Fredag 13. september 2019
OPPRØR: Kasjmirere i Jammu-Kashmir er i harnisk etter at India forrige måned annullerte Kashmirs selvstyre. Kashmir er nå uten nett og telefon, og det er innført portforbud. FOTO: MUKHTAR KHAN, AP/NTB SCANPIX
Britenes kolonivelde endte, men konflikten de etterlot seg, fortsetter:
Robbes for selvstyre
Yasin Malik og Mushaal Mullick
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.

Kashmir

Kashmir-konflikten startet med delingen av India og Pakistan i 1947. Tre kriger og mange tiår seinere er konflikten mer fastlåst enn noen gang. Begge lande gjør krav på Kashmir. En våpenhvile i 1949 opprettet en midlertidig grense mellom erkefiendene. I 1972 ble den omdøpt til Kontrollinja, og observeres av en FN-styrke. For mange kasjmirere er linja mer enn en grense for en skjør våpenhvile – den er en vegg som splitter familier.

Aktivisten Mushaal Hussein Mullick (33) var 18 år da hun fant sin store kjærlighet Yasin Malik (54). Malik er lederen for den kasjmirske separatistgruppa Jammu Kashmir Liberation Front.

Mullicks kasjmirske mor og pakistanske far var imot ekteskapet. For ti år siden giftet de to seg likevel og de har i dag en sju år gammel datter.

Fakta

Kashmir-konflikten:

• Helt siden 1947 har både India og Pakistan gjort krav på Kashmir. I 1947, 1965 og 1999 utløste konflikten krig mellom erkefiendene.

• 70 prosent av innbyggerne i Kashmir er muslimer.

• India kontrollerer to tredeler av det historiske Kashmir, der 70 prosent av kasjmirere bor.

• Pakistan kontrollerer 35 prosent og Kina 15 prosent.

• Et opprør for uavhengighet startet i 1989 i indisk-kontrollerte Kashmir. Hittil er 47.000 mennesker drept, og 10.000 mennesker er blitt bortført.

• India anklager Pakistan for å ha støttet opprøret og trene opp militante opprørere.

Britenes arv

Da Malik ble leder for gruppa i 1994, avsluttet han den militante kampen mot den indiske hæren i indiskkontrollerte Jammu-Kashmir, men det «har ikke hindret India fra å fengsle ham», sier Mullick.

– Min mann har sittet fengslet mesteparten av livet. Okkupasjonen splitter familier. Folk forfølges og tortureres. Det er umenneskelig, sier Mullick over telefon fra Islamabad.

Britenes kolonialisering av mesteparten av det indiske subkontinentet varte fra det 17. til det 20. århundre. Da de arrangerte valg til det indiske parlamentet, opprettet de egne valgkretser for muslimer og reserverte parlamentsseter for dem. Ironisk nok institusjonaliserte dette sekterismen, og bidro til framveksten av muslimske separatistbevegelser.

Blant disse var Muslim League. Lederen, Mohamed Ali Jannah, krevde etter hvert en selvstendig stat for muslimene. Etter blodige sammenstøt og tusenvis av tapte menneskeliv, ble islamske Pakistan opprettet 14. august 1947. Dagen etter ble hinduistiske India selv en uavhengig stat.

På det tidspunktet var Kashmir, der 70 prosent av innbyggerne var muslimer, et selvstyrt fyrstevelde under britisk overhøyhet. Britenes kolonitid ble avsluttet, uten en avklaring på Kashmirs status. Ideen var at de skulle velge selv. Fyrsten, maharaja Hari Singh, var hindu, men ønsket selvstendighet.

Pakistan ønsket på sin side at Kashmir skulle bli en del av Pakistan, mens India hevdet de har historisk rett på landet, som har vært styrt av hindu-maharajaer i flere århundrer.

Pakistan støttet kasjmirske opprørssoldater, som i 1947 tok kontrollen over store deler av det vestlige Kashmir, som i dag heter Azad-Kashmir.

Kashmirs maharaja fikk hjelp av India etter at han gikk med på at dagens Jammu-Kashmir ble en del av India. India grunnlovsfestet at Kashmir fikk full autonomitet artikkel 370 og 35A i Indias grunnlov.

Inndro uavhengighet

Konflikten om Kashmir blusset kraftig opp forrige måned, da India annullerte dette selvstyret. Den hindunasjonalistiske statsministeren Narendra Modi har dermed innfridd sitt valgløfte.

Avgjørelsen har satt sinnene i kok i Islamabad, og Pakistans statsminister Imran Khan har sagt landet vil ta saken til FN.

Hundretusener av indiske soldater er satt inn for å slå ned protester. Jammu-Kashmir har i seks uker ikke hatt tilgang på nett eller telefon, og det er innført portforbud og unntakstilstand.

Selv om britenes kolonivelde er over, fortsatte den sekteriske spiren britene etterlot seg, å vokse, og har gjort Kashmir til en slagmark for maktkamp mellom hinduistiske India og muslimske Pakistan.

I bakgrunnen handler kampen også om et viktig «våpen»: kontrollen over vannet.

Pakistans eneste vannkilde er nemlig fire elver som renner inn til Pakistan, alle fra Kashmir. Islamabad frykter at dersom Kashmir blir en del av India, så kan erkefienden skru av vannkranene. For Indias del vil kontroll over Pakistans vannkilde, gi landet et strategisk dødelig overtak.

