Tirsdag 10. september 2019
FØLGER PARTILEDERNE: Mange medier henger seg på når rikspolitikerne reiser rundt i landet og driver valgkamp. Her har NTB vært på tur med Erna Solberg (H) til Asker og Breivoll, mens Jonas Gahr Støre (Ap) fikk følge til Stavanger og Mo i Rana. FOTO: FREDRIK HAGEN, CARINA JOHANSEN, HEIKO JUNGE OG STIAN LYSBERG SOLUM, NTB SCANPIX
• Dagsrevyen snakket mest med rikspolitikere under valgkampen • Kandidater fra Oslo mer populære enn andre
Riksfokus i beste sendetid
NRK Dagsrevyen har intervjuet ­dobbelt så mange rikspolitikere som lokalpolitikere ­under valgkampen. – Problematisk og uheldig, sier ­Venstre-ordfører Alfred Bjørlo.

Medier

Årets valgkamp har preget nyhetsdekningen på NRK ­siden 12. august. Men til tross for at valget er av det lokale slaget, er det en stor overvekt rikspolitikere som har fått snakke i NRKs mikrofon på Dagsrevyen-sendingene.

En opptelling Klassekampen har gjort, viser at rikspolitikerne har fått taletid dobbelt så ofte som lokalpolitikerne de siste fire ukene (se grafikk).

Til sammen er 97 rikspolitikere blitt intervjuet på Dagsrevyen i denne perioden. Av de 45 lokalpolitikerne som fikk uttale seg, stilte 14 – nesten én av tre – til valg i Oslo.

Alfred Bjørlo (V), ordfører i Eid kommune, mener det er problematisk at lokalpolitikere havner i skyggen av riks­politikerne.

– Det er uheldig at mange velgere lar seg prege av de nasjonale lederne som er på tv, og ikke de lokale politikerne, som tross alt skal styre lokalt, sier han.

Bjørlo tror mediene har mye å vinne på å slippe til de lokale politikerne:

– Jeg snakker med mange folk som forteller at de ikke orker å følge med på rikspolitikere som krangler på tv. Jeg tror ikke partiene tjener noe på å ha så høyt trykk på rikspolitikerne i et lokalvalg.

Bjørlo mener at sosiale ­medier kan veie opp for ubalansen på riksdekkende tv.

– Sosiale medier gjør at ­lokalpolitikerne har påvirk­ningskraft selv om de ikke slipper til i Dagsrevyen.

Fakta

Disse snakker i Dagsrevyen:

• Klassekampen har talt opp hvem som er blitt intervjuet i valgkamprelaterte innslag i NRK Dags­revyen de fire siste ukene.

• Tellingen viser at rikspolitikere fikk uttale seg over dobbelt så mange ganger som lokal­politikere.

– Flere er frustrerte

Forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning tror det kan virke provoserende at hovedstadspolitikere dominerer.

– Sentrum-periferi-dimensjonen er en stor del av det politiske landskapet, ikke minst i lys av kommune­reformen. Hvis folk i distriktene opplever at det er Oslo-politikerne som får taletid, bekrefter det bare at hovedstaden dominerer.

Legitimiteten til NRK i valgkampen avhenger av at kanalen dekker hele Norge, sier hun, og legger til at distriktssendingene også spiller en viktig rolle.

Segaard jobber nå med et pilotprosjekt der 350 tilfeldig utvalgte velgere skriver dagbok under valgkampen. Hun ser at flere er frustrerte over nyhetsdekningen av lokal­valget.

Flere innlegg handler om at rikspolitikken er for dominerende, og at partilederne snakker i altfor generelle vendinger om saker som ikke har noe å si for lokalvalget.

– Det er stikk til både mediene og partilederne. Mange gir uttrykk for at partileder­debattene på NRK ikke er så informative, sier hun, og leser opp et innlegg fra en nordnorsk velger som mener at landsdelen hans er nedprioritert.

