Torsdag 5. september 2019
ØNSKER FLERE KVINNER: Studentene Noor Raza (til venstre) og Salma Hassan mener den nye ex.phil.-boka «Tanke og handling» ikke representerer samfunnet de lever i.
• Bare seks kvinner i kildelista til ny ex.phil.-bok • Forfatter lover å få inn Hannah Arendt i andreopplaget
Tenkning uten kvinner
Hilde Vinje
En ex.phil.-bok har en kvinneandel på åtte prosent. – Dette er bare en videre­føring av rådende konsensus i filosofifaget, sier en av forfatterne.

Utdanning

– Det er ikke greit at fordelingen er så skeiv som den er, sier ex.phil.-student Salma Hassan.

Vi møter henne på vei ut av en fullsatt lesesal, med over halvparten kvinnelige studenter, på Blindern i Oslo. Det er tredje uke med undervisning for de ferske studentene, som alle må gjennom det obligatoriske innføringsemnet i filosofi – examen philosophicum.

Den nye læreboka i faget, «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn», har som mål å behandle «de grunnleggende spørsmål innenfor menneskelivet». Likevel har forfatterne Dagfinn Døhl Dybvig, Magne Dybvig og Truls Wyller bare funnet plass til seks kvinner i kildelistene, mot 66 menn.

Både Salma Hassan og medstudent Noor Raza er skeptiske til det mannstunge pensumet og mener det handler det om representasjon.

– Hvorfor kan vi ikke lære om de kvinnene som har banet vei for oss, alle vi kvinner som sitter her i forelesningen i dag? spør Hassan.

Fakta

Kvinner i ex.phil.-bok:

• Boka «Tanke og handling – filosofi, vitenskap og samfunn» kom i år ut på Fagbokforlaget.

• En opptelling viser at det er kun seks kvinner er nevnt i bokas kildeliste. Til sammenlikning er det 66 menn.

• 33 menn blir nevnt i egne kapitteloverskrifter, men ingen kvinner.

• Boka er grunnbok på ex.phil.-studier og er skrevet av Dagfinn Døhl Dybvig, Magne Dybvig og Truls Wyller, alle tilknyttet NTNU.

– Åpen for å skrive om boka

I stikkordsregisteret bakerst i boka er åtte kvinner nevnt, mot 96 menn. Det gir en kvinneandel på 8,3 prosent.

I tillegg blir 33 mannlige filosofer navngitt i innholdsfortegnelsen, og ikke en eneste kvinne.

Dagfinn Døhl Dybvig, en av bokas forfattere, er enig i at kvinneandelen er for lav.

– Pensum avspeiler hvordan filosofihistorien er definert i fagmiljøet og er en videreføring av rådende nasjonal konsensus om hvem som skal være inkludert i pensum og ikke, sier Dybvig.

Den nye læreboka er blitt til i samarbeid med hele ex.phil.-miljøet ved NTNU i Trondheim, forklarer han.

– Det vil ikke være noe problem fra vår side å skrive om flere kvinnelige filosofer, men da må pensum defineres på en ny måte. Ingenting er hogd i stein, og jeg er åpen for å skrive om boka. Men det krever en nasjonal diskusjon, sier Dybvig.

I læreboka «Exphil I» fra 2015, som brukes av Universitetet i Oslo, er kvinneandelen i personregisteret marginalt høyere – 9,4 prosent.

Etterlyser selvrefleksjon

En av dem som tidligere har engasjert seg i å få flere kvinner inn på pensum i filosofihistorie, er Hilde Vinje, stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo og tidligere redaktør for tidsskriftet Salongen. Hun mener tallene i den nye boka ikke er overraskende.

– Dette handler ikke om å inkludere kvinner for å kunne tallfeste at så og så mange kvinner skal med i pensum. Det handler om å kreditere kvinners viktige bidrag i faget filosofi, sier Vinje.

Hun påpeker at flere kvinnelige tenkere fra 1600- tallet og opp til 1900-tallet er blitt «gjenoppdaget» de seinere årene. I tillegg finnes det betydelige kvinnelige filosofer fra vår nære samtid, blant andre Hannah Arendt (1906–75) og Martha Nussbaum (1947–), som med fordel kan studeres nærmere.

– En av bokas forfattere mener tallene bare viser hva som er konsensus i faget?

– Jeg vil heller si at det viser behovet for faglig selvrefleksjon. Filosofifaget handler ikke bare om å overlevere de tenkere man selv ble presentert for, men også om å tenke kritisk gjennom premissene for hvem man overleverer og hvordan.

– Noen må ut

Det er likevel ikke enkelt å endre dette, hevder Dagfinn Døhl Dybvig. Siden ex.phil.-faget er lite, mener han noen må ut for at andre skal kommer inn.

– Når det gjelder den eldre filosofihistorien, blir det vanskelig å omdefinere. Om man skal ta inn kvinner, må noen menn nødvendigvis ut, og da kan viktige sammenhenger i faget gå tapt. For eksempel ville det være vanskelig å diskutere kapitalisme uten å nevne Karl Marx.

Dybvig jobber selv med å få inn den tysk-amerikanske tenkeren Hannah Arendt i andre utgave av boka. Han påpeker også at det brukes plass på holbergpris-vinner Onora O’Neill i kapittelet om Kant. Og at Katarina av Böhmen og Elizabeth Anscombe, en viktig elev av Wittgenstein, er inkludert.

Han mener det imidlertid bør være mulig å få inn flere kvinner i sekundærlitteraturen.

– Skal jeg være proaktiv i debatten, er den letteste løsningen kanskje å få inn flere kvinner i tolkningen av filosofi­historien.

Men å inkludere kvinnelige tenkere som sekundærkilder blir for enkelt, mener Hilde Vinje.

– Man bør ikke slå seg til ro med at filosofihistorien er en kongerekke av menn, for så å gi kvinner plass til å kommentere disse. Kvinnelige tenkere bør også inn i primærlitteraturen, sier Vinje.

Maner til likestilling

Den lave kvinneandelen kan også skyldes at filosofifaget er en mannstung disiplin ved norske universiteter. Det mener Lene Auestad, doktor i filosofi fra Universitetet i Oslo.

– Vekta av tradisjonene er veldig vanskelig å endre, noe jeg synes gjenspeiles i at forfatteren av boka svarer at utvalget «reflekterer en rådende konsensus». Dette har å gjøre med at filosofimiljøet i så stor grad er og har vært dominert av menn som ikke reflekterer over sin egen dominans over faget og fagmiljøet. Derved tillates dette å fortsette, sier Auestad.

Foruten nevnte Hannah Arendt, savner Auestad også tenkerne Judith Butler og Sara Ahmed.

– De har alle bidratt med nyskapende tanker om dagsaktuelle politiske spørsmål.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rebekka Borsch (V) påpeker at universiteter står fritt til å vurdere sitt faglige innhold i studieplaner.

Hun påpeker at både forsk­ning og høyere utdanning trenger et mangfold av impulser fra fagfolk i alle aldre, kjønn og etnisitet.

– Vi bor i verdens mest likestilte land, men det er åpenbart at vi må opprettholde en innsats på dette feltet. Dette er en problemstilling vi ikke kan slippe taket på. Jeg mener at likestillingen er noe som må gjennomsyre alt vi driver med, sier Borsch.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.