Kvinner lider

Mens hinduistiske og muslimske politikere fortsetter kampen, lider kasjmirere.

– Kvinnene er de store heltene ingen snakker om. De er «halv-enker». Deres menn er enten forsvunnet eller sitter fengslet i år etter år. Det er de som må forsørge barna og få hverdagen til å gå rundt. Som kvinner er de også ofre for voldtekt og sexisme, sier Mullick.

Forrige måned uttalte Vikram Saini, medlem i det indiske parlamentet, at ugifte menn fra muslimske partier i India «bør feire» at Jammu-Kasjmir er fullstendig innlemmet i India.

– Nå kan de gifte seg med lyshudede muslimske kvinner i Kashmir, sa han.

Før annekteringen ville et giftermål ha påvirket kvinnens statsborgerskap.

I år er det dessuten 28 år siden titalls kvinner skal ha blitt voldtatt av indiske soldater i Kunan og Poshpora i Jammu-Kashmir. Amnesty International har kritisert India for manglende gransking av hendelsen.

Al Jazeera meldte forrige måned om nye voldtektsanklager fra kvinner i Jammu-Kashmir.

Kritiserer Pakistan

– Hvorfor er det tilsynelatende roligere i Azad-Kashmir?

– I Azad-Kashmir er pakistanske soldater ikke å se i gatene, og de er ikke i konfrontasjon med folket på samme måte. Pakistanere får heller ikke lov til å kjøpe land i der, slik India nå har åpnet for i Jammu-Kashmir. Der kjøper indere nå store eiendommer og endrer demografien, svarer Mullick.

Talat Bhat er en annen kasjmirsk aktivist, som er bosatt i Lund i Sverige og driver en uavhengig tv-kanal sammen med 25 frivillige aktivister rundt om i verden. Bhat er bare delvis enig med Mullick.

– Mullick har rett i at situasjonen er mer prekær i Jammu-Kashmir, og at inderne nå endrer demografien i landet vårt ved å kjøpe opp eiendommer og flytte dit. Men hun gir et rosenrødt bilde av situasjonen i pakistansk-okkuperte Kashmir, sier han.

Selv om kasjmirere har hatt «et større spillerom» der, holder Pakistan fast ved at Kashmir tilhører dem, sier han.

– De siste ukene har vi også sett hvordan dette rommet innskrenkes dag for dag. Pakistansk politi slår hardt ned på demonstrasjoner. Kasjmirske partier har heller ikke lov til å drive kampanjer for selvstendighet, uttaler han.

Forrige uke brukte pakistansk politi tåregass mot protestanter som demonstrerte for selvstendighet nær Kontrollinja. Minst 22 personer ble arrestert.

Politiet hevder at demonstrantene trosset beskjeder om ikke å nærme seg kontrollinja og ikke provosere fram et indisk angrep.

amal.wahab@klassekampen.no

Lørdag 19. oktober 2019
MAKT: Venstre­sidas Evo Morales har overlevd høyrebølgen i Latin-Amerika. Nå ligger han an til å vinne sin fjerde periode.
Fredag 18. oktober 2019
LIGGER BAK: Selv med en EU-avtale i boks, har Boris Johnson en lang vei å gå – 34 stemmer – til brexit. Han vil trolig sette hardt mot hardt, spår ekspert.
Torsdag 17. oktober 2019
ISLAMISTER: Tyrkia setter inn beryktede islamistgrupper fra Syria i krigen mot kurderne. Noen av gruppene har hatt bånd til al-Qa’ida.
Onsdag 16. oktober 2019
KRISE: Tyrkias offensiv i Nord-Syria har gjort det vanskeligere for USA å trekke ut soldatene sine. Samtidig rykker den syriske regjeringshæren inn i nye byer.
Tirsdag 15. oktober 2019
RESOLUTT: Tyrkia vil bekjempe YPG-militsen i Syria, selv om hele verden vender seg mot dem. Det sier Tyrkias ambassadør til Norge, Fazli Çorman.
Mandag 14. oktober 2019
SAMTALER: Etter nesten to uker med protester gikk urfolksbevegelsen Conaie lørdag med på å møte president Moreno. Like etter ble det innført portforbud i hovedstaden Quito.
Lørdag 12. oktober 2019
SOLIDARITET: Tyrkiske styrker rykker lenger inn i Syria. Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier han forventer at medlemslandene i alliansen fortsetter å støtte Tyrkia militært.
Fredag 11. oktober 2019
FLYKTER: Tobarnsmora Haifa Mohamed (34) er på flukt fra bombene. Hun er livredd for ungene sine, men sverger på at Tyrkia ikke skal ta fra henne hjem­landet.
Torsdag 10. oktober 2019
I GANG: I går varslet Tyrkia at invasjonen av Nord-Syria er iverksatt. Kurderne ba sivile komme til grensa for å forsvare området. – Norge må bruke maksimalt press mot Tyrkia, sier SVs Audun Lysbakken.
Onsdag 9. oktober 2019
ANSPENT: Donald Trump får motstand fra Pentagon etter å ha gitt grønt lys for en tyrkisk offensiv mot kurderne. – Vi forbereder oss på krig. Folk her frykter for sine liv, sier talsperson for kurderstyrker i Syria.