Onsdag 4. september 2019
GOD TONE: Antologien «Hjemlandet og andre fortellinger», redigert av kronprinsesse Mette-Marit og forfatter Geir Gulliksen, ble lansert på Aschehoug i går. Forfatterstanden er delt i synet på samarbeid med konge­huset. FOTO: LISE ÅSERUD, NTB SCANPIX
• Over 50 forfattere har deltatt på Mette-Marits «litteraturtog» • Må ikke la seg bruke, advarer Frode Grytten
– Ruller rundt som ei bikkje
Frode Grytten
Kronprinsesse ­Mette-Marit får stadig større plass i norsk bokbransje. – Litteraturen må være frakoplet makt, kongehus og kronprinsesser, sier forfatter Frode Grytten.

Bøker

Hvert år siden 2014 har kronprinsesse Mette-Marit samlet et knippe forfattere og tatt dem med på togtur rundt omkring i landet.

I år valgte hun å bytte ut tog med T-bane, og inviterte til en to dager lang litterær reise fra vest til øst i hovedstaden.

Parallelt med dette har kronprinsessa fått en stadig mer sentral rolle i norsk bokbransje. I 2017 inntok hun posisjonen som ambassadør for norsk litteratur i utlandet, og i forbindelse med høstens bokmesse i Frankfurt, hvor Norge har hovedlandsstatus, vil kronprinsessa delta i flere prosjekter.

Ett av disse prosjektene er boka «Hjemlandet og andre fortellinger», som ble lansert av forlaget Aschehoug i går.

Sammen med forfatter og forlegger Geir Gulliksen har kronprinsessa invitert 12 forfattere til å skrive om hva det vil si å være norsk i dag – blant dem kjente navn som Karl Ove Knausgård, Dag Solstad, Helga Flatland og Vigdis Hjorth.

Fakta

Kongehuset og bokbransjen:

• Litteratur er et av kronprinsesse Mette-Marits fokusområder.

• Siden 2014 har hun lagt ut på en litterær togreise hvert år. 51 forfattere og litteraturkritikere har deltatt på arrangementene.

• I 2017 fikk kronprinsessa rollen som ambassadør for norsk litteratur i utlandet.

• Sammen med Geir Gulliksen er hun redaktør for antologien «Hjemlandet og andre fortellinger», som ble utgitt på Aschehoug forlag i går.

– Litteraturen må være fri

Forfatter Frode Grytten er ikke imponert over hvordan bokbransjen «logrer» for et kongehus som han mener er bygget på makt og privilegier.

– De som har rollene i det norske kongehuset, virker som bra folk. Men problemene med makt og privilegier forplanter seg når de går inn på andre felt enn snor­klipping og vinking fra balkong, sier han til Klassekampen.

Grytten tviler ikke på at alle som er involvert i bokprosjektet, har gode intensjoner, men han understreker at litteraturen må få være fri, rebelsk og anti-autoritær.

– Derfor må den være frakoplet makt, kongehus og kronprinsesser, sier han.

– Faren er at dette ender med promotering av en institusjon som et moderne land må kvitte seg med. Bokbransjen og litteraturfeltet kan ikke la seg bruke slik, og bare rulle rundt som ei bikkje under lysekronene fordi noen kongelige leser romaner, sier Grytten.

Heller ikke forfatter Jens M. Johansson har noe særlig til overs for tette bånd mellom litteraturen og kongehuset.

– Jeg tror monarkiet appellerer til en side hos forfattere som vi helst ikke skal dyrke, men prøve å holde nede. Det er en pompøsitet som ligger latent i dette yrket. Av og til ser jeg gode kolleger som begynner å skrive svulstige leserbrev for eller mot plasseringen av en fontene i byen der de bor. Sånne «lytt til meg jeg er forfatter»-ting. Da er veien kort til monarkiet, sier Johansson og legger til:

– Og så er det jo det bunn­løse behovet for anerkjennelse, som vi kanskje kan føle at det trengs et helt kongehus for å fylle.

Selv er Johansson motstander av monarkiet, og «forsøker å opptre i tråd med det».

