne i en nasjonal kampanje som har fått navnet Bokåret 2019. I presentasjonen framholder Nasjonalbiblioteket, som står bak prosjektet, at «det er en enorm leseglede i det norske folk». Men stemmer det?

Forfatter Bjørn Sortland er sikker i sin sak.

– Barn leser i hvert fall mye mindre enn før, og deres mentale kondis har definitivt sunket.

Sortland burde vite hva han snakker om. Han har skrevet bøker for barn, unge og voksne i snart 30 år. Nylig ble han ansatt som professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt (NBI). De siste årene har han besøkt hundrevis av skoleklasser. Han leser fra bøkene sine, har skrivekurs og snakker om litteratur.

Fakta

Lesing i Bokåret 2019:

• Denne uka ser Klassekampen på hvordan det står til med lesingen i Norge i Bokåret 2019.

• I dag: Forfatter Bjørn Sortland og tidligere forlagsredaktør Marianne Koch Knudsen mener at dagens barn har blitt vant til korte bøker med lite tekst og store illustrasjoner.

• I morgen: Klasseromsforsker Marte Blikstad-Balas mener det er viktig at skolene legger til rette for lesing av lengre tekster.

Blir mer lettlest

Iblant får Sortland høre at «dette var gøy, men nå orker jeg ikke mer», og i klasserom på ungdomsskolene ser han at Roald Dahl ofte er byttet ut med lettleste barnebøker som «En pingles dagbok» eller Jørn Lier Horst sine bøker om «Detektivbyrå nr. 2».

Ikke det at Sortland vil si noe negativt om andre forfatteres barnebøker, men:

– Det er lite tekst, store bokstaver og mange illustrasjoner. Og de blir i stor grad lest av elever som er eldre enn målgruppa, sier han.

Sortland har sett at det samme gjelder hans egen serie «Kunstdetektivene», som han beskriver som en gjennomillustrert serie med overflatiske karakterer og litt sånn «tjohei-action». I utgangspunktet skrev han serien for barn i femte til sjuende klasse, men ser med blandet glede at bøkene blir lest helt opp til videregående skole.

– Orker ikke Roald Dahl

Etter et helt yrkesliv i barnelitteraturens tjeneste har også Marianne Koch Knudsen sett en utvikling som bekymrer henne.

I 35 år jobbet hun som redaktør for barne- og ungdomsbøker i Gyldendal, men siden 2014 har hun vært pensjonert fra forlagslivet. Nå er hun praktiserende psykoterapeut og holder seg oppdatert på litteraturfeltet gjennom å lese papirbøker for seg selv og barnebarna.

Hun skulle gjerne ha lest Roald Dahl-klassikere som «Georgs magiske medisin» eller «Danny og den store fasanjakten», men det går ikke lenger. Barna faller av, de synes det blir for mange skildringer, for mye tekst, rett og slett litt langdrygt.

– Jeg leser for mange barn, både lesevante og mindre lese­vante, og jeg kan faktisk ikke lese de samme bøkene som jeg kunne lese for mine egne barn, sier Knudsen.

Hun legger til:

– Alt var kanskje ikke bedre før, men leseferdighetene og konsentrasjonen var det.

I fjor ble Knudsen intervjuet i Bokvennen Litterær Avis (BLA) om «Den vesle vampyren» – en bokserie som hadde sin storhetstid på 1980- og begynnelsen av 90-tallet.

I Norge var det Gyldendal som sto for utgivelsen, og redaktør Marianne Koch Knudsen var en av dem som var ansvarlig for at den tyske serien nådde unge, norske lesere.

Boka var lettlest – «den hadde både det grøsne og humoren», mimret Knudsen i BLA-intervjuet. Men da hun plukket den opp igjen for et par år siden, ble hun usikker på om boka fortsatt var like lettlest. Den hadde jo så mye tekst!

– Dagens barn har blitt vant til korte bøker med lite tekst og store illustrasjoner. Veldig mange sliter når det blir mye tekst, sier Knudsen.

Skylder på smarttelefonen

Bjørn Sortland synes det er på tide å trykke på alarmknappen. Han mener det står mye verre til med lesingen enn det offentligheten forstår, og han opplever at den negative utviklingen har vært verst de ti–tolv siste årene.

