Tirsdag 3. september 2019
FRAMGANG: Høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) fikk 27,5 prosent av stemmene i Sachsen. Her fra AfDs toppkandidat Jörg Urbans valgkamp i Sachsen i august. FOTO: MARKUS SCHREIBER, AP/NTB SCANPIX
• Alternativ for Tyskland fosser fram • Die Linke nær halvert • Sosialdemokratisk bunnivå
Befester øst-vest-skillet
DELT: Splittelsen mellom øst og vest har gitt Alternativ for Tyskland (AfD) medvind i søndagens delstatsvalg, mener eksperter.

TYSKLAND

Det gikk et lettelsens sukk gjennom kommentariatet og de tradisjonelle partiene i Tyskland da resultatene fra delstatsvalgene i Sachsen og Brandenburg ble klart søndag kveld. Høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) ble ikke det største partiet i noen av de to av delstatene, slik mange hadde fryktet.

I Brandenburg ligger det nå an til at delstatens regjeringskoalisjon mellom sosialdemokratene SPD og venstrepartiet Die Linke må utvides med De Grønne for å få på plass et styringsflertall. Også i Sachsen tror politiske kommentatorer at De Grønne vil inviteres inn i «storkoalisjonen» til kristenkonservative CDU og sosialdemokratene.

– Vi har gjort det. Dette er en melding fra Sachsen: det vennlige Sachsen har seiret, sa sittende ministerpresident i Sachsen, CDU-politikeren Michael Kretschmer på valgnatta.

Fakta

Delstatsvalg i Sachsen og Brandenburg:

• Søndag var det valg i de østtyske delstatene Sachsen og Brandenburg.

• Det var på forhånd ventet at det høyreradikale partiet Alternativ for Tyskland (AfD) kom til å gjøre et brakvalg. Partiet ble nest største parti i begge delstatene.

• AfD får likevel ikke makt, siden samtlige andre tyske partier avviser å samarbeide med dem.

• Ingen av de regjerende koalisjonene fikk flertall og må dermed utvide til større koalisjoner for å holde på makta i delstatene.

Topp- og bunnrekorder

Men for de tradisjonelt største partiene er alt langt ifra rosenrødt. Siden forrige delstatsvalg i 2014 har CDU gått 7,3 prosent tilbake i Sachsen. Sosialdemokratene i SPD mistet 4,7 prosentpoeng oppslutning, og ender med partiets dårligste resultat i et delstatsvalg med 7,7 prosent av stemmene.

AfD oppnådde på sin side et rekordresultat i Sachsen med 27,5 prosent, en framgang på hele 17,8 prosentpoeng siden 2014.

Men Tyskland-kjenner Karsten Aase-Nilsen, skribent og blogger bak bloggen «Tysktime», mener det er verdt å nyansere betydningen av tallene fordi svært mye har skjedd i tysk politikk siden forrige delstatsvalg i Sachsen og Brandenburg for fem år siden.

– Det er litt meningsløst å sammenlikne søndagens valgresultater med valgene i 2014. AfD opplevde et voldsomt sprang i 2015, og det gir derfor mest mening å se på snittet av meningsmålingene fra den gang og fram til i dag. Om man ser på Sachsen, som hele veien har vært AfDs «stronghold», har partiet de siste årene stort sett hatt en oppslutning på mellom 24 og 25 prosent.

– Men 27,5 prosent er veldig mye?

– Ja, det er det. Men det er ikke noe sjokk for velgerne i Sachsen, for folk har vendt seg til at AfD har ligget på opp mot 25 prosent, sier Aase-Nilsen.

– Oversett og forbigått

Aase-Nilsen kaller søndagenes delstatsvalg for «mobiliseringsvalg» for og imot AfD. I innspurten kan SPD og CDU ha tjent på det, og hentet seg litt inn.

– I Brandenburg samlet velgerne seg rundt SPD og i Sachsen rundt CDU, i en mobilisering for å forhindre at AfD ble størst, sier han.

Flere politiske kommentatorer peker på at skillet mellom øst og vest fremdeles er viktig i tysk politikk.

Dette bekrefter statsviter og Tyskland-ekspert Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité.

– Disse delstatsvalgene viser umiddelbart at det østlige og det vestlige Tyskland stemmer svært ulikt, 30 år etter murens fall.

I en meningsmåling utført for nyhetsprogrammet Tagesschau på allmennkringkastingen ARD, sier flertallet av alle velgerne i Sachsen at de føler seg som «annenrangs borgere» sammenliknet med dem som bor i vest. For AfD-velgerne i Sachsen er tallet hele 78 prosent.

