Mandag 16. september 2019
KRITISK: Politistasjonssjef på Kongsberg Håvard Revå sier han forstår at folk på steder med lang vei til nærmeste politipatrulje kan føle seg mer utrygge.FOTO: JAN STORFOSSEN, LAAGENDALSPOSTEN
Lederen i Sør-Øst politidistrikt sier nærpolitireformen har svekket beredskapen i bygdene:
Mener løftet ble brutt
ADVARSEL: Stasjonssjefen på Kongsberg advarte mot konsekvensene av politireformen. – Jeg forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe, sier Håvard Revå.

POLITIREFORM

– Når det ligger i korta at det blir dårligere, så er det viktig at vi er ærlig om det overfor publikum, sier stasjonssjef ved Kongsberg politistasjon, Håvard Revå.

Kongsberg politistasjonsdistrikt er en liten del av Sør-Øst politidistrikt, men Revå sitter likevel med et ansvarsområde som strekker seg fra Hvittingfoss til Dagali, 16 mil unna. I Numedal, som Klassekampen fortalte om lørdag, ble flere lensmannskontorer lagt ned da regjeringen rullet ut sin nærpolitireform. De fleste politiressursene ble sentralisert til Kongsberg. Det har skapt utrygghet.

Allerede i forkant av reformen advarte den erfarne politilederen mot konsekvensene. I dette intervjuet med Klassekampen går han langt i å si at han fikk rett.

Fakta

Politi i distriktene:

• I stortingsmeldingen om politireformen loves det at reformen skal «sikre innbyggernes trygghet» og at det «skal utvikles et ­kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor».

• I Numedal i Buskerud har lensmannskontorer blitt lagt ned, og det stedlige politiet med dem.

• Lørdag fortalte Klasse­kampen om innbyggere og politikere i flere numedals­kommuner som føler seg mer utrygge etter reformen.

– Er ikke slik det ble sagt

– Du får ikke meg til å rosemale eller juge, for å si det sånn. Jeg vil være ærlig, og jeg oppfatter at folk da har lettere for å akseptere det. Jeg har jobbet med dette i 40 år, og vet at jeg ikke kan si: «Slapp av, dette blir bra eller bedre enn før». Det blir bare dumt. Og måten nærpolitireformen er solgt ut til bygdene – det er ikke blitt slik som det ble sagt, sier Revå.

Han sier at han forstår innbyggernes følelse av at de har tapt noe. De lange avstandene gjør det krevende.

– Og det vil bety, sånn jeg ser det, at beredskapens svekkes noe. Kanskje ikke så mye som du kan få inntrykk av, men likevel.

Sparereform

Det er noen grunner til at det er blitt slik, mener Revå. Bak skryt om økte overføringer og flere politifolk skjuler det seg en annen politihverdag. Revå sier at det er blitt lagt opp til innsparing. Organiseringen som reformen bygger på, krever flere folk med spesialisering. Det gir kvalitet, men kvalitet koster.

– Når distriktene ikke har fått nok penger, blir det trøbbel. Og der tror jeg hovedårsaken er. Stillinger må holdes ledige fordi vi må spare. Politikerne sier de at det er bevilget penger og stillinger. Men går du bak det teppet, så er spørsmålet: Hvor er alt blitt av? Det er hvert fall ikke kommet ut i distriktene.

Revå erkjenner at kriminalitetsbildet er i endring, og mener oppriktig at tanken bak reformen var god. Men det mangler penger.

– Beredskapen skulle jo ivaretas, det skulle være trygt og sikkert for folk, men det er der det har haltet, sier han.

Opplevd trygghet

Endringene i distriktet hans har ikke skjedd over natta. Også tidligere kom de fleste utrykningene fra Kongsberg. Men noe skjer på bygdene der politiet ikke lenger er til stede. Revå understreker at det ikke er sikkert at den reelle tryggheten er blitt svekket, men at den opplevde tryggheten er viktig for folk.

