Tirsdag 3. september 2019
EKSTRAVAGANT: Tidsskriftet Vagant og redaktør Audun Lindholm betaler kritikere etter vedtatte minstesatser. Det er det ikke mange andre som gjør. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN
Det er bedre å legge ned tidsskriftet, enn at de som skriver i dem blir syke av dårlige vilkår, mener redaktør:
Etterlyser betalingsvilje
Erle Marie Sørheim FOTO: ASBJØRN SVARSTAD
Kulturrådet krever at norske tidsskrifter skal begynne å betale etter vedtatte minstesatser. Det er de langt fra å gjøre i dag.

tidsskrift

– Kritikerne er våre kolleger, og vi vil heller legge ned bladet enn å bidra til fortsatt sultefôring, sier Audun Lindholm, ansvarlig redaktør i tidsskriftet Vagant.

Vagant var tidligere eid av forlaget Cappelen Damm, men er nå frittstående.

Lindholm forteller at Vagant likevel konsekvent betaler etter satsene fra Norsk faglitterær forfatterforening og Norsk Kritikerlag.

– Dette startet vi med da Vagant ble et selvstendig tidsskrift uten tilknytning til et stort forlag. Tidligere var det helt uaktuelt å honorere så mye. Siden 2017 har vi oppjustert honorarene hver gang Kritikerlaget har hevet sine veiledende satser, sier Lindholm.

Flere forlagseide tidsskrifter har en lang vei å gå for å møte minstesatsene, viser tall Klassekampen har fått tilgang til.

Fakta

Dette betaler tidsskriftene:

Kritikerlaget opererer med veiledende minstesatser på 4900 kroner for anmeldelser/kommentarer og 10.550 kroner for essay. I realiteten betaler de fleste forlagseide tidsskrifter langt mindre, oppgir de selv.

• Samtiden (Aschehoug): Mellom 4000 og 6000 kroner for bokessay.

• Vinduet (Gyldendal): 4500 kroner for anmeldelser, mellom 6000 og 12.000 for essay.

• Syn og segn (Samlaget): Fra «ingenting» til mellom 3000 og 5000 kroner for artikler/essay.

• Bokvennen litterær avis (Solum Bokvennen): Omkring 2500 kroner for anmeldelser, 5000 for essay.

• Nytt Norsk Tidsskrift (Universitetsforlaget): Mellom 10.000 og 12.000 kroner for bestilte bokessay på 30.000 tegn. Ellers skriver bidragsyterne gratis. Mange av bidragsyterne er ansatt i universitets- og høyskole­sektoren og får publiserings­poeng for å skrive i tidsskriftet.

Frustrerende for frilansere

– Det er frustrerende å være frilanser og oppleve at det ikke er betalingsvilje for jobben vi gjør, sier forfatter og journalist Erle Marie Sørheim på telefon fra Berlin.

Kulturrådet har nettopp endret innretningen på støtteordningen for norske tidsskrifter, og med den nye ordningen stilles det i tillegg helt nye krav til tidsskrifter som søker om støtte.

Det heter blant annet at i søknaden «skal det framgå at tilskuddsmottager vil honorere kvalifiserte fagpersoner etter gjeldende minstesatser og vederlagsordninger».

Mange av de norske kulturtidsskriftene vil måtte ta utgangspunkt i honorarsatsene til Norsk Kritikerlag, som blant annet opererer med en minstesats på 4900 kroner for standard kritikk og kommentartekster.

Et essay skal ifølge Kritikerlagets satser honoreres med 10.550 kroner.

Et stykke unna minstesats

Klassekampen har bedt de forlagseide tidsskriftene som mottar støtte fra Kulturrådet, oppgi hvordan de honorerer sine bidragsytere for anmeldelser og essays.

Tallene viser at mange av tidsskriftene ligger et godt stykke unna minstesatsene til Norsk Kritikerlag.

Litteraturtidsskriftet Bok­vennen litterær avis (Bla) er blant dem som har lagt seg på et beskjedent nivå. De betaler 2500 kroner for en anmeldelse og 5000 kroner for et essay.

Det tradisjonsrike nynorsk-tidsskriftet Syn og segn trykker ikke anmeldelser, men de åpner heller ikke portemoneen i utide. Redaktør Knut Aastad Bråten oppgir at de betaler alt fra ingenting til mellom 3000 og 5000 kroner per tekst. Bråten beklager at tidsskriftets honorarsatser er dårlige, og viser blant annet til at utgiftene til trykking og distribusjon stadig øker og dermed er med på å spise opp honorarene til skribentene.

Honorarene til litteraturtidsskriftet Vinduet, som eies av forlaget Gyldendal, ligger nærmest minstesatsene til Norsk Kritikerlag av de forlagseide tidsskriftene. De betaler 4500 kroner for en anmeldelse og mellom 6000 og 12.000 kroner for et essay.

– Tar ansvar

Skribent Erle Marie Sørheim har i flere år livnært seg som frilanser, og hun har skrevet for en rekke norske tidsskrifter og aviser. Sørheim mener Kulturrådet, med sine nye krav, nå tar ansvar for frilansernes økonomi.

