Onsdag 11. september 2019
Hundretusener markerte katalansk nasjonaldag i Barcelona
Hundretusener av katalanske separatister fylte onsdag Barcelonas gater. Men separatistbevegelsen er splittet, og frammøtet var langt lavere enn i fjor.
Publisert: 11 September 20:21
Hundretusener av katalanske separatister fylte onsdag Barcelonas gater. Men separatistbevegelsen er splittet, og frammøtet var langt lavere enn i fjor.
Om lag 600.000 mennesker deltok i markeringen som ble holdt i forbindelse med «Diada», dagen som katalanske separatister regner som sin nasjonaldag, og som markerer at Spania tok kontroll over Barcelona i 1714. I fjor deltok en million mennesker i markeringen.
Frammøtet onsdag var trolig en skuffelse for arrangørene som hadde satt opp hundrevis av busser for å kjøre deltakere til Barcelona.
En nylig meningsmåling i Catalonia viser at 48,3 prosent av de spurte er imot uavhengighet, mens 44 prosent er for.
Mange som ønsker at Catalonia forblir en del av Spania, har de siste årene holdt seg unna markeringen.

HøyesterettsdomDet er nå få uker til spansk høyesterett skal ta en avgjørelse i saken mot de tolv separatistlederne som ble fengslet etter uroen høsten 2017. De er tiltalt for blant annet oppvigleri etter at katalanske regionsmyndigheter avholdt en folkeavstemning og erklærte uavhengighet, noe som fikk den spanske regjeringen til å sette Catalonias selvstyre midlertidig til side.
Blant dem som risikerer å bli dømt for oppvigleri, er Catalonias tidligere visepresident Oriol Junqueras, som aktoratet krever skal dømmes til 25 års fengsel.

Konfrontasjon eller dialog?Samtidig har de to viktigste separatistpartiene som deler makten i Catalonia, ikke vært i stand til å bli enige om hvordan kampen for selvstendighet skal føres videre.
Partiet til den katalanske regionspresidenten Quim Torra, Sammen for Catalonia, har tatt til orde for konfrontasjon med Madrid, mens Junqueras' venstreorienterte parti ERC ønsker dialog med den spanske regjeringen, som er mindre fiendtlig til separatistene etter at sosialistene fikk regjeringsmakten sommeren 2018.
Mange katalanske politikere som ønsker uavhengighet, flyktet fra landet etter uroen i 2017, deriblant den tidligere regionspresidenten Carles Puigdemont, som nå har base i Belgia.


(©NTB)
Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Lørdag 21. september 2019
Leik: Ravatns nye roman veks seg større enn sin eigen krimintrige.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.