– Det ligger noe følelsesmessig ute blant folk som vi har mistet. Det trenger ikke bety at folk er mindre trygge enn før, men vi må ta på alvor at det oppleves sånn, sier han.

Reform på reform

Jon E. Torp er leder i Politiets Fellesforbund Sør-Øst. Han er tydelig:

– Hos oss går økonomi og budsjettbalanse foran samfunnsoppdraget vårt.

Torp forteller om et politidistrikt som har slitt med underskudd i flere år, der folk slutter og stillingene blir stående ledige som et sparetiltak. Når det gjelder politireformen, har han omtrent samme beskrivelse som Revå: Intensjonen er god, men det mangler penger.

Torp har lite til overs for justisministerens skryt av at politiet aldri har fått mer penger. For det har aldri vært så mye øremerking som nå, og i tillegg rammer også en annen reform distriktet hardt, mener han.

– Avbyråkratiseringsreformen koster oss dyrt. Regjeringen gir med den ene hånda, og tar med den andre.

Det gir konsekvenser. Responstida er blitt dårligere. Antallet betjenter som er klarert for operativ tjeneste, går ned. Samtidig vil Torp understreke at folk skal være trygge på at politiet kommer når det er alvor.

– Kvaliteten på det vi kan sende, er blitt bedre. Vi har bedre tilgang på informasjon på tvers av politidistrikter. Men ringer du og sier at du har hatt et innbrudd, er jeg redd svaret er at det kan vi ikke prioritere med en gang. Og opplevd trygghet er vel så viktig som den reelle tryggheten. Jeg har selv jobbet lokalt i tolv år. Den kontaktflata og lokalkunnskapen man da får, var gull verdt. I store områder er det nå blitt borte.

bjornk@klassekampen.no

Lørdag 19. oktober 2019
TATT: To år etter snokeskandelen i ­Agder er Nav-ansattes personvern fortsatt ikke bra nok. Datatilsynet slakter praksisen, og Nav lover å skjerpe seg.
Fredag 18. oktober 2019
MOTVIND: Regjeringa legg vekk vindkraftplan etter massiv motstand landet rundt. – Skuffande, seier investor Jens Ulltveit-Moe.
Torsdag 17. oktober 2019
LETTET: Etter harde slag på Fellesforbundets landsmøte vant EØS-tilhengerne med 300 mot 218 stemmer. Men de krever utredning av alternativer til EØS.
Onsdag 16. oktober 2019
STOPP: Motstand i folket kan bety stans for norsk vindkraft, spår Norges vassdrags- og energidirektorat i sin analyse av kraftmarkedet fram mot 2040.
Tirsdag 15. oktober 2019
I MØTE: Tidligere har Ap-ledelsen avvist forslag om å utrede EØS. Nå sier Støre at det kan være en god idé.
Mandag 14. oktober 2019
FRONTER: Forbundsledelsen håper i det lengste på et kompromiss, men mye tyder på at det blir kamp­avstemning for eller mot EØS i Fellesforbundet.
Lørdag 12. oktober 2019
SMUTTHULL: ­Norge vil forplikte seg til å kutte 40 prosent av utslippene innen 2030 gjennom en avtale med EU. Men avtalen åpner for at man slipper å ta kuttene i Norge.
Fredag 11. oktober 2019
KONTROLL: Snart går toget for norsk råderett over jernbanen. Torsdag lammet ansatte på tog, buss og bane kollektivtrafikken i protest mot at EU får kontroll over togene.
Torsdag 10. oktober 2019
KRYMPER: De store industriarbeiderforeningene er ryggraden i Fellesforbundet. Men på mange verft er nå østeuropeiske innleide arbeidere i flertall.
Onsdag 9. oktober 2019
OPPRUSTING: Forsvarssjefen vil helst ha 25 milliarder kroner i økte forsvarsbudsjetter. Det er like mye som Solberg-regjeringens samlede skattekutt.