– Enkelte ganger føler jeg at vi som er frilansere, blir ansett som hobbyskribenter og at vi lever og ånder for å få navnet vårt på trykk, sier Sørheim, som understreker at hun uttaler seg på generelt grunnlag.

– Det er nok også grunnen til at det er mange skammelig dårlige honorarer der ute, men det kan jo ikke være underbetalte frilansere som skal sørge for at tidsskriftene går rundt.

Sørheim mener at de forlagseide tidsskriftene har et ekstra ansvar når det gjelder å betale sine bidragsytere.

– Det bør være en selvfølge at de honorerer i tråd med de vedtatte minstesatsene, sier hun.

Et dilemma?

Det allmennkulturelle tidsskriftet Samtiden, som er eid av forlaget Aschehoug, har valgt å legge seg på en forsiktig linje når det gjelder å honorere sine bidragsytere. Tidsskriftet trykker sjelden anmeldelser, men redaktør Christian Kjelstrup oppgir at de som regel betaler mellom 4000 og 6000 kroner for et bokessay – avhengig av lengde.

– Alle tidsskriftredaktører jeg vet om, vil betale bidragsyterne skikkelig. Men de fleste tidsskriftene har trang økonomi. Det er dilemmaet, sier Kjelstrup.

– Kan man ikke forvente at et tidsskrift som Samtiden, eid av Aschehoug, betaler i tråd med minstesatsene til Norsk Kritikerlag?

– Nei, ikke nødvendigvis. Samtiden isolert drives med underskudd, til tross for et ikke ubetydelig bidrag fra Aschehoug. Vi ønsker å honorere skribenter best mulig. For å få til det, er det på tide at tidsskriftene subsidieres på lik linje med andre tekstsjangrer i dag, sier Kjelstrup.

– Utnytter venners velvilje

Vagant-redaktør Audun Lindholm forteller at han etter 14 år i tidsskriftet, hvorav 12 år har vært som ansvarlig redaktør, har sett på nært hold hvordan mange blir syke av elendige arbeidsvilkår.

– Frilanskritikerne lever under prekære arbeidsforhold. Honorarene man i mange år er blitt tilbudt, er uverdige – og de er en skamplett på den norske litterære institusjonen. Arbeidet som tidsskrifts­redaktør, slik det er blitt praktisert i mange år, går fra et økonomisk synspunkt ut på å utnytte venners velvilje.

Slik kan man ikke holde på i lengden, slår Lindholm fast.

– Etter at vi løsrev oss og begynte å følge interesseorganisasjonenes satser, har selv jeg avslått alle tilbud om å skrive for under anbefalte satser for tidsskrifter eid av rike forlag. Det oppfordrer jeg også alle andre kritikere å gjøre.

dageivindl@klassekampen.no

Lørdag 21. september 2019
• Det har vært en spesiell uke for Klassekampen. Mens stormene raser om digitalstrategier og sluttpakker i Morgenbladet og Dagens Næringsliv, har vi i roligere former passert en nesten mytisk grense for avisa. Da mediehusenes opplagstall ble...
Lørdag 21. september 2019
FORNØYD: Årets valg har vært en gamechanger for kampen mot profitt i velferd, sier Fagforbundets Mette Nord. Nå vil hun at staten skal brukes mer aktivt for et grønt skifte.
Lørdag 21. september 2019
VALG: PLO-leder Saeb Erekat mener at et palestinsk valg vil åpne nye dører.
Lørdag 21. september 2019
«Hele Norge leser» er en av de største satsingene i Bok­året 2019. Nå får prosjektet slakt. – Vitner om bokbransjens svake selvtillit, sier kulturredaktør Arne Borge i Vårt Land.
Lørdag 21. september 2019
Leik: Ravatns nye roman veks seg større enn sin eigen krimintrige.
Fredag 20. september 2019
HALVVEIS: President Macron legger om kursen. Nå skal han snakke om innvandring og sekularisme for å vinne høyresidevelgere i 2022.
Fredag 20. september 2019
DN-ansatte må belage seg på å flytte inn i medie­husets nye «bokser», men får ikke få vite hva det innebærer før sluttpakkevinduet lukkes. Ansatte er særlig bekymret for at lørdagsmagasinet blir pulverisert.
Fredag 20. september 2019
UTÅLMODIG: USAs ambassadør har møtt representanter fra utenrikskomiteen med klar beskjed: Norge må bruke mer penger på Forsvaret, eller risikere å stå alene.
Fredag 20. september 2019
• Den siste uka har det stormet rundt Venstre-politiker Abid Raja, etter at han anklaget Fremskrittsparti-leder Siv Jensens bruk av ordet snikislamisering for «brun skremselspropaganda». Bakgrunnen for Rajas utblåsing var Siv Jensens kronikk...
Torsdag 19. september 2019
Lydbøkene har inntatt skolen. Forsker Bjarte Reidar Furnes mener lærerne først og fremst må legge til rette for at elevene leser papir­bøker.