Torsdag 12. september 2019
UTE AV BILDET: President Donald Trump og utenriks­minister Mike Pompeo kvittet seg denne uka med presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver, krigshauken John Bolton. FOTO: CLIFF OWEN, AFP/SCANPIX
• Krigshauken Bolton ferdig som Trump-rådgiver • Eksperter: Reduserer faren for krig med Iran
Dumpa Bombe-Bolton
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.

USA

I Teheran og Caracas gikk det trolig noen lettelsens sukk på tirsdag. Da fikk John Bolton fyken som Donald Trumps ­nasjonale sikkerhetsrådgiver.

I løpet av 17 måneder i Det hvite hus har Bolton – en av arkitektene bak Irak-krigen i 2003 – tatt USA nærmere hans langvarige drøm om en krig med Iran, og han har presset på for økt amerikansk aggressivitet overfor Venezuela.

Fakta

John Bolton:

• Bolton har de siste 17 månedene vært Donald Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, en stilling som medfører stor innflytelse på USAs sikkerhetspolitikk.

• Han var USAs FN-ambassadør under George W. Bush og en av arkitektene bak den amerikanske krigen mot Irak i 2003.

• Han har lenge ønsket en amerikansk krig mot Iran, og en opptrapping overfor Venezuela, og har vært kritisk til ønsker om forhandlinger med Nord-Korea og Taliban i Afghanistan.

• Bolton fikk ifølge Trump sparken denne uka. Hevder selv han gikk frivillig.

«Trump skeptisk mot krig»

En rekke analytikere mener fredselskere har all grunn til å gledes av at Bolton er borte. Iransk-amerikanske National Iranian American Council (Niac) «gratulerer Trump med det som kan bli hans presidentskaps beste avgjørelse».

«Dette reduserer sjansene dramatisk for en ny, katastrofal krig i Midtøsten», skriver Niac i en pressemelding. Trump tvitret tirsdag at Bolton fikk sparken fordi «jeg var sterkt uenig med mange av hans forslag, det var også andre i administrasjonen».

Bolton har klinsjet med utenriksminister Mike Pompeo.

Selv hevder Bolton at det var hans egen avgjørelse å gå av. Uansett hvem som snakker sant, så mener analytikere at nettopp Boltons krigslyst sendte ham ut av Trumps gode selskap.

Selv om de to mennene delte avsky for Barack Obamas utenrikspolitikk, skriver John Hudson i The Washington Post, «så krasjet Boltons appetitt for militær konfrontasjon og regimeskifte gjentatte ganger med Trumps synspunkter».

Trump er heller ingen fredsdue. Han har eskalert bombingen i Irak og Syria, og støttet sin saudiske allierte Muhammad bin-Salman i hans Jemen-krig.

På en rekke områder har presidenten likevel signalisert en mindre aggressiv linje enn Bolton.

Sistnevnte er særlig kjent for sin drøm om å «bombe Iran», og har de siste månedene bidratt til en farlig opptrapping i Persiabukta.

Trump og Pompeo har på sin side åpnet for samtaler med Teheran den siste tida.

Ezra Klein hos Vox mener «Trump virker instinktivt skeptisk mot å gå til krig».

«Hans sparking av Bolton er sjeldent lyst punkt i hans presidentskap», skriver han.

Nedtur for Guaidó-fans

Mange ser Boltons kritikk av Trumps nylige invitasjon av Taliban til Camp David, som utløsende årsak til avgangen. Bolton, en notorisk islamofob, er en langvarig kritiker av forhandlinger med Taliban.

Bolton skal også ha vært svært misfornøyd med Trumps forhandlinger med Nord-Korea.

Også når det gjelder USAs planer for Venezuela, ses Bolton som en hauk.

Etter at USA i sommer trappet opp sanksjoner mot Caracas i Venezuela, samlet tilhengere av opposisjonsleder Juan Guaidó seg i det velstående strøket Chacao og feiret med å rope «Bolton, Bolton, Bolton».

«Han var den venezuelanske høyresidas siste håp om å bringe inn amerikanske soldater», skriver The New York Times’ Venezuela-reporter Anatoly Kurmanaev.

Demokrater skuffer

Irans FN-utsending uttalte i går at Boltons avgang ikke vil føre til at Teheran vil revurdere å innføre samtaler med amerikanerne.

Niac-direktør Jamal Abdi mener Boltons avskjed var «det første nødvendige steget for noen som helst diplomatisk åpning for å løse krisa med Iran».

Demokrat-ledere som Nancy Pelosi, brukte Boltons avgang til å løfte fram fortellingen om kaos i Det hvite hus.

Abdi er skuffet over at Demokrater «ikke utfordrer det Bolton representerte».

«Faktum er at ‘boltonism’ er en usminket versjon av ‘akseptabel’ amerikansk utenrikspolitikk. Demokratene støttet Irak-krigen», skriver Abdi.

Selv om mange er lettet over at Bolton forsvinner, er det få forventninger til hans etterfølger, som ifølge Trump skal plukkes neste uke.

«Når jeg underviser, har jeg brukt Bolton som et eksempel på fraværet av etterrettelighet i det utenrikspolitiske etablissementet. Trolig kan jeg bare bytte hans navn med den neste Trump ansetter», skriver professor og utenriksanalytiker Stephen Walt på Twitter.

eirikgs@klassekampen.no

Fredag 28. februar 2020
DYRT: Anthony Depietros har et lyserødt arr som minne om at han ventet for lenge med å sjekke hjertet. Han er en av mange amerikanere som utsetter behandling fordi det koster for mye.
Torsdag 27. februar 2020
RUNDE TO: Britene truer med å gå ut av handelssamarbeidet med EU uten en ny avtale. EU vil sette hardt mot hardt.
Onsdag 26. februar 2020
SJANSESPILL: Å legge seg ut med den proisraelske lobbyen i USA er en strategisk risikosport, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.
Tirsdag 25. februar 2020
SKJEBNESAK: Det kan ta år før Wikileaks-grunnlegger Julian Assanges skjebne blir avgjort. I går startet rettssaken om utlevering til USA, under kaotiske omstendigheter.
Mandag 24. februar 2020
UTSATT: Alle de drepte i Hanau var ofre for innvandrerhat, mener representant for Tysklands kurdere. Han anklager ­Tyrkia for å buke angrepet politisk.
Lørdag 22. februar 2020
STOPPES: Bolivias tidligere president Evo Morales ble tvunget ut av landet. Nå nektes han å stille til senatsvalget fordi han ikke bor der.
Fredag 21. februar 2020
RYSTES: Onsdagens terror i den tyske byen Hanau føyer seg inn i en lang rekke høyreekstreme angrep de siste åra.
Torsdag 20. februar 2020
TRUET: FN prøver å holde Genève-forhandlingene i gang etter at havna i Tripoli ble angrepet tirsdag.
Onsdag 19. februar 2020
FLØYKAMP: Den voksende høyresida i de tyske kristendemokratene angriper partileder Angela Merkel. Nå vil de ta oppgjør med partiets innvandrings- og klimapolitikk.
Tirsdag 18. februar 2020
FRONTER: Motsetningene som har oppstått mellom Russland og Tyrkia i Idlib, kan få konsekvenser i Nord-Syria, frykter den kurdiske YPG-militsens talsmann.