Mandag 9. september 2019
LITT KVINNER ER NOK: Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved NTNU, mener premisset for debatten om flere kvinner på ex.phil.-pensum er feil. FOTO: ESPEN HALVORSEN BJØRGAN, UNIVERSITETSAVISA
Å få flere kvinner inn på forberedende filosofipensum må ikke være et mål i seg selv, mener forskere:
Vil ikke kjønne filosofien
NTNU-forsker ­forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel. – Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann, sier første­amanuensis Øyvind Eikrem.

utdanning

Forrige uke skrev Klassekampen om den nye ex.phil.-boka «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn». I boka, som er skrevet av ­NTNU-filosofene Dagfinn Døhl Dybvig, Magne Dybvig og Truls Wyller, er det kun seks kvinner i kildelistene – mot 66 menn.

I tillegg blir 33 mannlige filosofer navngitt i kapittel­overskriftene, men ikke en eneste kvinne.

«Det er ikke greit at fordelingen er så skeiv som den er», sa ex.phil.-student Salma Hassan til Klassekampen.

Men ikke alle er enige i dette. Øyvind Eikrem, førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid ved NTNU, er en av dem som reagerer på premisset for argumentasjonen til de som etterspør flere kvinner i ex.phil.-pensum.

Han mener det blir feil å snakke om skeivhet fordi det da blir slik at en fremmed standard om kjønnsbalanse påtvinges filosofifaget. Slike eksterne målestokker bør heller aldri være noe mål i seg selv, mener han.

– Ideen om at noe er skeivt hviler på en forutsetning om at det kan finnes en likevekt. Men hva er det? At man inn­fører et kriterium om at det er a priori [uavhengig av erfaring, red.anm.] riktig med 50 prosent andel av begge kjønn? sier Eikrem.

Fakta

Kvinner i ex.phil.-bok:

• Boka «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn» kom i år ut på Fagbokforlaget.

• En opptelling viser at det er kun seks kvinner nevnt i bokas kildeliste. Til sammenlikning er det 66 menn.

• 33 menn blir nevnt i egne kapitteloverskrifter, men ingen kvinner.

• Boka er grunnbok på ex.phil.-studier og er skrevet av filosofer tilknyttet NTNU.

Under 6 prosent kvinner

For å finne kvinners faktiske bidrag gjennom historien, viser Eikrem til boka «Human Accomplishment: The Pursuit of Excellence in the Arts and Sciences, 800 B.C. to 1950» (2003) av den amerikanske sosiologen Charles Murray. Murray har gjennomgått ulike nasjoners bidrag til menneskets intellektuelle utvikling og har også en kjønnsdimensjon. Både innenfor vitenskap, kunst, musikk og litteratur ligger kvinners bidrag, ifølge Murray, på under 6 prosent.

– Det er vel ubestridt at kvinner har levert viktige bidrag, men skal man snakke om pensum, må man se på enhver sitt substansielle bidrag. Og dette substansielle må argumenteres fram. At kjønn skal være kriteriet i seg selv, kan jeg ikke se, sier Eikrem.

– Men er det ikke viktig at dagens studenter får vite at det har funnes og finnes kvinnelige tenkere?

– Jo, og det gjør de. Mitt hovedpoeng er at kriteriene for inkludering og ekskludering av tenkere ikke kan være basert på et kjønnet premiss. Underrepresentasjonen skyldes blant annet historisk undertrykking, og det kan vi ikke endre på. Skal man fortelle en filosofihistorie til studentene, må den være sann.

– Cowboyfaget filosofi

Eikrem får delvis støtte fra Lars Kolbeinstveit, filosof i tenketanken Civita og fast skribent for det konservative tidsskriftet Minerva.

– Ex. phil-pensumet bør absolutt etterstrebe en stor bredde, men dette bør handle om kvalitet. Det blir et blindspor dersom man skal lage kildelister basert på kjønn, hud­farge og slike kjennetegn.

Han mener en slags bevisst kvotering kan slå tilbake på motivet som «gjerne kan være edelt nok».

– Stiller man større krav til kvinnelig representasjon i pensum, kan man få den effekten at fagligheten til de kvinnene som kommer inn, kan bestrides. Kvotering kan dermed slå tilbake mot selve hensikten.

– Debatten om flere kvinner inn i filosofipensum har gått lenge. Hvorfor tror du kvinne­andelen fremdeles er så lav?

– Dette blir bare synsing fra min side. Vi bør uansett holde diskusjonen om andel kvinnelige ansatte og studenter i dag atskilt fra pensumdiskusjoner. Da jeg studerte filosofi, var det mange gutter som studerte det, mens det på kunsthistorie, som ligger temmelig tett opp til filosofi, gikk nesten bare jenter. Vi kalte filosofi derfor for cowboyfaget, men om det påvirker ex.phil.-pensumet, tviler jeg på.

Forfatter svarer

I forrige ukes artikkel svarte Dagfinn Døhl Dybvig, filosof ved NTNU og en av ex.phil.-bokas forfattere, på kritikken. Han mente at bokas kilde­utvalg kun «avspeiler hvordan filosofihistorien er definert i fagmiljøet og er en videreføring av rådende nasjonal konsensus om hvem som skal være inkludert i pensum og ikke». Han åpnet for at filosofi­faget nå tok en diskusjon om gjeldende kanon (en slags veiledende rettesnor over hvilke verk og aktører innen et fag som er historisk viktigst og av best kvalitet).

En av bokas andre forfattere, Truls Wyller, også han filosof ved NTNU, bekrefter at boka baserer seg på denne konsensusen.

– Rent personlig mener jeg at den kanon som gjelder, «kongerekka» som noen kaller det for, er en god kanon som grovt sett bør bli stående.

Han mener man må se at boka står i en humanistisk tradisjon med opphav i Sokrates og hans prinsipp om den universelle dialog mellom mennesker som likeverdige samtalepartnere.

– I fagmiljøet har det vært en enighet om at sak er viktigere enn bakgrunn. Hva folk sier og hvordan de sier det, er viktigere enn hvilket kjønn eller hvilken etnisk gruppe de kommer fra. I vår tid er det å møtes og ta stilling til om et argument er godt eller dårlig, uavhengig av person, ekstra viktig. Det gjelder både i vitenskap og i offentlig debatt om andre spørsmål, sier han.

– Men akkurat dette vil vel de som etterspør flere kvinner, si seg enige i?

– Jeg antar i grunnen det. Men da blir det problematisk å endre radikalt på prosent­andelen kvinner. Selvfølgelig kan det være kvinner som har blitt oversett, det må vurderes fra tilfelle til tilfelle. Men det kan bli historieforfalskning om man overdriver hvor sterkt kvinner har gjort seg gjeldende, sier Wyller.

torbjornn@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.