Forskeren understreker at hun ennå ikke vet hvor representative innleggene er.

– Vurderer helheten

Programredaktør i NRK Kyrre Nakkim er opptatt av at det skal være en god balanse mellom lokal- og rikspolitikere i NRKs sendinger.

– Vi diskuterer dette hele tida, men aldri med bare Dagsrevyen som utgangspunkt. Hele tilbudet vårt må vurderes som en helhet, sier han.

Nakkim erkjenner at det er en stor utfordring å løfte fram lokale saker i et format som Dagsrevyen.

Men han får ikke en dårlig følelse av å se at rikspolitikerne har fått dobbelt så mye taletid som lokalpolitikerne den siste måneden.

– Vi har dekket valget på en rekke flater, og har blant annet arrangert rundt 200 ­lokale debatter og folke­møter rundt omkring i landet, sier han.

Hvorfor gjenspeiles ikke dette på Dagsrevyen, som så mange nordmenn har et forhold til?

– Fordi mange lokalpolitiske debatter oppleves irrelevante for resten av landet. Hvis en lokal debatt skal havne på Dagsrevyen, må den være av en svært viktig prinsipiell karakter eller i seg selv være spektakulær.

Nakkim mener det er viktigere å fokusere på hva som blir dekket, enn hvem som snakker i mikrofonen.

– At det er en overvekt av rikspolitikere, trenger ikke bety at det har vært manglende fokus på lokale saker. Erna Solberg kan for eksempel også uttale seg i en sak om Snåsa.

Men det kunne vel en lokal politiker også ha gjort?

– Ja, men lokalpolitikeren setter den som regel ikke inn i en sammenheng som angår hele landet. Statsministeren kan uttale seg om hva en beslutning har å si vedrørende presedens og kostnader for Norge.

kultur@klassekampen.no

Fredag 15. november 2019
Scenerøyk ved Den Norske Opera & Ballett har gjort 21 orkestermusikere syke. – Omfanget har økt betraktelig i år, sier kommunikasjonssjef.
Torsdag 14. november 2019
Bare en knapp promille av befolkningen har meldt seg på «Hele Norge leser». Anne-Kari Bratten i Spekter, som er samarbeidspartner for kampanjen, har selv valgt å ligge unna.
Onsdag 13. november 2019
Céline Sciammas partnar, filmstjerna Adèle Haenel, har blåse liv i fransk metoo. Saman har dei laga ein film om stormfull erotikk fri frå dominas.
Tirsdag 12. november 2019
Forfatterforbundet har i lengre tid forhandlet med andre forfatter­organisasjoner om millioner fra bibliotekvederlaget. Nå står forhandlingene bom fast.
Mandag 11. november 2019
En tredel av Forfatterforbundets medlemmer gir ut bøkene sine selv. Snart kan de få enklere tilgang til ettertraktede stipendmidler.
Lørdag 9. november 2019
Striden rundt kulturredaktør Eivind Røssaak i 1996–97 handlet egentlig om andre ting enn hva som sto i avisa, mener tidligere Klassekampen- redaktør Paul Bjerke.
Fredag 8. november 2019
Resetts bruk av anonyme skribenter gjør at redaktør Helge Lurås ikke har fått innpass i Norsk Redaktør­forening.
Torsdag 7. november 2019
Av 17 bildekunstnere som tjente over én million kroner i fjor, er bare fire kvinner. Utstillingsaktuelle Ørnulf Opdahl er på andreplass med 6,4 millioner kroner i nettoinntekt.
Onsdag 6. november 2019
Jo Nesbø og Jørn Lier Horst tok store lønnshopp i fjor. Til sammen tjente de 64 millioner kroner. – Vinnerne tar det meste, sier forfatter Mikkel Bugge.
Tirsdag 5. november 2019
Medietilsynet gir Dagbladet Pluss stryk for innholdet, men tar ikke stilling til selskaps­konstruksjonen. – Kan åpne for liknende søknader, sier medieviter.