Bundt mener høyreradikale AfD for mange velgere først og fremst er et protestparti – en rolle de har overtatt av venstrepartiet Die Linke, som tradisjonelt har stått sterkt i øst.

– Det er jo nesten uforståelig at så mange stemmer på AfD, et parti som hopper glatt over Tysklands mørke fortid.

– Men jeg tror ikke 27,5 prosent av velgerne i Sachsen og 23,5 prosent i Brandenburg er høyreradikale. Jeg tror det handler mer om følelsen av at man henger etter, ikke blir hørt. Folk er endringstrøtte og dermed også trøtte på innvandring og den omstillingen det krever. Mange østtyskere føler seg fremmedgjorte i et forent Tyskland hvor den østlige borgeren i veldig liten grad er representert i landets elite, sier Bundt.

Venstreparti mistet bastion

Hun peker på at den sosiale mobiliteten i øst er svært lav, og at et overveldende flertall av høythengende poster i den nasjonale politikken, militæret, næringslivet og embetsverket domineres av vesttyskere. Da hjelper det lite at Angela Merkel er østtysk.

– Hun anses som en del av den vesttyske eliten, sier Bundt.

Mye oppmerksomhet er blitt viet nedgangen til de dominerende partiene CDU og SPD, men det er et annet parti som går kraftigst tilbake: Die Linke. Venstrepartiet, som lenge har hatt en status som et slags folkeparti i øst, ble nesten halvert i begge delstatsvalgene på søndag.

I Sachsen gikk Die Linke 8,5 prosentpoeng tilbake, og endte med 10,4 prosent oppslutning. I Brandenburg fikk partiet et resultat på 10,7 prosent, som tilsvarer en tilbakegang på 7,9 prosentpoeng.

Nettstedet Politico beskriver tilbakegangen som en kollaps, og mener AfD har stukket av med protestvelgere som tidligere stemte rødt.

– De er fremdeles relativt sterke. Men det er riktig at statusen de hadde som et slags folkeparti øst, på en måte er over, sier Karsten Aase-Nilsen om Die Linke.

Nå begynner tøffe forhandlinger. I Sachsen kan man ende med en delstatsregjering der SPD og CDU fortsetter i koalisjon sammen med De Grønne.

I Brandenburg ligger venstresida an til å danne en koalisjonsregjering med knapt flertall. I forkant av valget sa sittende ministerpresident i Brandenburg Dietmar Woidke (SPD) at AfDs framgang «gjorde ham bekymret». Men under SPDs valgvake på søndag beskrev Woidke valgdagsmålingen som «et veldig godt resultat» for SPD.

– I kjølvannet av valgdagen kan man lese at de tradisjonelt største partiene, SPD og CDU, puster lettet ut. Men kan de egentlig puste lettet ut etter slike resultater?

– De er kommet bedre ut av det enn de fryktet. De har fått seg en blåveis, men de er ikke slått helt ut, sier Kate Hansen Bundt til Klassekampen.

yngvildt@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Torsdag 19. september 2019
HJELP: Høyreekstreme Avigdor Liebermann sitter med de beste kortene i den fastlåste regjeringskabalen i Israel.
Onsdag 18. september 2019
DUO: Donald Trump støtter diktatorvennen Muhammed bin-Salman. Hvorfor er USA Saudi-­Arabias forsvarer?
Tirsdag 17. september 2019
OLJE-STRID: Hvem angrep oljeanlegget i Saudi-Arabia? Eskaleringen mellom USA og Iran «kan ende i direkte konflikt», sier Iran-analytiker.
Mandag 16. september 2019
MOTMAKT: Høstens store stridstema i Frankrike blir president Macrons ­pensjonsreform. Nå mobiliserer fag­foreningene til storstreik.
Lørdag 14. september 2019
I FRONT: Den arabiske våren startet i Tunisia i 2011. I høst skal de velge ny president og nytt parlament.
Fredag 13. september 2019
LIDER: India annullerte forrige måned selvstyret i indisk-kontrollerte Kashmir. Provinsen er hermetisk lukket. – Mitt folk lider, forfølges og tortureres, sier kasjmirsk aktivist.
Torsdag 12. september 2019
BØDDEL BORTE: Blodtørste John Bolton forsvant ut av Det hvite hus. Dermed kan krigspresset på Donald Trump ha lettet.
Onsdag 11. september 2019
TØFF JOBB: Boris Johnsons nederlag i parlamentet betyr ikke at han taper på lengre sikt. Labour får en tøff jobb i et nyvalg, mener eksperter.