– Mer til gagn enn til skade

Forfatterkollega og selv­erklært republikaner Jan Kjærstad har ikke like store betenkeligheter med det stadig tettere samarbeidet mellom bokbransje og kongehus.

Selv om han mener det er på sin plass å stille spørsmål ved samarbeidsprosjektene, mener han at kronprinsessa har vært mer til gagn enn til skade for norsk litteratur.

– De siste årene har hun vist fram et bredt utvalg av forfattere. Jeg synes kronprinsessas litterære bedømmelsesevne har vært imponerende, sier Kjærstad.

Han har selv ikke bidratt til boktoget eller den nye antologien, men i 2014 var han en av 29 spesielt utvalgte norske forfattere og bransjefolk som fikk komme på middag og litterær aften hos kronprinsparet på Skaugum.

– Jeg vurderte invitasjonen nøye, men endte opp med å gå. Det handlet mest om at jeg var nysgjerrig på det litterære prosjektet kronprinsessa skulle i gang med, sier han.

Ville du ha takket ja til å være med i antologien som lanseres nå?

– Ja, om det var praktisk mulig, så ville jeg gjerne bidratt.

Selv om du er republikaner?

– Ja, jeg tror uansett ikke at Mette-Marit er ute i dette ærend for å verve monarkister. Dessuten skjønner folk flest at forfatterne som er med i antologien eller på boktoget, ikke er med for å støtte kongehuset som institusjon, men fordi de ønsker å formidle litteratur, sier Kjærstad.

Han mener at kronprinsessa er en oppriktig og troverdig formidler av litteratur, og trekker fram at hun har valgt å samarbeide med flere sterke personligheter.

– Ole Robert Sunde er ikke kjent for å være en som kryper for makta, og Dag Solstad er vel heller ikke akkurat en logrende puddel.

Foreslår jobbskifte

Det er den renommerte Forlaget Oktober-forleggeren og Aschehoug-forfatteren Geir Gulliksen som har vært medredaktør på antologien «Hjemlandet». Han møter kritikken fra Frode Grytten med å poengtere at kronprinsesse Mette-Marit er en god leser.

– Det er ikke så mange gode lesere i verden, så mitt langsiktige mål er å få henne til bytte jobb. Og hvis jeg må logre litt under lysekronene for å få til det, så er det helt fint, sier Gulliksen i sin korte kommentar.

Klassekampen har også forsøkt å få en kommentar fra Det norske kongehuset, men assisterende kommunikasjonssjef ved Slottet, Sven Gj. Gjeruldsen, skriver i en e-post at de ikke har noen kommentar til uttalelsene.

kultur@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.
Onsdag 18. september 2019
Motstanderne av fotografihus på Sukkerbiten jubler over valgresultatet i Oslo. – Nå blir det ikke noe av det planlagte Fotografihuset, hevder ­styreleder Sverre Jervell i Sukker­bitens venner.
Tirsdag 17. september 2019
Skoleforsker Marte Blikstad-Balas mener lærerne må gi plass til romanen i klasserommet. – Den kognitive utholdenheten går ned når man bare leser korte tekster, sier hun.
Mandag 16. september 2019
Forfatter Bjørn Sortland er bekymret for norske barns mentale kondis. – Å lese i et kvarter er blitt «helt Himalaya», sier han.
Lørdag 14. september 2019
Petter Stordalens 190.000 Instagram-følgere har flere ganger sett ham posere med bøker fra Straw­berry-forlagene. Dette kan være ulovlig reklame, ifølge Forbruker­tilsynet.
Fredag 13. september 2019
Dagens Næringsliv og Morgenbladet kutter til sammen 38 millioner kroner for å bli mer digitale. – Vil gå utover kvaliteten, sier medieforsker.
Torsdag 12. september 2019
Styreleder Amund Djuve har gitt Morgenbladets redaktør en klar bestilling: driftsmarginen må opp på ti prosent. Denne uka startet nedbemanningene i ukeavisa.
Onsdag 11. september 2019
NTNU sliter med å få opp kvinneandelen ved filosofisk institutt. – Forsterker en trend hvor menn underviser menn om menn, sier student.