Fredag 13. september 2019
VELGER SELV: 10 prosent av plassene i Månestråle barnehage på Majorstua vest i Oslo disponerer eieren av barnehagen til «familie og forretningsforbindelser». FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Private barnehager kan selv velge hvilke barn de ønsker å gi plasser til:
Slik hindres minoritetsbarn
SKILLE: Private barnehager kan selv velge ut hvilke barn de vil tildele plass. Noen stiller som krav at foreldrene må kjøpe aksjer for å få barnehageplass.

barnehage

Hvis du vil ha plass i Månestråle barnehage på Majorstua vest i Oslo, kan det lønne seg å drive forretninger med eieren. 10 prosent av plassene disponerer nemlig eieren selv til «familie og forretningsforbindelser», ifølge barnehagens vedtekter.

– Vi har benyttet denne klausulen ved tre anledninger i løpet av de tjue årene vi har drevet. To av dem gjaldt eierens egne barn, sier barnehagens advokat Pål Berg.

Han regner med at formuleringen fjernes nå som de er blitt gjort oppmerksomme på den.

Månestråle har ikke gjort noe ulovlig, for private barnehager kan selv bestemme hvilke barn de helst vil ha, så lenge de prioriterer plasser til funksjonshemmede og barn det er knyttet vedtak til etter lov om barnevernstjenester.

Fakta

Private barnehager:

• Det er 2709 offentlige og 3079 private barnehager.

• Kommunale Oslo-barnehager har nesten tre ganger flere minoritetsspråklige barn enn private.

Foreldrene til barn i private Oslo-barnehager har høyere inntekt, høyere utdanning og får sjeldnere sosialhjelp.

Private barnehager kan selv velge opptakskriterier.

Ekskluderende kriterier

Kommunale Oslo-barnehager har nesten tre ganger så mange minoritetsspråklige barn som de private, skrev Klassekampen onsdag.

Men hvis alle minoritets­foreldre som søkte barnehage­plass hadde fått oppfylt sitt førstevalg, ville minoritetsandelen i de private barnehagene øke med 14 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Klassekampen har sett på opptakskriteriene til de 36 dyreste private Oslo-barnehagene. I tillegg til at maten koster mellom 510 og 1107 kroner per måned, har flere av dem opptaks­kriterier som sier at de kan gi plass til visse barn.

Noen barnehager oppfordrer til eller krever at foreldre kjøper aksjer for å få plass. Flere av barnehagene prioriterer foreldre som er ansatt i et spesielt selskap, for eksempel Hydro, eller Thon Holding. Mange prioriterer foreldre som er med i en organisasjon eller bor i et spesielt borettslag.

Selv om opptakskriteriene ligger åpent på nett, er det vanskelig å vite sikkert hva private barnehager gjør med søkerlistene, ifølge forsker Håkon Trætteberg ved Institutt for samfunnsforskning.

– Kravene er jo at det skal være transparente regler, men realiteten er at en privat barne­hage har mulighet til å velge mellom barn hvis det er flere som oppfyller kriteriene enn det er plasser, sier han.

Kommunale barnehager har ikke den samme muligheten, men får tildelt barn fra kommunen.

Foreldrenes valg viktigst

Den største grunnen til at forskjellene i minoritetsandel er så store, er likevel foreldrenes valg, ifølge SSB-rapporten.

Minoritetsforeldre velger sjeldnere private barnehager enn andre foreldre.

Klassekampen skrev onsdag om en kommunal barnehage hvor andelen minoritetsspråklige er nesten tre ganger så høy som i en privat barnehage i samme nabolag. Det kan komme av at ressurs­sterke foreldre er flinkere til å gjøre aktive valg på vegne av barna sine, ifølge Trætteberg.

– Brukervalgsystemer lønner seg mer for ressurssterke. Men vi har ikke noen grunn til å tro at private barnehager er bedre enn kommunale, sier han.

Foreldrene kan likevel danne seg et inntrykk av hva de tror er best, ifølge Trettebærg.

– Hvis man har venner som har positive erfaringer, vil man selv søke seg dit. Mye bygger på sosiale relasjoner.

«Alle barn er en berikelse»

Fordi det først og fremst er foreldrenes valg som avgjør, er det viktig at alle foreldre får god informasjon om tilbudene i nærområdet, mener direktør i Private barnehagers landsforbund, Anne Lindboe.

«En insinuasjon om at private barnehager bevisst unngår enkelte barn fordi det kan gjøre hverdagen i barnehagen enklere, er både misvisende og nedlatende overfor barna det gjelder. Alle barn, uansett bakgrunn, er en berikelse for barnegruppene i den enkelte barnehage. I en forskningsrapport fra 2015 konkluderes det med at ‘det er ingen tendens eller holdepunkter i vårt datamateriale som tyder på at private barnehager aktivt motsetter seg å motta barn som har særlige behov’, skriver Lindboe i en sms.

ainah@klassekampen.no

Lørdag 7. desember 2019
URO: SAS vil legge nye fly inn i et eget selskap med nye avtaler for de ansatte. Lederen i Norsk Kabinforening frykter at SAS ikke ønsker skandinaviske ansatte i framtida.
Fredag 6. desember 2019
HANDLEKRAFT: Regjeringen har på kort tid sørget for å mykne opp i au pair-reglene som skapte trøbbel for justisminister Jøran Kallmyr.
Torsdag 5. desember 2019
IKKJE FORSYNT: Trass i at Sp strir imot kvart forsøk på å skape raudgrøn samling, går partiet no saman med SV og Ap for å få opp sjølvforsyningsgraden.
Onsdag 4. desember 2019
PRESS: USAs press på europeiske Nato-land kommer ikke til å stanse frihandelsavtalen mellom Norge og Kina. Samtidig varsler utenriksminister Ine Eriksen Søreide en diskusjon om Norges forhold til Kina.
Tirsdag 3. desember 2019
NATO: Forholdet til Kina blir en viktig sak på Nato-møtet i London denne uka. Ap-leder Jonas Gahr Støre er skeptisk til å sende norske styrker til Asia.
Mandag 2. desember 2019
PARALLELT: Samme måned som Trygde­retten første gang sa at det er lov å ha med ytelser til utlandet, vedtok Stor­tinget strengere regler for eksport av arbeidsavklaringspenger.
Lørdag 30. november 2019
Skål: Pilsen kan bli dyrare over store delar av landet. Trøysta er at dei som tappar han skal få betre råd til pils sjølve.
Fredag 29. november 2019
DOBBELTPRAKSIS: En lang rekke ­trygdemottakere har måtte betale ­tilbake ytelser de tok med til utlandet. Men minst fem personer fikk tilbake pengene. Den første i januar i fjor.
Torsdag 28. november 2019
PAUSE: Kommunestyret i Stavanger innfører mobilforbud i skolen og låser inne pc-ene til de minste. Politikerne mener digitaliseringen har gått for langt.
Onsdag 27. november 2019
FEIL: I januar 2019 besluttet Nav å betale 200.000 kroner tilbake til en norsk kvinne fordi de hadde tolket EØS-reglene feil. Likevel fortsatte de å bruke regelverket feil.