Torsdag 5. september 2019
FOLK FLEST: Boris Johnson vil framstille seg selv som folkets mann, i motsetning til resten av det britiske parlamentet. Her snakker han med pasienten Scarlett Gibbons under et besøk ved et sykehus i Truro, sørvest i England. FOTO: PETER NICHOLLS, AP/NTB SCANPIX
• Boris Johnson forbereder brutal valgkamp • Vil kjøre kampanje mot det etablerte
– Folket mot parlamentet
POPULISME: Boris Johnson har tapt flertallet i parlamentet, men står sterkt blant velgerne i et nyvalg.

Brexit

Boris Johnson har alvorlige problemer i parlamentet i Westminster. Tirsdag kveld mistet den britiske stats­ministeren flertallet i nasjonalforsamlingen.

I går mistet han også kontrollen over brexit. Johnsons regjering er dermed i en alvorlig krise, bare fem uker etter at den kom til makta.

Statsministeren har likevel gode kort på hånda. Han jobber nå for nyvalg før utgangen av oktober. Hvis han får til det, står han sterkt når valgkampen begynner. Meningsmålingene viser nemlig at Johnson kan komme godt ut av et valg.

Det blir en svært brutal valgkamp, tror statsvitenskapsprofessor ved Universitet i Kent Mattew Goodwin.

– Det er nesten helt sikkert at det neste valget blir mye mer populistisk enn noe tidligere parlamentsvalg, sier han.

Fakta

Brexit-tidslinja:

• 3. september: Parlamentet trådte sammen etter sommerferien.

• 9.–12. september: Stats­minister Boris Johnson har dronningens samtykke til å suspendere Parlamentet i den andre uka representantene sitter sammen.

• 14. oktober: Trontalen. Dronning Elizabeth holder trontalen der regjeringen presenterer sin politikk for den kommende sesjonen. Parlamentet samles igjen.

• 31. oktober: brexit. Dette er datoen som ble fastsatt etter at utmeldelsen fra EU ble utsatt i våres. Johnson har lovet å forlate EU denne dagen – med eller uten en avtale med EU om veien videre.Kilde: NTB

Står sterkt på målingene

Britiske medier melder at Boris Johnson opprinnelig hadde tenkt å lyse ut nyvalg etter at brexit var gjennomført, 31. oktober i år. Da kunne han stille til valg som statsministeren som fikk brexit til å skje.

Nå kan det hende statsministeren må gå til valg før brexit er gjennomført. Det blir i så fall en valgkamp der Johnson vil gå til angrep på det politiske establishmentet i Storbritannia.

Britiske medier skriver at Boris Johnsons valgkampstrategi blir å gjøre valget til en kamp om «people versus parliament», altså folk mot parlamentet.

Ferske meningsmålinger viser at Boris Johnson har sterk støtte blant velgere som støtter brexit. 62 prosent av velgerne som stemte «leave» i 2016 sier at de stoler på at Boris Johnson vil «fatte de riktige beslutningene i brexit-spørsmålet», ifølge analyseselskapet Yougov.

Målingene viser også at britenes tillit til politikere har falt over tid, og at den generelle tilliten til politikere fra de ulike partiene nå er svært lav.

Dette er utgangspunktet for den Oxford-utdannede statsministerens kampanje mot det etablerte Storbritannia.

Bygger om partiet

Johnsons valgstrategi er i ferd med å endre hele Det konservative partiet. Fra å være delt i brexit-spørsmålet har partiet nå samlet langt flere velgere som er pro-brexit, og mistet velgere som heller vil forbli i EU.

– Johnson omformer Det konservative partiet fundamentalt. Han fjerner representanter som ikke støtter brexit, og velgerne hans har blitt mer arbeiderklasse som bryr seg om innvandringsspørsmål, sier Goodwin.

Boris Johnsons plan er å få velgerne som vil ha brexit til å stemme på Det konservative partiet. På tross av at folkeavstemningen om EU-medlemskap var jevn, fordeler valgkretsene seg svært ujevnt. Befolkningen delte seg nesten på midten, mens det var flertall for brexit i hele 64 prosent av valgkretsene.