Mye av skylda plasserer han hos den lille dingsen daværende Apple-sjef Steve Jobs viste fram til verden for første gang januar 2007.

– Smarttelefonen har gitt oss en illusjon om å ha hele livet i lomma. Alt kan sjekkes, man kan få en følelse av å være kunnskapsrik uten å vite noe som helst, sier Sortland.

– Dessuten er det forferdelig mange muligheter på en smarttelefon. Barn lærer seg å hoppe videre så fort noe blir litt tungt eller kjedelig.

Sortland er redd for at mange av dagens barn aldri lærer seg konsentrasjonen som trengs for å komme gjennom det som tidligere ble sett på som lettleste bøker. På skolebesøkene erfarer han at mange elever synes det «er helt Himalaya» å lese sammenhengende i 15 minutter.

Har dette påvirket hvordan du skriver for barn?

– Ja, men det handler mest om design og innpakning. Jeg bruker mye mer tid på illustrasjoner og på å dele opp teksten, sier han.

De tekstunge bøkene treffer ikke like godt som før?

– Nei, det er bare til å ta en titt på bestselgerlistene, sier Sortland.

Trollmenn på topp

Det er nevnte Jørn Lier Horst med barneboka «Jakten på trollmannens bok», som har solgt mest i barneboksjangeren i Norge i 2019. Det viser Bokhandlerforeningens bestselgerliste.

Boka er på rundt 50 sider, med stor skriftstørrelse og fargerike illustrasjoner. Ifølge flere bokhandler er den beregnet for barn mellom seks og ni år, slik som mange av de andre bestselgende barnebøkene.

For 20 år siden, i 1999, var det en annen trollmann som bidro sterkt til leseglede hos norske barn. «Harry Potter og de vises stein» – den første boka i J.K. Rowlings ekstremt populære bokserie – kom for første gang ut i norsk språkdrakt.

Barneboka ble kjapt en av de mest solgte bøkene i Norge, til tross for at den var på nesten 300 sider og ikke hadde illustrasjoner.

Når Sortland er på skole­besøk, er det gjerne Harry Potter han bruker for å «selge inn» litteraturen til barna.

– Jeg pleier å si at det som er fantastisk med å lese Harry Potter, er at man kan få hele Galtvort inn i hodet. Men vet du hva jeg nylig fikk til svar? Det var en gutt som sa at han prøvde, men at han ikke klarte det. Han klarte ikke se det for seg, sier Sortland og legger til:

– Jeg er oppriktig bekymret for at innlevelsesevnen holder på å dø ut.

thomase@klassekampen.no

Mandag 17. februar 2020
GIV AKT: Nesten halvparten av Jair Bolsonaros regjering er militære. – Det gir presidenten en dårlig posisjon i kongressen, sier forsker.
Mandag 17. februar 2020
Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.
Mandag 17. februar 2020
• Vår nye fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) har hatt god inntekt i vinter. Etter at han først tiltrådte som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet 4. november i fjor, har han fått betalt både for den jobben og for jobben som...
Mandag 17. februar 2020
VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.
Lørdag 15. februar 2020
• Styret i Norsk Redaktørforening sa denne uka nei til å ta opp Resetts redaktør Helge Lurås som medlem. Foreningen finner etter en helhetsvurdering at Resett ikke fyller kriteriene for opptak, som blant annet innebærer at mediet forplikter...
Lørdag 15. februar 2020
OPPGJØR: Stats­minister Erna Solberg avviser at klima er relevant for iskant-diskusjonen – stikk i strid med KrF og Venstre.
Lørdag 15. februar 2020
FLYKTNINGER: Det italienske senatet stemte denne uka for å fjerne Lega-leder Matteo Salvinis immunitet i en kidnappingssak. Salvini vil bruke saken for å fremme sin politikk, mener m­otstanderne.
Lørdag 15. februar 2020
Afrika: Dr. Livingstone er ikke lenger hovedperson i fortellingen om sin siste reis.
Fredag 14. februar 2020
I VINDEN: Trygve Slagsvold Vedum tror at norsk havvind kan bli «en enorm industri». Olje er en viktig del av oppskriften.
Fredag 14. februar 2020
SSB presenterer misvisende besøkstall ved norske teatre, vedgår byrået selv. BI-professor Anne-Britt Gran sier at statistikken skjuler en betydelig markedssvikt.