Det er disse valgkretsene Boris Johnson nå sikter mot. Mange av dem har tradisjonelt stemt Labour.

– Boris Johnson vil forsøke å samle arbeiderklassevelgere og middelklassevelgere som vil ha brexit. Han må ta en rekke områder fra Labour hvis han skal få flertall, sier Goodwin.

Det konservative partiet har allerede begynt å planlegge en valgkamp rettet mot Labours gamle kjerneområder.

Donorer i Midlands Industrical Council, en gruppe rike forretningsmenn som anses å være den viktigste finansielle støtta for Det konservative partiet, forbereder seg nå på å sprøyte penger inn i Johnsons valgkamp i tradisjonelle Labour-valgkretser i nord.

Ifølge avisa The Telegraph har lobbygruppa allerede sirklet inn 106 seter der slaget vil stå mellom Labour og de konservative.

– Velgere i disse valgkretsene kan forvente seg en oversvømmelse av politisk kommunikasjon rettet mot dem om det kommer til valg snart, sier Martin Baxter til The Telegraph.

Han leder Electoral Calculus, et analysebyrå som jobber med prognoser om britiske parlamentsvalg.

Splittet opposisjon

Boris Johnson har også en annen fordel: Opposisjonen er dypt splittet.

– Remain-tilhengerne er delt på midten mellom Liberal-demokratene og Labour. Dersom opposisjonen ikke klarer å samle seg, blir det svært vanskelig å forhindre at Boris Johnson blir størst, sier Goodwin.

Han understreker at det slett ikke er sikkert at Johnson får en majoritet i parlamentet, men at Det konservative partiet «nesten helt sikkert blir det største partiet».

Utviklingen forsterker en trend som allerede er sterk i Storbritannia, mener forskeren. Skillelinja mellom de som er for og de som er mot EU har allerede vokst seg sterk, og svekket det tradisjonelle skillet mellom venstre og høyre.

– Denne polariseringen kommer trolig til å akselerere, sier Goodwin.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 5. september 2019 kl. 09.52
Fredag 22. november 2019
RADIKAL: Jeremy Corbyn har allerede flyttet Labour mot venstre. Nå går han til angrep på arven fra den konservative statsministeren Margaret Thatcher.
Torsdag 21. november 2019
ANSVAR: Draps­tallet i Bolivia har økt kraftig etter at Evo Morales gikk av. En direkte konsekvens av interimregjeringens politikk, mener forsker.
Onsdag 20. november 2019
KOLONIER: USAs kursendring bidrar til å svekke folkeretten. Midtøstenforskere tror utspillet kan tolkes av Israel som «fritt fram» for bygging av bosettinger.
Tirsdag 19. november 2019
STEILE FRONTER: Hongkong-krisa synes stadig lenger unna en løsning. Demonstranter sier til Klassekampen at de vil fortsette å kjempe mot politiet.
Mandag 18. november 2019
FN ER BEKYMRET: Bolivias nye regjering gir sikkerhetsstyrker rett til å drepe uten straff og truer journalister som driver «oppvigleri».
Lørdag 16. november 2019
IKKE LETT: Boris Johnson skulle kapre en mengde arbeiderklasse­velgere for å sikre flertall for sin plan om brexit. En måned før valget ser det ikke ut til at han har fått det til.
Fredag 15. november 2019
SPENT: Timer etter at en våpenhvile mellom Israel og gruppa Islamsk hellig krig trådte i kraft, kom meldinger om raketter avfyrt fra Gaza. – Våpenhvilen må overholdes, sier Hamas-politiker.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Torsdag 14. november 2019
BRUDD: Bolivias høyreradikale bruker kuppet mot Evo Morales til å sikre både Bibelen og businessinteresser. Urfolksgrupper lover kamp mot makt­overtakelsen.
Onsdag 13. november 2019
FORTSETTER: Hittil har minst 322 demonstranter blitt drept i Irak. Nå ber Washington om nyvalg. – Dagens Irak er USAs verk, sier irakisk aktivist.